Putin anerkjenner utbryterregioner i Øst-Ukraina som uavhengige stater

Russland anerkjenner de østlige utbryterregionene i Ukraina som uavhengige stater. – Et angrep på Ukraina, sier Nupi-forsker. Flere land varsler nå sanksjoner.

I en TV-sendt tale mandag kveld forsvarte president Vladimir Putin beslutningen.

– Ukraina er en integrert del av Russlands historie, sa han og la til at store deler av landet historisk sett har vært russisk.

Den russiske presidenten gikk hardt ut mot ukrainske myndigheter, som han sier er under amerikansk kontroll.

– Ukraina er en amerikansk koloni med et «marionettregime», sa Putin.

Russlands avgjørelse om å anerkjenne de to regionene Donetsk og Luhansk er blitt møtt med fordømmelse fra store deler av Vesten.

Langer ut mot Ukraina, USA og Nato

I talen, som varte i nærmere én time, sa Putin også at Ukraina ble laget av den sovjetiske lederen Lenin. Russland er nå klar til å demonstrere hvordan genuin dekommunisering ser ut, sier han.

Dekommunisering er et begrep som beskriver prosessen med å bygge ned arven etter kommunismen i de postsovjetiske statene.

I løpet av talen har Putin kommet med en rekke påstander og anklager mot Ukraina, USA og Nato:

• Ukraina blir kontrollert av utenlandske makter.
• Ukrainas innrømmelser til Nato er en direkte trussel mot Russlands sikkerhet.
• Myndighetene i Kyiv er i ferd med å «henrette» den russisk-ortodokse kirke.
• Den amerikanske ambassaden kontrollerer anti-korrupsjonsorganene i Ukraina.

Putin sier også at Russland ble lovet at Nato ikke ville ta inn nye medlemsland eller ekspandere. Han hevder at det motsatte har skjedd. Og at Nato fullstendig har ignorert Russlands bekymringer.

– Russland vil alltid støtte den diplomatiske løsningen, sier Putin.

Han anklager myndighetene i Ukraina for ikke å ha et ønske om å oppfylle Minsk-avtalene, som tar sikte på å stanse voldshandlingene som oppsto i Øst-Ukraina. Avtalene ble undertegnet i 2014 og 2015.

Professor Sam Greene ved Kings College i London leder det anerkjente universitetets forskningsgruppe på Russland. Han skriver på Twitter at Putins tale var «utrolig mørk og aggressiv».

– Jeg har sett mange Putin-taler, men jeg tror aldri at jeg har sett en som denne.

Nupi-forsker: – Et angrep på Ukraina

Nupi-forsker Karsten Friis mener ikke at en anerkjennelse av utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina er det samme som en krigserklæring.

– Men det torpederer de diplomatiske prosessene, i alle fall på kort sikt, sier han og legger til:

– Talen var full av løgner og legger opp til mer enn anerkjennelse av disse regionene, det er et angrep på Ukraina som sådan.

Mandag så det lysere ut for en diplomatisk løsning på krisen, etter at USAs president Joe Biden sa han «i prinsippet» var villig til å møte Putin til et møte senere i uken. Det var imidlertid med et sterkt forbehold om at Russland ikke ville invadere Ukraina.

– Mye avhenger nå av hva som skjer de neste dagene, sier Friis.

Vesten har «avslørt bløffen»

Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener Putins lange TV-tale kan vitne om at han forstår at Vesten har «avslørt bløffen».

– Putin trodde kanskje at dette ekstreme presset skulle lykkes i å presse Ukraina og Vesten til å gi store innrømmelser, sier han.

Enkelte analytikere tror faktisk at anerkjennelsen kan gjøre situasjonen enklere for Ukraina.

– Rett og slett fordi Ukraina uansett ikke har hatt kontroll i disse områdene på åtte år. Men nå trenger de ikke lenger å oppfylle kravene for Minsk-avtalen, sier Bukkvoll.

At Russland nå bryter sin del av avtalen ved å anerkjenne Øst-Ukraina, er et tegn til at Ukraina har vunnet det diplomatiske spillet, sier Bukkvoll.

– Men det står fortsatt 150.000 russiske soldater langs grensen til Ukraina, så behovet for diplomati er ikke borte. Muligheten for storkrig er der så lenge de russiske styrkene står langs Ukrainas grenser, understreker han

3,7 millioner mennesker bor i utbryterrepublikkene

EU har advart Putin mot anerkjennelsen av de to regionene, og lover å reagere raskt.

Putin hevder at Ukraina brukes som et instrument for å konfrontere Russland. Noe han mener utgjør en «alvorlig og svært stor trussel mot Russland».

Donetsk og Luhansk har siden 2014 vært kontrollert av russiskstøttede separatister, som har ligget i krig med ukrainske regjeringsstyrker.

Over 14.000 mennesker er drept, og store deler av det som tidligere var Ukrainas viktigste industriregion, ligger i grus.

Totalt bor rundt 3,7 millioner av Ukrainas 42 millioner innbyggere i områdene.

Russland har allerede annektert Krim-halvøya i Ukraina. Nå ankles de for å planlegge en invasjon av andre deler av Ukraina. Men dette er blitt avvist av russiske myndigheter.

Separatistlederen i Luhansk, Leonid Pasechnik, oppfordret mandag Putin til å anerkjenne regionen som uavhengig republikk i en video som ble sendt på russisk TV.

Denis Pusjilin, lederen for den selverklærte Folkerepublikken Donetsk, kom med en lignende appell.

Dette skjer på en dag med nye anklager om angrep og «fake news» mellom Russland og Ukraina.

Det er mandag blitt meldt om angrep i Øst-Ukraina, fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Det er også blitt publisert en video som blant annet viser et lite byg der både tak og vegger er ødelagt. Videoen er ikke verifisert.

Ukraina benekter å stå bak et slikt angrep og kaller anklagene for «falske nyheter».

– Vi kunne ikke hindre dem i å produsere denne falske nyheten, men vi understreker at vi ikke skyter på sivil infrastruktur, sier Ukrainas utenriksminister.

Vesten har den siste tiden advart om en eskalering av konflikten, men også om iscenesatte angrep som Russland og prorussiske separatister kan bruke som påskudd for å starte en invasjon av Ukraina.