Verden

Abortkampen spisser seg til i USA. To svært viktige saker kommer nå opp for Høyesterett.

Konservative politikere i Texas og Mississippi har vedtatt lover som sterkt begrenser retten til selvbestemt abort. Nå skal en historisk konservativ Høyesterett vurdere om de bryter med grunnloven.

Abort vekker stort engasjement i USA. Hannah Wolfe (til venstre) protesterer mot abortrettigheter, mens Laurie Arbeiter demonstrerer for abortrettigheter foran Høyesterett i Washington D.C.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Helt siden Roe vs. Wade-saken i 1973 har amerikanske kvinner hatt en grunnlovssikret rett til selvbestemt abort.

For to måneder siden vedtok delstatspolitikerne i Texas en lov som sterkere enn noen gang utfordrer prinsippene i den historiske grunnlovsavgjørelsen. Den sørlige delstaten forbød i realiteten nesten alle former for abort.

Texas-loven hevdes å bryte med grunnloven og skal mandag opp for Høyesterett.

At abortsaken er viktig, understrekes av to ting. Høyesterett har kjørt saken frem i raskt tempo, og en av dem som skal fremføre argumenter for domstolen, er Elizabeth Prelogar, president Joe Bidens nylig utnevnte regjeringsadvokat.

Hjerteslagslovene

Amerikaneres standpunkt til abort, kan ofte avgjøre hvilket parti de vil stemme på. Et av Donald Trumps viktigste valgløfter i 2016 var å utnevne høyesterettsdommere som ville være villig til å omgjøre Roe vs. Wade. Gjennom de fire årene han fikk som president, fikk han utnevnt tre konservative dommere, Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. Det sikret et solid konservativt flertall med seks mot tre stemmer i overskuelig fremtid.

Slik ser USAs Høyesterett ut nå. Dommerne som anses som konservative, har et flertall med seks mot tre stemmer.

Oppmuntret av utsiktene til å få omgjort den 48 år gamle abortloven, har politikerne i flere delstater vedtatt strengere abortlover. Ofte med et eksplisitt mål om å få omgjort Roe vs. Wade.

Flere delstater har vedtatt lover som forbyr helsepersonell å utføre aborter etter at man kan måle hjerteslag fra et foster. Det er noe som er medisinsk mulig allerede i svangerskapets sjette uke, før mange har oppdaget at de er gravide.

Roe vs. Wade ga – sammen med noen senere dommer – kvinner rett til selvbestemt abort helt frem til fosteret kan overleve utenfor livmoren. Det er omtrent frem til uke 24.

Trues med bøter på 10.000 dollar

Det spesielle med den nye Texas-loven, er at den er utformet slik at den skal bli vanskeligere å utfordre i Høyesterett. Loven gir enhver, også folk som bor utenfor Texas, rett til å gå til søksmål mot enhver som utfører en abort eller som hjelper til.

Det betyr at en person som kjører en kvinne til en abortklinikk, kan bli dømt til å betale minst 10.000 dollar i bot og motpartens advokatutgifter.

Folk demonstrerer både for og imot selvbestemt abort.

Begrensning av folks rett til selvbestemt abort blir på en måte outsourcet. Delstaten hevder den ikke lenger er part i saken. Dermed kan det vanskeligere å få Høyesterett til å slå ned på loven.

Nå er spørsmålet om loven likevel bryter mot grunnloven. Biden-administrasjonen mener at den helt klart gjør det, og at Høyesterett ikke må la seg lure av den snedige måten loven er utformet på.

Mississippi vil flytte abortgrensen to måneder frem

Medier som følger Høyesterett tett, mener en av de viktigste saken i abortkampen kan bli en sak fra Mississippi. Der har delstatspolitikerne vedtatt en lov som begrenser selvbestemt abort til uke 15. Leger som foretatt et abortinngrep senere enn dette, risikerer å miste lisensen.

Grensen for selvbestemt abort vil dermed kunne bli flyttet to måneder frem i tid.

Den eneste klinikken som tilbyr abort i hele Mississippi, gikk til sak og fikk stoppet loven. Den 1. desember skal Høyesterett vurdere om Mississippi likevel kan få håndheve den.

Les også

  1. Texas' nye abortlov suspenderes

  2. Tre folkevalgte ble personlige i kamp mot Texas-lov: «Min abort skjedde på en lørdag»

Les mer om

  1. USA
  2. Abort
  3. Høyesterett