Frykter evakueringen av Kabul vil bli et nytt, «verre Saigon»
I 1975 ble flere tusen mennesker evakuert med helikopter fra Saigon. Mange av dem fra taket på den amerikanske ambassaden. Nå frykter flere at historien skal gjenta seg i Kabul, 46 år senere.
Taliban legger under seg nye provinshovedsteder i et forrykende tempo. Nå nærmer de seg Afghanistans hovedstad – Kabul.
Det minner om scenene som utspilte seg i Vietnam, våren 1975:
Like utenfor hovedstaden Saigon er 150.000 soldater fra den nordvietnamesiske hæren, Vietcong. De har rast sørover i landet i en lynoffensiv.
De er på vei for å ta kontroll over byen hvor de siste amerikanerne i landet er desperate etter å komme seg ut før den faller. Flere av disse er diplomater og ansatte ved den amerikanske ambassaden, ifølge National Museum of American Diplomacy.
I løpet av de neste 24 timene evakueres over 7000 amerikanere og sørvietnamesere fra ulike deler av Saigon. Flere av dem fra taket på den amerikanske ambassaden.
Evakueringen ble bildet på USAs desperate uttrekning fra Vietnam.
Flere frykter nå at noe lignende vil skje i Kabul. Amerikanske myndigheter avfeier sammenligningene.
Ingen likheter, ifølge Biden
Selv om de avfeier at Kabul kan bli et nytt Saigon, gjør de seg likevel klare til å «hente ut tusenvis av folk fra Kabul daglig», ifølge admiral John Kirby fra Pentagon.
Under en pressekonferanse fredag fikk Kirby spørsmål om han fryktet et nytt Saigon. Til det sa han følgende:
– Vi fokuserer ikke på Vietnamkrigens historie. Vi fokuserer på å møte utfordringene vi står overfor i dag.
Utfordringen er et Taliban på voldsom fremmarsj. De nærmer seg den afghanske hovedstaden Kabul – den eneste store byen regjeringsstyrkene fremdeles kontrollerer. Anslagene over hvor langt unna de er, varierer fra 11 til 80 km.
I Kabul har flere Nato-land startet evakuering av sine ambassader, blant andre Norge.
USA ønsker å holde ambassaden sin åpen og har bedt Taliban om å skåne ambassaden i den kommende kampen om Kabul.
President Biden sender likevel 3000 soldater til hovedstaden for å bistå i en delvis evakuering av den amerikanske ambassaden, ifølge The Washington Post.
«Bidens Saigon»
Biden-administrasjonens håndtering av situasjonen vekker reaksjoner. Den republikanske senatoren Mitch McConnell frykter en situasjon verre enn den i Saigon.
«Nyhetene om at flere skal evakueres fra ambassaden, og den raske utplasseringen av militære styrker virker som forberedelser på Kabuls fall. President Bidens beslutninger sender oss i retning av en enda verre oppfølger til det ydmykende fallet til Saigon i 1975», uttaler McConnell i en pressemelding.
Andre politikere i det republikanske partiet kaller situasjonen for Bidens «Saigon moment».
Slike sammenligninger liker presidenten dårlig.
I en pressemelding fra juli slo han fast at det «ikke var noen likheter mellom uttrekningen fra Afghanistan og den kaotiske avslutningen på Vietnamkrigen».
– Saigon kom overraskende på, det gjør ikke Kabul
– Sammenligningene vil komme automatisk. Det skyldes nok at det ikke har vært så mange evakueringen av denne typen. Det er likevel ingen grunn til å frykte et nytt Saigon i Kabul.
Det sier Scott Gates. Han er forsker i PRIO.
– Evakueringen av Kabul er mye bedre planlagt enn Saigon. Saigon kom overraskende på, det gjør ikke Kabul.
Gates avfeier også McConnells uttalelser som ren politikk, og påpeker at det var Trump-administrasjonen som satte i gang prosessen med en uttrekning fra Afghanistan.
– Saigon gikk som det gikk fordi amerikanerne var arrogante. De trodde ikke Vietcong ville ta over landet så fort, og de ventet at de sørvietnamesiske styrkene ville yte større motstand.
Også i Afghanistan hadde amerikanerne forventet at de afghanske regjeringsstyrkene skulle yte større motstand, ifølge Gates.
– Her ser man at de afghanske regjeringsstyrkene ikke har hatt vilje til å kjempe uten amerikanerne eller andre Nato-styrker, og Taliban har derfor lagt under seg store landområder på veldig kort tid, akkurat som Vietcong gjorde i Vietnam.
Kollapsen av regjeringsstyrkene skjer til tross for at USA har brukt flere hundre milliarder kroner på våpen, utstyr og opptrening av de afghanske styrkene over to tiår, ifølge The New York Times.
Det er flere interessante paralleller mellom krigene, mener Gates.
Fredsavtaler, uttrekninger og offensiver
I januar 1973 inngikk USA og Nord-Vietnam en fredsavtale, kjent som The Paris Peace Accords.
Avtalen innebar en våpenhvile. I tillegg skulle USA trekke ut de resterende 23.700 troppene sine og avvikle alle baser. Nord-Vietnam skulle på sin side løslate alle amerikanske og allierte krigsfanger.
I 1974 brøt Nord-Vietnam fredsavtalen, og satte i gang en ny offensiv mot sør, uten å møte særlig motstand. De amerikanske styrkene hadde forlatt landet.
Utover våren 1975 tok de over stadig flere byer, og sendte tusener av sørvietnamesere på flukt. Tidlig i april tok de kontroll over den nest største byen i Vietnam, Da Nang.
En måned senere falt Saigon, og krigen var over.
Også i Afghanistan ble det inngått en fredsavtale. I februar 2020 signerte USA en avtale med Taliban. Gruppen lovet å ikke angripe dem, så lenge USA og deres vestlige allierte trakk seg ut.
I april i år besluttet USA og Nato å trekke seg ut av Afghanistan. Uttrekningen startet tidlig i mai.
Like etter at uttrekningen ble iverksatt, startet Taliban sin offensiv og la raskt under seg stadig flere provinser.
Nå kontrollerer de over to tredjedeler av Afghanistan.
Tidligere denne uken tok de kontroll over Afghanistans nest største by, Kandahar. Lørdag morgen har de lagt under seg enda flere områder.
Nå gjenstår bare Kabul, som amerikanske etterretningskilder tror kan falle på 30 dager.
Politisk press
Gates peker på fredsavtalene som interessante likheter mellom krigene.
– Avtalene innebar at de amerikanske styrkene ble trukket ut av landet. Både Vietcong og Taliban utnyttet dette, og startet nye offensiver. I begge krigene manglet regjeringsstyrkene vilje til å kjempe, noe som forklarer hvorfor Vietcong og Taliban kunne legge under seg så store områder på så kort tid.
Også politisk er det likheter.
– Det var politisk press om å avslutte krigen i Vietnam. Selv om presset ikke er like stort i Afghanistan, er det ønsket politikk å forlate landet.
