Klimapanelet: Verdens utslipp må halveres de neste 12 årene

Krystallklar og dramatisk melding fra klimaforskerne i natt: Utslippene må ned med 45 prosent innen 2030. Fasiten er nedslående: Utslippene øker kraftig.

En så rask og kraftig reduksjon må til for at global oppvarming ikke skal bli høyere enn 1,5 grader. Og tro det eller ei, Donald Trump er ikke det største problemet.

Til nå er det blitt omtrent én grad varmere. Økningen vil fortsette med omtrent 0,2 grader i tiåret med dagens utslipp.

I tillegg til enorme utslippskutt må det gjennomføres en svært rask utbygging av kjernekraft og fornybar energi. Kullbruken må ned med nesten 80 prosent. Olje må kuttes med mellom 40 og 80 prosent. Gass kan øke en stund, men må også kuttes kraftig. Og det blir vrient å klare målet uten omfattende fangst og lagring av CO₂.

• Årets sommer var ikke bare et lite avvik: Disse grafene viser hvor ekstrem Oslo-sommeren har vært

Bakrus etter jubelfesten?

– For å klare stoppe på 1,5 grader må vi gjennom en omstilling som ikke har skjedd tidligere i verdenshistorien, sier forskningsleder Bjørn Hallvard Samset ved Cicero.

Da verdens ledere underskrev Paris-avtalen i 2015 bestemte de at «global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, men helst til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid».

Jubelen sto i taket i den franske hovedstaden. Det ble skålt og store ord satt løst. Alle var fornøyd med at lederne hadde tatt ansvar. Men forskerne himlet forsiktig med øynene. De visste hvor ufattelig vanskelig det ville bli.

Verdenslederne ba samtidig FNs klimapanel lage en rapport om konsekvensene for folk og natur av en oppvarming over 1,5 grader – og ikke minst hva som skal til for å oppfylle jubel-målet.

Klimapanelet, som ikke selv driver forskning, har basert rapporten på mer enn 6000 nyere publiserte forskningsarbeider.

I natt kom svaret.

Rapporten «IPCC Special Report on Global Warming of 1.5°C» er ikke lystig lesing.

Her er noen kjappe hovedkonklusjoner:

Natur og mennesker:

• Forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming for mennesker og natur er dramatiske.
• Flere og tøffere ekstreme hetebølger i Afrika, Midtøsten og Mellom-Amerika. Svikt i matproduksjonen med påfølgende folkevandringer fra Afrika.
• Skulle verden klare å stoppe på 1,5 grader blir det redusert sannsynlighet for styrtregn i Norge. Havnivåstigningen vil være 10 cm lavere ved slutten av århundret. Det vil gjøre at 10 millioner mennesker unngår å rammes.
• Halvparten så mange arter blir truet og to millioner kvadratkilometer tundra forblir frossen.
• Nedgangen i fiskebestandene blir mindre dramatisk.
• Flere hundre millioner færre mennesker blir utsatt for ekstremtørke, hungersnød og vil unngå å dø av hete.

• Branninfernoer som sluker store områder, dødelige tørkeperioder og ekstreme vinder: Dette vil skje når temperaturen stiger

Utslippenes skjebne:

• Selv om det er store forsinkelser i klimasystemet vil de klimagassene vi allerede har sluppet ut ikke øke temperaturen med mer enn 0,5 grader, skriver klimapanelet. Det betyr at dersom vi stanset alle utslipp i dag ville vi stoppe oppvarmingen.
• Problemet nå er at verdens CO₂-utslipp igjen øker, etter noen år med utflating. 2017 ble et rekordår. 2018 ser ut til å bli like ille.
• For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må klimagassutslippene i 2030 være 45 prosent lavere enn de var 2010. I 2050, altså om 32 år, må de være på netto null. Det betyr at det ikke må slippes ut mer enn det havet og plantene på landjorden klarer å ta opp og lagre.
• Sagt på en annen måte:  Mellom 50 og 60 prosent av elektrisiteten må være produsert av fornybare kilder innen 2030, og mellom 60 og 80 prosent innen 2050. I dag er andelen ca. 25 prosent.
• Hva så med 2 grader? Ingen enkel sak det heller: Utslippene må i 2030 være 20 prosent lavere enn i 2010. Og i 2075 må de være null.
• Forskerne har tre ulike scenarioer for hva som må til de neste tiårene for å unngå høyere oppvarming enn 1,5 og 2 grader. Men de lanserer også en fjerde mulighet: At kuttene skjer saktere og at vi godtar en midlertidig høyere oppvarming, for så etter 2050 å sette i gang en omfattende fjerning av CO₂ fra atmosfæren.

Vil du vite mer om hva som må til for å lykkes i klimakampen kan du melde deg på Aftenpostens klimakonferanse 6. november i Oslo her.

Aldri fått klarere beskjed

Det er 28 år siden FNs klimapanel la frem sin første rapport. Det skjedde i den svenske småbyen Sundsvall. Siden da har det blitt seks hovedrapporter og flere tilleggsrapporter, som denne siste.

Statsledere og ministre har entret talerstoler på toppmøter og andre møter tusenvis av ganger de siste årene. De aller, aller fleste sier omtrent det samme: Vi må kutte nå, og vi må kutte raskt. Likevel skjer det motsatte.

Les mer om innholdet i panelets siste rapport her.

«Trump er ikke proppen»

Til tross for rapportens konklusjoner mener klimaforsker Bjørn Hallvard Samset at det kan være mulig å nå Parisavtalens klimamål.

– Er det mulig å kutte det som skal til?

– Ja, det er fysisk mulig. Det er ingen naturlov som hindrer oss. Problemet er økonomisk, politisk og teknologisk treghet. Rapporten forteller oss i klartekst hva som skal til for å holde oss under 1,5 og 2 grader. Det holder hverken med energisparing eller elbiler. Hele verdens energiproduksjon og forsyning må legges om de to kommende tiårene.

– Men er det realistisk at det kan gjøres?

– Det vil kreve enormt. Hvis energiomlegging får samme popkurve som Iphone fikk da den kom – er vi der. Det er mulig hvis nok ledere og nok folk virkelig vil.

– Vi har ikke tid til å vente to eller seks år på at Trump ikke er president i USA lenger?

– Han bekymrer meg ikke så mye. Han er ikke noen effektiv propp. Amerikansk næringsliv har skjønt hva som må til og satser stort. Det samme har California og andre stater og byer. Det gjøres mye i USA.