Verden

Dette venter barna til den IS-siktede kvinnen i Norge

Et stort apparat er aktivert for å ta imot de to små barna som kommer fra Al-hol-leiren i Syria.

Her passerer den norske kvinnen og hennes to barn grensen fra Syria til Irak ved 14.40-tiden norsk tid onsdag. Foto: Privat

  • Christina Pletten
    kommentator

Hjelpeapparatet står klart til å ta imot de to små barna som natt til lørdag kom til Norge fra Al-hol-leiren i Syria sammen med sin mor. Det sier psykologspesialist Lars Lyster, som har bidratt til å utvikle en strategi for ivaretagelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier.

– Det vi ser på barna som allerede er returnert til Norge og andre europeiske land, er at dette er barn som har levd i høyt stress over tid, sier Lyster.

– Det kan føre til angst, hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, tilknytningsvansker, posttraumatisk stress og andre psykiske lidelser. I tillegg kan det være fysiske utfordringer som følge av under- eller feilernæring, sier han.

Les også

Den IS-siktede kvinnen pågrepet av PST på Gardermoen i natt

Utenriksministeren: Sønnen er «antatt alvorlig syk»

Kvinnen som nå returnerer til Norge, har en sønn på fem år og en datter på tre. Begge barna skal være syke, ifølge den 29-årige morens egne opplysninger. Sønnen på fem er «antatt alvorlig syk», ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Ifølge NRK ankom den terrorsiktede kvinnen og barna like etter kl. 01.30 Ullevål sykehus i Oslo. Ambulansen ble fulgt av en bil fra PST.

Ambulansen kjørte opp ved sideinngangen til Barneavdelingen. Der ble et av barna båret inn, skriver NRK.

Det er først og fremst hensynet til den syke sønnen som gjør at norske myndigheter har hentet dem hjem. Gutten har cystisk fibrose, ifølge en syrisk lege som skal ha undersøkt ham.

Les også

Her kan IS-kvinnene og barna deres bo

PST: Moren vil bli pågrepet

– Det er viktig at folk får vite at vi tar kontroll over moren idet hun ankommer Norge. Men det er påtalemyndighetens beslutning, sa justisminister Jøran Kallmyr til VG onsdag ettermiddag.

Den 29 år gamle kvinnen er siktet for deltagelse i en terrororganisasjon, men nekter selv for å støtte IS og deres ideologi.

Det oppholder seg rundt 7000 barn i Al-hol-leiren, ifølge internasjonale organisasjoner. Det siste året har rundt 340 av dem dødd, ifølge organisasjonen International Rescue Commission. I underkant av en tredjedel av dødsfallene har funnet sted i «annekset», området i leiren der kvinnelige fremmedkrigere og deres barn blir holdt i varetekt.

  • Møt IS-enken som ikke vil hjem til Norge:
Les også

Frp tar dissens i regjeringen – uenig i at IS-kvinne hentes hjem

Kan få tilbake omsorgen

Europeiske land har variert sterkt i hvordan de har behandlet kvinnene og barna som returnerer til hjemlandet. Noen steder blir barna skilt fra sin mor allerede på flyplassen, sier Lyster, mens andre land tar i bruk en gradvis separasjon selv om mor skal straffeforfølges.

– Disse barna har vært i ekstreme omgivelser i Al-hol leiren med sine mødre som eneste omsorgspunkt. Hva vil det bety dersom moren blir arrestert og fjernet umiddelbart på flyplassen?

– Her må vi dra parallellen til det vanlige norske samfunnet, der barn også separeres fra moren dersom moren har begått kriminelle handlinger. Vi må ha et system som ivaretar det aspektet, men at det er en stressfaktor for et barn, det vil vel alle forstå.

– Hva ligger i deres anbefalinger?

– Våre anbefalinger er å tenke på barnets beste i denne prosessen. Vi har et lovverk som tilsier at mødrene, hvis de er dømt, skal straffeforfølges. Internasjonal erfaring viser at de ikke nødvendigvis mister retten til sine barn etter soning. Vi jobber ut fra et perspektiv om at barna etter mors soning høyst sannsynlig blir returnert til sin mor.

Justisminister Jøran Kallmyr sier kvinnen skal pågripes ved ankomst til Norge. Foto: Morten Uglum

Barnevernet har hovedrolle

Norge har tidligere hentet fem foreldreløse barn fra leiren, men har ikke erfaring med mødre som skal straffeforfølges, som kommer med barn. Lyster sier at «de potensielle hjelperne som kan være aktuelle, er aktivert».

– I Norge har vi vært opptatt av å bruke det systemet vi allerede har, i stedet for å skape eller utvikle spesialtjenester, forklarer Lyster.

Les også

Alt var klart for å hente ut barna fra IS-leiren. Da svenske myndigheter kom, var de forsvunnet.

Barna skal integreres i sitt lokalmiljø, og det er lagt opp til et bredt samarbeid mellom førstelinjetjeneste, skole og lokalt barnevern.

– Slik får de en forutsigbar og systematisk hjelp. Innledningsvis vil det være en somatisk utredning etterfulgt av en psykologisk og omsorgsmessig kartlegging, sier Lyster, som er tilknyttet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst (RVTS Øst).

– Barna vil være knyttet til en kommune, og her vil barnevernstjenesten spille en sentral rolle, sier Lyster.

Forskjellig fra land til land

Selv om europeiske land har utvekslet erfaringer og strategier, er det stor forskjell på hvordan landene håndterer IS-kvinnene og deres barn. Lyster har deltatt på internasjonale møter i regi av EU på vegne av Norge, der barnas situasjon var hovedtema.

– Den store forskjellen er hvordan man tenker når det gjelder straffeforfølgelse for mødre som returnerer. Bare fra Sverige til Norge er det stor forskjell. I Sverige straffeforfølges mødrene i liten grad, mens vi har et annet lovverk, sier Lyster.

I noen land blir mødre og barn separert allerede på flyplassen. Andre steder har de en svært annerledes tilnærming. Psykologen var nylig i Kosovo og så hvordan de hadde gjort det der.

– Det er et lite land, men de har gjort et stort uttak og hentet hjem 70–80 stykker, mødre og barn. De hadde en 72-timersplan ved ankomst, der mødrene og barna bodde på et gitt sted sammen med behandlerne.

Nederland har lagt omfattende planer for sitt mottak, og har som mål at barna skal plasseres i utvidet biologisk familie så langt som det er mulig. Frankrike, på den annen side, vurderer risiko annerledes. De plasserer barna hos fosterfamilier som er helt uten tilknytning til mødrene, sier Lyster.

Komplisert operasjon

Kvinnen og de to barna ble fraktet over grensen mellom Syria og Irak tirsdag. Kort tid etter bekreftet utenriksministeren at de hadde fått fraktet de tre ut.

Hun la senere til at det hadde vært en svært komplisert operasjon som krevde mye planlegging. Uttransporteringen skjedde etter at representanter for Norge forhandlet med lokale myndigheter i Syria. Det bekreftes fra flere hold, deriblant Abdulkarim Omar, som er sjef for utenrikssaker i den kurdiskkontrollerte delen av Syria.

  1. Les også

    Alt var klart for å hente ut barna fra IS-leiren. Da svenske myndigheter kom, var de forsvunnet.

  2. Les også

    Tyrkia sa de bare skulle drepe terrorister. Sara (8) lekte i hagen da granaten traff.

Les mer om

  1. Striden om retur av IS-siktet kvinne
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Barn
  4. Syria
  5. IS

Striden om retur av IS-siktet kvinne

  1. VERDEN

    Svensk kvinne flyktet fra IS-leir i Syria – Utenlandske IS-kvinner betaler opp mot en million for å rømme

  2. VERDEN

    Vil sende hjemmearbeidende IS-kvinner på «rehabilitering»

  3. NORGE

    Vurderer å sende barn av IS-kvinner hjem alene

  4. VERDEN

    18 barn av nordiske IS-foreldre er hentet hjem. Kun Norge har latt foreldre bli med.

  5. VERDEN

    Eksperter advarer: – Større terrorfare ved å ikke hente hjem barn og mødre fra IS

  6. POLITIKK

    Forsvarer nekter innsyn i femåringens helsetilstand