Verden

Etter boomen

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Journalist
  • Jørgen Arnor G. Lom
    Redaksjonell utvikler

Roy Inge Nilsen (51) kom til verden idet Norge ble en oljenasjon. Kanskje var det like greit at det ikke skjedde før.

– Å komme hit til Stavanger som amerikaner må pigede ha vært som å komme til ødelandet, vettu. Ja, fyttirakkern, sier Nilsen og viser til utlendingene som var blitt sendt til byen på 1960-tallet for å lete etter olje.

Da Nilsen vokste opp et tiår senere, var mye allerede forandret. Enorme installasjoner lå i byfjorden, klare til å bli fraktet ut i Nordsjøen. Etter skoletid dro ungene ut i båt. De ville komme så nær som mulig. Noen ganger ble de jaget vekk. Andre ganger fikk de kastet til seg store poser med snop.

– De store heltene var de som hadde de farlige jobbene i Nordsjøen. Jeg tenkte at når jeg blir stor, da skal jeg jobbe med dette.

Som sin far før ham og sin bestemor før det fikk Nilsen seg jobb ved hjørnesteinsbedriften Rosenberg. Han gikk inn portene på verftet som 16-åring og har vært der siden.

Fortsatt kiler det i magen når den enorme «baugporten» åpnes og installasjonene rulles ut av produksjonshallen.

– Ingenting er bedre enn å se at det du har jobbet med i månedsvis, ja kanskje et år, er ferdig. Alt er tildekket der inne, men da blir stillaset og det andre kledd av, sier Nilsen.

Oppdrag for oljesektoren er den desidert viktigste inntektskilden til verftet Rosenberg Worley. – Omstilling tar tid, det er ikke gjort fra mandag til fredag, sier Roy Inge Nilsen. Foto: Morten Uglum

På kanten av stupet

Aktiviteten på Rosenberg har skiftet i takt med verdenskriger, teknologiske gjennombrudd og nasjonens opp- og nedturer. I mellomkrigstiden var verftet teknisk konkurs, men i 1942 ble det tilført ny kapital og slo seg opp igjen på å lage oljetankere og senere gasstankskip.

Så kom oljealderen med bygging av dekk og rørsystemer til plattformer i Nordsjøen. På det meste jobbet det 5000 mennesker på anlegget.

Men i 2016 sto de på kanten av stupet. Oljeprisen hadde falt kraftig. Det var ordretørke og permitteringer. De ansatte gikk med på å kutte lønnen med 10 prosent for å berge bedriften.

Krisen satte fart i diskusjonene om omstilling og hvor utsatt byer som Stavanger vil være når oljealderen tar slutt. Ingen vet når eller hvordan det vil skje, men erfaringene fra andre regioner som har vokst seg rike på naturressurser, er ikke bare gode.

Slik har Stavanger endret seg:

Da kull var gull

Innbyggerne i belgiske Charleroi vet alt om det. Byen ligger i Hainaut, som var en av de rikeste regionene i verden rundt år 1900. Verdiskapingen pr. innbygger lå 56 prosent over snittet i Vest-Europa, ifølge tall fra forskerne Joan Rosés og Nicolaus Wolf, publisert i boken The Economic Development of Europe's Regions (2019).

Det er tre ganger så mye som Rogaland og Agder hadde på samme tid. Fylkene er slått sammen til én region i tråd med EUs offisielle regionsinndeling.

Selv om det hersker usikkerhet ved så gamle estimater, mener forskerne at de gir et godt grunnlag for å si noe om de store utviklingstrekkene i Europa. At det var gode tider i Charleroi tidlig på 1900-tallet, er det liten tvil om.

– Kullet var datidens svarte gull, og Charleroi hadde rike mengder, sier Erik Buyst, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Leuven.

– Det var selvfølgelig stor ulikhet, men mange hadde en veldig høy levestandard relativt sett. De bodde i finere hus og hadde finere forbruksvaner enn andre. Det var store flyttestrømmer til området, sier han.

Tilgangen på kull hadde også bidratt til en oppblomstring av andre bedrifter. Regionen var stor innen jernverk, glassindustri og produksjon av lokomotiver og andre maskiner. Hainaut og Charleroi hadde tilsynelatende mange ben å stå på.

Utover 1900-tallet startet problemene. Gruver gikk tomme, og i mellomkrigstiden rammet en bølge av proteksjonisme eksporten hardt. På 60-tallet begynte olje for alvor å utkonkurrere kull som energikilde. Sterk konkurranse fra lavkostland ble det endelige dødsstøtet.

I dag er regionen blant de aller fattigste i Vest-Europa. Arbeidsledigheten har vært høy i mange tiår. I Charleroi ligger den på 23 prosent, langt over snittet i denne delen av Europa.

Mens Hainaut har falt mest av alle regioner, er Agder og Rogaland blant de tre områdene i Vest-Europa som har hatt den største oppturen siden 1900.

Norge var ikke et fattig land i global målestokk i 1900, men flere av regionene utenfor Oslo lå godt under snittet i Vest-Europa. Innhentingen skyldes ikke bare olje. Allerede i 1950 hadde Rogaland og Agder et inntektsnivå like under snittet i Europa.

Les også

Landsdelen er blitt stemplet som en økonomisk sinke. Nye tall forteller en helt annen historie.

«Verdens styggeste by»

Det er lenge siden Charlerois siste gruver ble stengt, men industrifortiden preger fortsatt byen.

Store hauger med gruveslam stikker opp som pyramider i terrenget. Foto: Morten Uglum

Massive, rustne industrianlegg står og forfaller. Foto: Morten Uglum

Langs metrolinjene som aldri ble tatt i bruk, ligger nedtaggede spøkelsesstasjoner. Foto: Morten Uglum

Butikkdøden har slått som en bølge gjennom sentrumsgatene. «Til leie»-skiltene er mange. Foto: Morten Uglum

I 2008 kåret den nederlandske avisen Volkskrant byen til «verdens styggeste». Det var da kunstneren Nicolas Buissart (33) bestemte seg for å gjøre Charlerois misere til et levebrød.

Siden har han jobbet som guide og vist frem byens skyggesider. På rundtur med Aftenposten proklamerer Buissart at han lar seg fascinere av det som er stygt. Og det er nok å ta av.

– Før ble jeg trist av Charleroi, men nå har jeg lært meg å tenke på det mer som en fornøyelsespark, sier Buissart.

Han har tatt oss med på en gjengrodd sti langs en kanal. Det er uklart om den egentlig er åpen for publikum.

– Dette er våre berg-og-dal-baner og pariserhjul, fortsetter han.

Nicolas Buissart fra Charleroi har levd av sitt «Urban Safari»-konsept i over ti år. Han sier interessen er stor. Foto: Morten Uglum

Øyer av høye lønninger

Foruten områdene sør i Belgia befinner også Chemnitz, Leipzig og Dresden i det gamle Øst-Tyskland seg på listen over Europas taper-regioner. Det samme gjør Haut-Normandie og Nord-Pas-De-Calais i Nord-Frankrike.

Det at de gjør det dårligere i forhold til snittet i Europa enn de pleide, betyr imidlertid ikke at de er fattigere enn de var. Alle europeiske regioner har en langt høyere verdiskaping pr. innbygger i dag enn på starten av 1900-tallet.

Men relative forskjeller har også betydning. Flere av områdene som har falt mest de siste hundre årene, er i dag bastioner for ytre høyre. I Belgia er det sterke spenninger innad i landet. De er blitt forverret av at det økonomiske gapet mellom det nederlandsktalende Flandern og det fransktalende Vallonia, der Charleroi ligger, har vokst.

Professor Buyst mener alle regioner som har vokst seg rike på naturressurser, står i fare for å gå i samme felle.

– Hainaut var en øy der lønningene var langt høyere enn andre steder. Det ble en forbannelse. I dag er oljerike byer i Norge i samme situasjon. De er øyer av dyr arbeidskraft i Europa, som igjen er en øy av dyr arbeidskraft i verden.

Fond og høy utdanning

Å se etter nye lønnsomme næringer å gå inn i, er lettere sagt enn gjort, mener Buyst.

– Alle ønsker å finne slike nisjer, og konkurransen er knallhard. Derfor er det veldig vanskelig å lykkes uten å gjøre noe med lønns- og kostnadsnivået. Men det er selvfølgelig smertefullt, sier han.

Norge har mange fordeler. Oljefondet er én. En høyt utdannet befolkning er en annen. Men Buyst mener det er viktig å være på vakt. Vallonia og andre lignende regioner har mottatt store økonomiske overføringer, uten at det har fått dem på rett kjøl.

– Lønningene burde vært kuttet, men det skjedde aldri. Militante fagforeninger med røtter tilbake til kullbaronenes dager er én grunn til det. Det forhindret at regionen gjenvant sin konkurransekraft.

Les også

Før Europas grenser ble åpnet, var de 400 innbyggere. Nå er det 16 igjen. – Det føles som om vi er i ferd med å stenge.

Mener oljesmellen var en vekker

Stavanger kom seg relativt raskt ut av den siste oljekrisen. Kostnadskutt kombinert med en svak krone og en høyere oljepris bidro til det. Rosenberg vant et viktig oppdrag for Equinor rett etter lønnskuttet.

– Hadde vi ikke fått den kontrakten, ville ting vært utrolig komplisert. Jeg er ikke sikker på om vi hadde klart å reise oss igjen, sier Rolf Norås Pettersen, HR-direktør i Rosenberg Worley, som verftet heter i dag.

Selskapet har cirka 1000 fast ansatte. Medregnet innleid arbeidskraft er rundt 3000 personer i arbeid, det høyeste nivået på over ti år.

I dag jobber det rundt 3000 ansatte på verftet, medregnet både faste og midlertidige. Foto: Morten Uglum

Rosenberg Verft ble grunnlagt 1896. Foto: Morten Uglum

Norås Pettersen erkjenner at lønnsnivået gjør at verftet ikke lenger kan konkurrere om tradisjonell båtbygging. De må vinne oppdrag «høyere opp i næringskjeden», og han mener bedriften har bevist at den klarer det. Direktøren fremhever samarbeidet mellom fagforeninger og bedrifter som et sentralt norsk konkurransefortrinn.

– Vi har våre nappetak, men finner ut av det til slutt. Er det noe vi har passet på i denne bedriften, så er det å ikke bruke for mye penger og ikke heve lønningene for mye. Det kan klubbformannen holde et langt foredrag om, sier han.

Roy Inge Nilsen ledet klubben i 12 år, men gikk av tidligere i år. Han mener oljesmellen endret mentaliteten.

– Det er en mye større forståelse for at vi ikke bare kan stå og kreve. Hvis vi blir for dyre, blir konsekvensene mye større i en nedgangstid.

Nilsen tror hele byen har fått seg en vekker.

– Det er ikke lenger like populært å gå på byen og vise at man er en «doddis» som jobber offshore. De show-off-greiene er nok litt over.

Roy Inge Nilsen (51) og faren Rolf Egil (77) gikk begge rett fra skolen og inn portene på Rosenberg. – Da jeg vokste opp, var det bare hermetikkfabrikker i Stavanger. Nå er det bare puber, sier Rolf Egil med et smil. Foto: Morten Uglum

Mener miljøbevegelsen forhaster seg

Det er likevel ikke til å komme unna at både Rosenberg, Stavanger og Norge fortsatt står med mange ben i oljenæringen. Verftet jobber med prosjekter knyttet til havvind og lukkede oppdrettsanlegg, men de er i startfasen. Oppdrag for oljesektoren blir desidert viktigst i overskuelig fremtid.

– Omstilling tar tid, det er ikke gjort fra mandag til fredag. Det som er forskjellen på en som jobber i olje og en som er miljøaktivist, er at vi skjønner dette, sier Nilsen, som også sitter i kommunestyret i Stavanger for Arbeiderpartiet.

– Det virker som enkelte av dem som stemmer MDG og bor på den andre siden av fjellet, tror at det bare er å kutte og stenge ned, og så redder du verden, fortsetter han.

Han peker på at Rosenberg har omstilt seg mange ganger før.

– Jeg tror ikke alt tar slutt når oljen forsvinner. Plutselig finner verden opp noe nytt vi trenger, og da har vi muligheten. Jeg er sikker på at noe foregår her om 50 år også, i en eller annen form, sier Nilsen.

«I love Charleroi»

I Charleroi ser noen av innbyggerne omsider tegn til bedring. Byen har fått et flunkende nytt kjøpesenter – og bedre politikere, mener Aurelie Georges (33), som jobber deltid ved et ølbryggeri.

Aurelie Georges har kjøpt seg hus i Charleroi. Det ville hun aldri hatt råd til i hovedstaden Brussel, sier hun. Foto: Morten Uglum

Hun forlot hjembyen til fordel for Brussel da hun var 20, men flyttet tilbake for noen år siden.

– Jeg var ikke stolt over å komme fra Charleroi. Det første året i Brussel sa jeg bare «Vallonia» når folk spurte hvor jeg var fra. Jeg ville ikke være spesifikk.

I dag har hun til og med en T-skjorte med påskriften «I love Charleroi».

– På en regntung dag kan du selvfølgelig bli nedtrykt over alle de grå industribygningene, men vi ser nå at de fylles med konserter, kunstnere og nytt liv. Det at det går fremover, gjør meg optimistisk, sier Georges.

Turistguide Nicolas Buissart finner også ting å glede seg over.

– Fordelen med at ting har nådd det absolutte bunnpunkt, er at det bare kan gå oppover. Det kan man ikke si om andre byer.

Les mer om

  1. Omstilling
  2. Økonomi
  3. Olje og gass
  4. Europa
  5. Stavanger

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Storbyene er blitt til festninger for de rike, mener forsker. Folk som bor utenfor, havner lenger og lenger bak.

  2. NORGE

    Landsdelen er blitt stemplet som en økonomisk sinke. Nye tall forteller en helt annen historie.

  3. VERDEN

    Vil Østerrikes wonderboy skape en ny trend?

  4. VERDEN

    Jubel over etterlengtet regn i Australia - men brannfaren er langt fra over

  5. VERDEN

    Medier: Irans utenriksminister nektes visum til FN-møte i USA

  6. VERDEN

    Brannene i Australia har forårsaket skader for over 4 milliarder