Vitenskapelig bevist: Falske nyheter sprer seg raskere enn de ekte

Løgnaktige meldinger gjør det langt bedre i sosiale medier enn sannferdige historier. Og verre skal det bli.

Pave Frans ga Melania og Donald Trump privat audiens i Vatikanet i mai 2017. Meldingen om at den katolske kirkes overhode året før støttet Trumps presidentvalgkamp, var en oppdiktet, falsk nyhet.

En løgn kan komme seg halvveis rundt Jorden før sannheten har fått på seg støvlene, heter det i et mye sitert fyndord som i litt ulike versjoner ofte blir tilskrevet enten den britiske statsmannen Winston Churchill eller den amerikanske forfatteren Mark Twain.

Det er sterk tvil om at noen av de slagferdige herrene faktisk har sagt dette, og faren for ufrivillig å gjøre seg skyldig i fake news eller kanskje snarere fake quote ved å tillegge en av dem sitatet, er derfor ikke helt ubetydelig.

Uansett, nå har forskere bidratt til oppdatering av sitatet ved å avsløre at «en løgn har 70 prosent større sjanse enn en sannhet til å bli delt i sosiale medier», melder The Times. London-avisen omtaler en omfattende studie utført av forskere ved The Massachusetts Institute of Technology (MIT) og opprinnelig publisert i vitenskapsmagasinet Science.

Usannhet er seks ganger raskere

Under ledelse av professor Sinan Aral har MIT- teamet kommet frem til at det tar seks ganger lengre tid for en sann Twitter-melding å bli sett av 1500 mennesker enn det tar for en løgnaktig «tvitring» å nå et publikum av samme størrelse.

Forskerne har undersøkt 126.000 meldinger som har spredt rykter på Twitter helt siden meldingstjenesten ble satt i virksomhet. Sannhetsgehalten er deretter blitt undersøkt av profesjonelle faktasjekkere. De har avslørt løgnaktige opplysninger som at pave Frans hadde gitt sin støtte til Donald Trump under USAs presidentvalgkamp i 2016.

Politiske løgner gjør det best

MIT-undersøkelsen viser at usanne historier på sosiale medier «spredte seg vesentlig lengre, raskere, dypere og bredere enn sannheten.» Sannferdige historier ble sjelden sett av flere enn 1000 mennesker, mens den lille andelen (én prosent) av de falske nyhetene som var aller mest populær, «rutinemessig» oppnådde mellom 1000 og 100.000 visninger.

Falske politiske nyheter ble aller best mottatt. De nådde frem til 20.000 mennesker tre ganger raskere enn det tok usanne ikke-politiske nyheter å nå bare 10.000.

Det usanne mer overraskende

Ved bruk av programvare for lingvistisk analyse ble det avdekket at falske nyheter ble mer populære hos mottagerne enn de ekte, fordi de løgnaktige historiene i større grad virket nye og mer aktuelle.

Forskerne fant ut at de fleste reagerte på de falske nyhetene med overraskelse og avsky.

Reaksjonene på de ekte nyhetene gikk mer i retning av sørgmodighet og av å ha fått bekreftet noe i tråd med hva man hadde ventet.

Mer bløff i vente

Undersøkelsen viser også at såkalte automatiserte kontoer ikke bare brukes til spredning av falske nyheter slik mange kanskje tror, men i like stor grad til å spre sanne historier.

Dette fant forskerne ut da de brukte programvare som fjernet alle meldinger som kom fra automat-kontoer fra forskningsmaterialet. Ekte og falske meldinger minket nemlig like mye.

Hva tror så forskerne om fremtiden til falske nyheter i sosiale medier?

Dessverre konkluderer de med at fake news bare kommer til å øke.