Verden

Svenskene vil være best i klimaklassen. Nå blusser en gammel atomdebatt opp igjen.

Holder det at energien er «ren», eller må den også være fornybar? Det er blitt tema i debatten som har blusset opp i Sverige igjen.

Reaktor 2 på Ringhals kjernekraftverk i Varberg ble stengt rett før nyttår. Kjernekraft leverer 40 prosent av elforsyningen i Sverige. Foto: BJORN LARSSON ROSVALL, TT/ AP / NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen

På den siste dagen av 2019 stengte reaktor 2 ved atomkraftverket Ringhals i Varberg. Da hadde den levert kjernekraft til svenske husholdninger i over 40 år. Beslutningen var tatt av eierne fire år tidligere. De begrunnet det med det ikke lønnet seg lenger, spesielt siden det var behov for vedlikehold.

«Et historisk feilgrep», kalte Moderaterna-leder Ulf Kristersson det i en debattartikkel i Svenska Dagbladet.

Han og de andre borgerlige partiene vil ha omkamp om kjernekraft, som i dag leverer 40 prosent av elektrisiteten i Sverige. Ifølge en avtale fra 2016 skal all energi i Sverige være fornybar innen 2040. Kristersson og co. mener det holder om den er «fossilfri», altså at den ikke forurenser slik som olje, gass og kull.

Kjernekraft regnes som fossilfri, men ikke fornybar energi.

I seneste laget, sa sjefen for Ringhals, Bjørn Linde, om utspillet, og sier at det kommer «fem på tolv».

– Vi er ikke en bransje der man den ene dagen sier det ene og den andre dagen det andre, sier han til Dagens Nyheter.

Bjørn Linde, sjef for Ringhals kjernekraftverk, synes debatten om kjernekraft kommer vel sent. 30. desember stengte de en av fire reaktorer på det største kraftverket fordi lønnsomheten var for dårlig. Foto: BJORN LARSSON ROSVALL, TT/NTB scanpix

Tror kjernekraft vil bli viktig

Karin Svanborg-Sjövall i den liberale tankesmien Timbro, som selv argumenterer for kjernekraft, mener opposisjonspartiene tar opp kjernekraftdebatten igjen av to grunner. En handler om å slå en kile mellom regjeringen og deres støttepartier. Det andre handler om sak, mener hun.

«Kjernekraften er de borgerliges mest kraftfulle argument for at miljøpolitikk kan og må være vekstfremmende for å være effektiv», skriver Svanborg- Sjövall til Aftenposten.

Hun tror ikke utspillene vil føre til noen kursendring på kort sikt.

«På lengre sikt er jeg overbevist om at kjernekraften kommer til å spille en helt sentral rolle for svensk miljø- og energipolitikk», mener Svanborg-Sjövall.

Tsjernobyl-ulykken regnes som tidenes verste kjernekraftulykke. Sovjetledelsen holdt tett om det som hadde skjedd, men etter hvert registrerte vestlige strålemyndigheter radioaktiviteten. Foto: Vladimir Repik, AP /NTB scanpix

I 2011 første en tsunami utenfor kysten av Japan til at deler av kjernekraftanlegget i Fukushima ble ødelagt. Foto: ISSEI KATO, Reuters /NTB scanpix

Hun sier at folkemeningen er blitt mer positiv og peker på at også folk i miljøbevegelsen begynner å «forstå at det er urimelig å hevde at «klimaet ikke kan vente» og samtidig legge ned den reneste – når man ser på utslipp – energikilden vi har uten et vettig alternativ».

Professor i miljø- og energisystemer ved Lunds universitet, Lars J. Nilsson, synes ikke kjernekraft-entusiastenes argumenter holder. Han mener utspillene er politisk taktikkeri for å lokke til seg velgere.

– Det er fortsatt en ganske bred oppfatning i Sverige om at kjernekraft er viktig og nødvendig, selv om det ikke er det. Sveriges energimyndighet har konstatert at vi kan ha et 100 prosent fornybart el-system, sier Nilsson til Aftenposten.

Han peker på at det er eierne av kjernekraftverket som selv mener driften er ulønnsom. Å bygge nytt, er for dyrt.

– Reaktoreierne har tapt penger i mange år på de reaktorene som stenges. Det er viktig å skille mellom Sveriges eksisterende reaktorer og diskusjonen om å bygge nytt, sier Nilsson.

Ulykkene som skremmer

Kjernekraftulykkene i Tsjernobyl i 1986 og i Fukushima i 2011 er blitt brukt som et viktig argument mot bruk av kjernekraft.

Det radioaktive avfallet er et annet problem som ikke er løst. Tilhengerne av kjernekraft argumenterer for at det nå utvikles ny teknologi som gjør at avfallet kan «gjenbrukes».

– Ikke tid til å vente på ny teknologi

Bjørn Samset, fysiker og klimaforsker ved forskningsstiftelsen Cicero, sier at årsaken til at kjernekraftdebatten blusser opp igjen både i Sverige og andre steder, er det akutte behovet for å finne rene energikilder på grunn av klimakrisen.

Han sier at det ikke finnes noen perfekt energikilde, og at alle har kostnader. Olje, kull og gass har klimakostnader, mens vindkraft påvirker areal og fugleliv.

– Kjernekraft har problemer knyttet til lagring avfall og fare for ulykker. Et konvensjonelt kjernekraftverk produserer også bombemateriale som biprodukt. Nå har vi fått klimadebatten, og da må vi se på nytt på alle energikildene vi har, sier Samset.

Men han sier at det er stor forskjell på dagens kjernekraftverk og dem som eventuelt blir utviklet i fremtiden.

– Vi skulle gjerne hatt tredje eller fjerde generasjon kjernekraftverk nå, men teknologiutviklingen stanset opp etter Tsjernobyl-ulykken. Nå har vi ikke tid til å vente på ny teknologi. Det gjør det enda mer relevant å satse på sol og vind, sier Samset.

Samset peker på at FNs klimapanel har vurdert mange alternativer og sagt at det blir lettere å nå målet om maksimalt 1,5 graders oppvarming hvis man bruker kjernekraft.

– Men klimapanelet tok ikke stilling til om det var en god idé å bruke det, sier han.

  1. Les også

    Kan vi snart våge å snakke om kjernekraft? | Jonny Hesthammer og Sunniva Rose

  2. Les også

    «Chernobyl»: En umiddelbar serieklassiker fra den kalde krigen | Anmeldt av Asbjørn Slettemark

  3. Les også

    Virkelighetens «Chernobyl»

Les mer om

  1. Sverige
  2. Kjernekraft
  3. Tsjernobyl
  4. FNs klimapanel
  5. Miljøpolitikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Alt var klart for å hente ut barna fra IS-leiren. Da svenske myndigheter kom, var de forsvunnet.

  2. VERDEN

    CO2 kan være en farligere klimagass enn først antatt

  3. VERDEN

    Politiet utvider søket etter Eirin Mikkelsen

  4. VERDEN

    Trudeau: – Flyet ble skutt ned av iransk missil

  5. VERDEN

    Reuters: Iran åpner for amerikansk deltakelse i etterforskningen av styrten

  6. VERDEN

    Nordmann innrømmer å ha dyttet kvinne foran tog i Sverige