Verden

- Cameron spiller et høyt spill om EU

David Cameron vil la folket bestemme om Storbritannia skal ut av EU eller ikke. Han prøver å fremstå som handlekraftig, sier Storbritannia-ekspert Kristin M. Haugevik.

David Cameron gikk langt i sin EU-tale, og lovet britene folkeavstemning om videre medlemskap. I mellomtiden skal han prøve å reforhandle dagens avtale. SUZANNE PLUNKETT, REUTERS

  • Helle Skjervold

David Cameron, Storbritannias statsminister, holdt onsdag morgen sin store EU-tale, etter at Europa-skepsisen på hjemmebane har blusset opp de siste årene.

Statsministeren understreket EUs viktige rolle, først og fremst som økonomisk frimarked og arena for økonomisk vekst. Det han derimot var mindre fornøyd med er EUs voksende politiske samarbeid, tillitsproblem til sine innbyggere og mangel på fleksibilitet.

Cameron lovet britene en folkeavstemning om videre EU-medlemskap innen 2018, og sa det var på tide å avklare forholdet én gang for alle.

— Forlater vi EU, er det på en enveisbillett, advarte Cameron.

Les også:

Les også

Cameron: - EU må endre seg

— Jeg synes han spiller et høyt spill, sier NUPI-stipendiat og leder for British Politics Society Norway, Kristin M. Haugevik om Camerons tale og lovnad om folkeavstemning dersom han blir gjenvalgt i 2015-valget.

— Han skisserer to alternativer som begge vil innebære stor endring for Storbritannias EU-tilknytning. Denne talen snakker først og fremst til et hjemlig publikum, der han vil tilfredsstille EU-skeptikere i eget parti og til velgere som vurderer å stemme UKIP. Han prøver å fremstå som handlekraftig og samtidig være lydhør overfor velgerne, og deres bekymring for EUs byråkrati, sier forskeren.

- Vanskelig prosess

Selv talte Cameron varmt for videre medlemskap, men i en ny og reforhandlet versjon. Han ville ikke svare konkret på spørsmålet om han ønsker videre medlemskap dersom britene nå ikke vil klare å få noen ny avtale med EU.

Cameron ville ikke gi noen konkrete eksempler på hvilke deler av dagens medlemskap han vil videreføre, og hva han ønsker å bli kvitt.

— Grunnen til at han ikke er så konkret nå, er at han ikke vil love for mye, og at han vet han er på vei inn i en veldig vanskelig prosess med de andre EU-landene. Hans idealmodell er et EU der landene i mye større grad kan ha skreddersydde løsninger, og der Storbritannia kan si nei de gangene det passer dem, sier Haugevik.

NUPI-stipendiat Kristin M. Haugevik. NUPI

Det store spørsmålet er om britene vil få gjennomslag for en ny type avtale, eller om de andre EU-landene vil sette en stopper for britenes spesialønsker. — Det kommer an på hvordan Storbritannia spiller kortene sine. Det er ingen tvil om at det er en stor interesse i EU for å beholde britene om bord. Nå vil det bli en del hard retorikk fra flere hold, men så skal man i praksis snakke sammen i en prosess der kameraene er skudd av. Det er vanskelig å se for seg at Storbritannia skal få gjennomslag for mange nye særunntak, men gitt deres sentrale rolle i EU er det ikke umulig, sier Haugevik.

EU-ekspert: Svake forhandlingskort

Erik Oddvar Eriksen, professor og leder ved europaforskingssenteret Arena, tror ikke Cameron har sterke kort på hånden når han skal forsøke å reforhandle britenes EU-medlemskap og få særskilte betingelser.

— I bestrebelsene med å få til en bankunion er det viktig å få mer kontroll med The City, finansmiljøet i London. Så EU er interessert i at Storbritannia skal være med, det er ikke tvil om det. Men på den andre siden er britene et irritasjonsmoment for EU. Det har de vært lenge, men nå har de gjort seg veldig upopulære med sin opptreden gjennom finanskrisen. De meldte seg ut da det skulle etableres støttefond, og var ikke med på finanspakken. De har ikke stilt opp solidarisk med EU. De har ikke så mye goodwill i EU, og står i stor grad alene, sier Eriksen til Aftenposten.

- Er det i det hele tatt åpninger i EU for å lage egne avtaler for medlemsland?

— I prinsippet ikke. EU har en klausul om en stadig sterkere integrasjon. Alle skal med. De kan komme inn i ulike hastigheter, men det er en forpliktelse som ligger i traktatene. Rett nok har noen land fått til varige unntak. Storbritannia er for eksempel ikke med i Schengen-samarbeidet og i Euroen, og Danmark er blant annet ikke med i forsvarspolitikken. Men i prinsippet skal det ikke være ulike avtaler, EU skal ikke være noe a la carte. Og det er heller ikke så stor velvilje i EU til å gjøre noe slikt nå, også fordi da vil også andre land kreve unntak. Så jeg tror det vil være vanskelig å få til for Cameron, nå som EU holder på å bygge bankunionen, sier Eriksen.

Lette på trykket?

For Camerons del er dagens tale et viktig ledd i forsøket på å stanse velgerflukten til det EU-fiendtlige partiet UKIP (United Kingdom Independence Party), samt den interne EU-debatten i eget parti.

Camerons eget parti er splittet i EU-spørsmålet, mens regjeringspartner Liberaldemokratene er svorne tilhengere. Spørsmålet er om nyheten om en folkeavstemning vil lette trykket og gi Cameron sårt tiltrengt arbeidsro.

Haugevik tror landets EU-skeptikere er fornøyde med at Cameron gikk så langt i å skissere utmelding av EU som et mulig scenario.

— Men han advarte også mot dette og nevnte Norge som eksempel på et land som ikke har beslutningsmakt i unionen. Han minnet også britiske borgere på at de tar EU-medlemskap for gitt i dag, for eksempel med alt av reise- og jobbmuligheter dette medfører.

  1. Les også

    - Det er på tide at det britiske folk skal få si sin mening

  2. Les også

    Foreslår folkeavstemning om EU i 2015

  3. Les også

    USA ber britene bli i EU

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Slik Theresa May har stilt seg, fortjener hun kanskje ikke å lykkes med sin brexit-plan. Men landet hennes gjør det

  2. VERDEN

    Full krangel mellom Juncker og Farage

  3. VERDEN

    Han sitter med nøkkelen til EU-valget, men er knapt med i valgkampen. Det kan få dramatiske konsekvenser.

  4. VERDEN

    Mer enn tre år etter sjokket i folkeavstemningen er britene enda mer splittet

  5. NYHETSANALYSE

    Fredag skulle de forlate EU, ta kontrollen tilbake og feire friheten. Hvorfor gikk det så galt?

  6. KOMMENTAR

    Aftenposten mener: Britene bør forbli i EU