Verden

Bilder og videoer kan være bevis på krigsforbrytelser. Men mange av dem blir slettet.

Ukraina-krigen har gitt tek-gigantene en utfordring.

  • Afshin Ismaeli
    Afshin Ismaeli
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Sashko Pogrebysky, ukrainsk krigsjournalist, filmet mens han for første gang kjørte gjennom Butsja. I den ukrainske byen lå drepte sivile strødd langs gatene etter at russiske styrker hadde trukket seg tilbake. Lik av menn og kvinner, noen med hendene bundet bak ryggen.

De sjokkerende scenene av lemlestelse og død ble raskt delt av millioner. Men Sashko Pogrebyskys video ble etter kort tid fjernet fra flere sosiale medier. De mest brutale videoene fra massakren i Butsja er nå knapt mulige å se, bortsett fra dem som er publisert av store mediebedrifter.

Beskytte brukere eller bevare bevis?

De store nettselskapene har vært under et enormt press for å bekjempe desinformasjon og falske nyheter siden krigen startet.

Siden 24. februar har sosiale medier og meldingstjenester tatt flere grep. Noen poster blir merket, andre blir blokkert. Det skjer spesielt for medier som har en tilknytning til en stat.

Youtube, Tiktok, Twitter og Facebook sletter jevnlig voldelige videoer fra krigen. På de fleste store sosiale nettverkene er voldelige opptak forbudt og fjernes av moderatorer.

Dermed oppstår et dilemma: Beskytte brukere eller bevare bevis for fremtidig etterforskning av krigsforbrytelser?

De samme spørsmålene dukket opp for fem år siden da menneskerettighetsgrupper og etterforskere anklaget Facebook og Youtube for å slette bevis for krigsforbrytelser i Syria og Myanmar.

Fjernet 85 millioner videoer

Normalt fjernes enorme mengder videoer fra Tiktok. I løpet av oktober til desember i fjor fjernet Tiktok 85 millioner opplastede videoer som på en eller annen måte brøt reglene, opplyser Tiktok.

Det er grunn til å tro at det tallet har økt i år. Ukraina-relatert innhold på Tiktok har nemlig eksplodert. Videoer tagget med #Ukraina var sett over 30,5 milliarder ganger frem til 17. mars, skriver den britiske avisen The Guardian.

Andre selskaper har en lignende historie: Tusenvis av timer med innhold fjernes hver eneste dag.

President Volodymyr Zelenskyj har beskrevet hendelsene i Butsja som «krigsforbrytelser» og «folkemord». Det er anklager som Russland avviser på det sterkeste. Men hvordan skal man bevise slike påstander i en rettssal?

Grupper som Human Rights Watch sier at automatisk fjerning av bilder og videoer kan føre til at selskaper sletter bevis på krigsforbrytelser uten å arkivere dem. Det kan potensielt bety at de hindrer fremtidig etterforskning.

Tiktok er ikke like åpne som noen av de andre selskapene – og ingen av dem er veldig transparente, sier Witness’ programdirektør Sam Gregory til BBC. Witness er en organisasjon som hjelper vitner med å bruke video til trygt å dokumentere overgrep.

– Du vet ikke hva som ble slettet fordi det var eksplisitt innhold, men samtidig potensielt bevis på krigsforbrytelser. Det er et stort problem.

Mykola (51) filmer en ødelagt russisk stridsvogn med mobilen sin i Dmytrivka, vest for Kyiv.

Et viktig verktøy i krigen

Telegram har hatt en spesiell rolle i å dele videoer fra bakken i Ukraina. Ukrainere legger jevnlig ut videoer og bilder som viser omfanget av krigsødeleggelsene.

Meldingstjenesten ble startet av en russisk gründer i 2013. Plattformen har mer enn 500 millioner brukere og er blitt viktig for begge parter i krigen.

– Jeg vil si at noe av det mest verdifulle bilde- og videoinnholdet vi som organisasjon har mottatt, er fra Telegram, sier Belkis Wille, senior analytiker for krise og konflikt ved Human Rights Watch.

Sosiale medier som Facebook og Twitter fjerner automatisk helt avgjørende informasjon fra bilder og videoer. Slik metadata forteller hvor og når et bilde er tatt. Den informasjonen er ofte avgjørende for etterforskere.

– En fordel er at metadataene ikke er strippet på Telegram, sier Wille.

Samler beviser før de blir fjernet

Sosiale medier har allerede spilt en stor rolle i å avdekke krigsforbrytelser i Syria. I noen tilfeller ble forbryterne fotografert mens de poserte med likene til motstanderne. Bildene ble deretter lastet opp på sosiale medier. Disse bildene ble senere brukt som bevis i rettssaken mot dem.

Frivillige organisasjoner har i årevis bedt om at innhold som beviser mulige krigsforbrytelser, arkiveres på de ulike plattformene. Slik kan man sikre at det fortsatt er tilgjengelig for menneskerettighetsorganisasjoner og etterforskere. Uten at det er tilgjengelig for brukerne.

Nå har Mnemonic, en Berlin-basert organisasjon, tatt saken i egne hender. I samarbeid med Bellingcat, Amnesty og ukrainske organisasjoner arkiverer de videoer som viser mulige menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. Innholdet finner de offentlig tilgjengelig på nett. De har allerede arkivert rundt 300.000 videoer og bilder fra sosiale medier som skal dokumentere slike forbrytelser i Ukraina.

Mnemonics programvare lager lenker, skjermdumper og serienumre og arkiverer postene i tråd med en internasjonal standard som sikrer at de er tilgjengelige i fremtiden.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Facebook
  3. Sosiale medier
  4. Myanmar
  5. Human Rights Watch
  6. TikTok
  7. Ukraina