1. juli setter jeg meg på sykkelen utenfor Det hvite hus i USA og tråkker vestover. Etter tre måneder og 700 mil kommer jeg til Seattle. I all hovedsak skal jeg sykle alene. Men de første ukene får jeg selskap av min kone.

Målet er å gi et bilde av USA og amerikanerne i månedene før valget. Jeg vil snakke med velgerne om hva som avgjør hvordan de vil stemme i november. Det mest slående i valgkampen så langt er velgernes sinne og frustrasjon. Jeg vil lete etter forklaringen, med velgernes egne ord.

Som leser er du invitert til å være med. Mens jeg tråkker, kan du følge meg ved å taste på telefonen eller PC-en. Det enkleste er å like Sykkelgunnar på Facebook, da får du alle oppdateringene løpende. På Twitter og Instagram kan du også følge Sykkelgunnar.

Det virkelige USA

Som nordmenn flest lurer jeg på hva den alminnelige amerikaner tenker om høstens valg. Hvordan har de endt opp med to kandidater som svært få egentlig liker?

Hver eneste dag skal jeg snakke med menneskene jeg treffer om hva de er opptatt av og om de har tenkt til å stemme. Dessuten er det en del saker jeg håper dem jeg treffer kan hjelpe meg å forstå, som hvorfor mange mener at Gud fortjener en større rolle i politikken, hvordan det kan være akseptabelt at nesten fem prosent av barna ikke har helseforsikring og hva amerikanske velgere egentlig tenker om utenrikspolitikk.

Kolstad, Tom

– Hvor gal er du?

Det er ikke dannet å spørre folk så direkte om det har klikket for dem. Derfor sier det kanskje en del om omgangskretsen min at så mange jeg treffer spør om slikt.

Med en påtatt omsorgsfull mine gir de uttrykk for at det vel måtte gå slik med meg. Jeg har en storebror som padlet alene fra Nordkapp til Oslo, og en lillebror som gikk på ski til begge polene.

Lillebror Erling trente med å dra traktordekk gjennom skogen. På turene sine hadde han med seg mat for et par måneder i pulken. Det vanligste spørsmålet han blir stilt er hvordan han gikk på do i kulden. Så spør folk om jeg er gal! Der jeg skal sykle finnes det både toaletter og restauranter.

– Jeg har en drøm!

I snart 40 år har jeg lest amerikansk historie og fulgt med i politikken. Å følge en valgkamp er en gammel drøm. Og skal man følge én amerikansk valgkamp i livet, så tyder alt på at årets blir en av de mest spennende og avgjørende i min tid.

De første fjellene jeg treffer, er Blue Ridge Mountains vest i Virginia, om kvelden er det lett å skjønne hvordan de fikk navnet sitt.
Gunnar Kagge

Nå får jeg sjansen. Transportmiddelet er ikke tilfeldig valgt. John Steinbeck advarte om at de amerikanske motorveiene var i ferd med å bli så bra at man kunne reise fra kyst til kyst uten å se noe som helst. Hans forfatterkollega Ernest Hemingway hadde løsningen: Skal du virkelig oppleve og huske landskapet du reiser gjennom, så bruk sykkel.

Godt kartlagt rute

I all hovedsak skal jeg følge the TransAmerica Trail. Dette er den mest brukte sykkelveien over kontinentet. I år har ruten jubileum, og det er garantert mange andre syklister langs veien.

Starten går her, 1. juli. Turen går rett vest til jeg treffer Rocky Mountains, da må jeg huske å svinge til høyre.
Junge, Heiko / NTB scanpix

Transam-ruten går mellom Yorktown i Virginia og Astoria i Oregon. Jeg starter litt lenger nord, utenfor Det hvite hus, og ender så i Seattle.

I Montana må jeg for alvor begynne å regne dagsetapper. Forhåpentligvis er jeg der litt ut i september. Turen må uansett tvers over Idaho og inn i staten Washington. Akkurat hvilken vei det blir er avhengig av hvor mye tid som er igjen. Nord i Montana ligger nasjonalparken Glacier, som jeg har hørt at er veldig flott.

Yellowstone nasjonalpark, Park-rangerene advarer syklister mot trafikken, særlig må jeg passe meg for bobiler.
Gunnar Kagge
Treningen begynte for alvor etter påske, her med tilhenger etter å ha syklet opp til Tryvannstårnet. Siden har det blitt rundt fem mil om dagen, i gjennomsnitt.
Gunnar Kagge

Reisetips og sykkelråd

Dersom du drømmer om USA-ferie, kommer jeg garantert til å gi noen gode tips de neste månedene. Like sikkert er det at du vil få tips om sykkelturer og utstyr.

Kom med spørsmål, innspill, kritikk og – aller helst – oppmuntrende tilrop. Særlig det siste er viktig. Planen er å sykle ti mil om dagen, med en hviledag i uken.

Først ved reisens slutt får jeg svar på det store spørsmålet: Rekker jeg flyet hjem?