Verden

FN: 10.000 drept i Syria på én måned

70.000 mennesker er drept i Syria-konflikten, anslår FN. Mens medieoppmerksomheten her hjemme avtar er krigen inne i en av sine aller blodigste faser.

Her begraver en mann sin fire dager gamle sønn utenfor Aleppo. Babyen ble født med pustevansker på søndag, og på grunn av manglende medisinsk personell i det krigsherjede landet fikk gutten hjelp for sent. FN anslår at totalt 70.000 mennesker har mistet livet i borgerkrigen.
  • Helle Skjervold
    Helle Skjervold
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Tallene fra borgerkrigen i Syria er massive. Drapene er så mange at de blir til statistikk, og mennesker på flukt telles i bolker.

  • På litt over én måned er nesten 10.000 mennesker drept, ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay.
  • Over 750.000 syrere har flyktet til nabolandene siden konflikten startet.
  • 5000 syrere flykter nå hver eneste dag over grensene til nabolandene.
  • 2.5 millioner mennesker anslås å være internt fordrevne.
  • I januar økte antallet flyktninger med 25 prosent.
    Er Syria-borgerkrigen likevel «glemt»? Ja, mener Redd Barna, som like før jul trakk frem krigen som en av verdens oversette kriser. Seniorrådgiver Kristin Ingebrigtsen utdyper hvorfor:

— Den brutaliteten og volden som skjer hver dag i Syria, omfanget og intensiteten av det er helt vanvittig. Alvorlighetsgraden av dette gjenspeiles ikke i den mobiliseringen vi har klart å få til, sier hun.

Langvarig konflikt

To år har gått siden den arabiske våren satte regionen i bevegelse, og opprøret mot president Bashar al-Assad startet. Og i Syria fortsetter kampene, dag inn og dag ut, mens al-Assads regime klorer seg fast.

Les også

"Teltene var så overfylte at menn sov ute i gjørme og kulde"

Daglig kommer det meldinger om kamphandlinger og nye bombeangrep i Syria, som til forveksling ligner nyheten fra dagen før. 21 drept i en eksplosjon. Opprørerne har tatt kontrollen over en flyplass. Nye eksplosjoner.

Gjør dette at vi ikke klarer å «ta inn» hvor mange som drepes hver dag?

Selv om FN estimerer at drapstallene har steget med 10.000 på én måned omtaler norske medier konflikten mindre enn før.

— Dekningen når et slags metningspunkt der man ikke helt klarer å ta ting inn over seg, sier journalistikkprofessor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo.

— Det har nok noe med avstanden til de europeiske metropolene å gjøre, og at konflikten oppleves som langt fra oss både geografisk og kulturelt sett. Og at konflikten har vart såpass lenge, sier han.

Blodig fase

Ottosen tror ikke det er et særnorsk fenomen at oppmerksomheten daler for en pågående konflikt.

Prosjektkoordinator Kai Kverme ved Universitetet i Oslo minner om at dekningen av konflikten på ingen måte har avtatt i den regionale pressen, selv om vestlige medier vier krigen mindre oppmerksomhet.

— Dette dominerer sakskartet fullstendig i Midtøsten, og krigen i Syria er som et bakteppe for alt som skjer der. Konsekvensene har blitt så synlige på veldig kort tid, med et stort antall flyktninger i stadig nye deler av nabolandene, sier han.

Oppgangen i antall flyktninger og drepte den siste måneden skyldes at krigføringen nå er konsentrert i de folkerike delene av landet.

Les også

Hjelpearbeidere evakuert fra desperate flyktninger

— Opprørerne presser på og har hatt en militær fremgang på bakken der de stadig tar kontroll over strategiske områder. Krigen har dessuten for alvor flyttet seg til de tett befolkede områdene rundt Damaskus, og når regimet stadig bruker luftvåpenet rammer dette et stort antall sivile, sier Kverme.

Han sier det først og fremst er sivile syrere som skjuler seg bak drapsstatistikken.

Kan fortsatt gjenstå år

Kverme mener man bør være svært forsiktig med å spekulere i hvor lenge regimet vil klare å holde makten.

- Det kan de potensielt gjøre veldig lenge, kanskje i et par år til. Regimet besitter et betydelig militært arsenal, og Assad har styrker som er lojale, og ikke minst fortsetter Russland å selge dem våpen, sier Kverme.

— Samtidig er det helt klare indikasjoner på at regimet sliter. De siste dagene har de for eksempel sett seg nødt til å importere diesel fra Libanon fraktet til Syria med tankbiler fordi de går tom flere steder. Dette er nok et tegn på at det ikke går så bra, ellers hadde de neppe tydd til en så risikabel import.

Redd Barna trekker frem det usikre tidsaspektet som en stor utfordring, også for de mange hundre tusen på flukt.

— Noe av det mest utfordrende i flyktningsituasjonen er at ingen vet når det skal stoppe. Hvor ligger da håpet? Og hva skal de tilbake til?