Verden

Kina satte dolken i hjertet på kullindustrien. Men hadde allerede bestemt å bygge 43 nye kullkraftverk.

Skal verden nå klimamålene, må kullet kuttes. Her er noen dårlige nyheter – men også tre gode.

Massive protester stanset et Kina-finansiert kullprosjekt i Kenya. Slike prosjekter blir det nå trolig færre av.
  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist

I århundrer har havnen sydet av liv. Fiskere og kjøpmenn har kjøpt og solgt varer i de trange smugene mellom de små hvite husene. Lamu i Kenya er verdensarvlistet for sin tradisjonsrike historie og kultur. Men også tradisjonsrike byer må leve i nåtiden.

Kenyanske styresmakter mente at kullkraftverk skulle gi byen og landet sårt tiltrengt energi og penger. Og Kina var enig. Prosjektet ble en del av Kinas plan for flere storslåtte infrastrukturprosjekter på det afrikanske kontinentet. Kenya skulle få sitt første kullkraftverk. Pengene kom fra den nye stormakten i øst.

Så skjedde en rekke hendelser som speiler kullkraftens stilling i verden.

  • Lokalsamfunnet mobiliserte kraftig mot utbyggingen.
  • Myndighetene tapte i rettsapparatet i 2019. Dommere ved National Environmental Tribunal trakk tilbake utbyggingslisensen på grunn av miljøhensyn.
  • Prosjektet ble utsatt på ubestemt tid.

Høstet ros

Hopp to år frem i tid. Den kinesiske presidenten Xi Jinping taler under FNs høynivåuke sist uke. Der lover han at Kina ikke lenger skal finansiere kullprosjekter i utlandet. Slike som i Lamu i Kenya. Eller i Egypt, eller i Bangladesh.

Uttalelsen høstet ros av verdens ledere. I over 150 år har kullet vært fremgangens drivstoff – først i Europa og Nord-Amerika. Så i Asia og Afrika.

Nå mener analytikerne at Xis tale betydde global kollaps for kull.

Men er verden virkelig ferdig med kull?

De dårlige nyhetene

– Det er fremdeles litt usikkert hva den kinesiske presidenten egentlig mente, sier Jan Ivar Korsbakken.

Han er forsker ved Cicero og lurer på om den kinesiske presidenten mente at landet skulle slutte å helfinansiere, delfinansiere eller levere teknologi til utlandet? Og gjelder dette bare staten Kina eller også kinesiske private selskaper?

– Men legger man til grunn en sjenerøs tolkning av det Xi sa, kan dette bety en kraftig nedgang i byggingen utenfor Kina, konkluderer han, før han understreker:

– Dette gjelder altså utenfor Kina.

  • Grunnen til at forskeren understreker dette, er at rundt halvparten av all eksisterende kullkraft er innenfor Kinas grenser.
  • I 2020 bygget Kina over tre ganger så mye ny kullkraftkapasitet som alle andre land i verden til sammen. Det tilsvarer mer enn ett stort kullkraftverk i uken.
  • Rundt halvparten av alle nye planlagte kullkraftverk er også i Kina.

Kun én måned før Xi snakket til verdens ledere, vedtok landet i tillegg byggingen av 43 nye kullkraftverk. Det kommer frem av en rapport fra forskningsorganisasjonen Center for Research on Energy and Clean Air (CREA) i samarbeid med Global Energy Monitor (GEM).

I tillegg har Storbritannia nylig satt i gang eksisterende kullkraftverk som har produsert lite eller ingenting de siste årene. Hensikten er å møte de galopperende strømprisene. Faktisk regner man med at etterspørselen etter kull vil øke med 4,5 prosent på grunn av økende behov for strøm, melder Det internasjonale energibyrået.

Kull, som i 2020 sto for 39 prosent av globale CO2-utslipp, skal altså øke i år.

Så da går det egentlig i gal retning, da?

Tre gode nyheter

– Nei, det går ikke nødvendigvis i gal retning, beroliger Korsbakken. Han trekker frem tre positive trekk:

1. Den langsiktige trenden.

– Ja, i år er det noen grunner til at man regner med økt etterspørsel etter kull. Men det er ikke den langsiktige trenden, sier forskeren.

Over store deler av verden er planer om ny kullkraft blitt skrotet, ifølge en ny rapport. Nedgangen har vært på 76 prosent siden 2015, skriver NTB.

Det er konklusjonen i rapporten fra tankesmiene E3G og Ember og organisasjonen Global Energy Monitor.

2. Kina vil trolig kutte.

Kull i Kina har gått i bølger de siste årene. Men kineserne har nå sendt kraftige signaler om at de ser grønn økonomi som fremtiden. For eksempel nevner Cicero-forskeren at Kina over lengre tid har brukt en mindre og mindre del av kapasiteten i kullkraftverkene sine. Det kan handle vel så mye om arbeidsplasser og økonomisk vekst, som behov for kullkraft:

– Det kan virke som om mange av kraftverkene er blitt bygd mer for å bygges enn for å brukes, sier Korsbakken.

Kineserne har også investert politisk i å ta en lederrolle i overgangen. Uttalelsen om å kutte i kull handler trolig også om å ta en posisjon før klimatoppmøtet i Glasgow i november.

– Både av politiske og økonomiske grunner vil nok kineserne flate ut kullkraft i første halvdel av dette tiåret, sier Korsbakken.

3. Jokeren

Tilbake til starten – nemlig at Kina vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet. For det er ikke uten grunn at Xi høstet ros for dette.

– Jokeren for hva som skjer med kullproduksjonen, ligger i Sørøst-Asia og Afrika. Og her hjelper det mye at Kina sier at de ikke vil gå inn i nye kullkraftprosjekter, sier Korsbakken. Han legger til:

– Dette var kanskje ikke dødsstøtet for kull, men det var definitivt et nytt dolkestikk.

Les også

  1. Klimaaktivist angrep på nytt. Talen har allerede har fått et navn: Bla, bla, bla-talen.

  2. USA trodde de hadde funnet et område de kunne samarbeide med Kina på. Svaret var iskaldt.

  3. Det er kun én måte å løse klimakrisen på

Les mer om

  1. Klima
  2. Kullkraftverk
  3. Kina