Slik åpnet Putin for Tyrkias invasjon i Syria
ISTANBUL/MOSKVA (Aftenposten): Vladimir Putin ser ut til å ha gitt Recep Tayyip Erdogan fritt spillerom i Syria.
To dager før Tyrkia startet sin invasjon av provinsen Afrin i Syria lørdag, var Tyrkias øverste militære sjef og etterretningssjef i Moskva. Der traff de Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og Russlands øverste militære sjef, general Valerij Gerasimov.
General Hulusi Akar og etterretningssjef Hakan Fidans oppgave var å be om russisk godkjenning av tyrkernes luftkrig over Afrin, meldte Reuters torsdag 18. januar.
Russerne ga tyrkerne forsikringene de ønsket. Det kan ha vært fordi en tyrkisk invasjon var «det minste av flere onder» for Russlands venner i Damaskus. Men også fordi det kan føre Tyrkia lenger fra sin NATO-allierte partner USA, mener eksperter.
Lørdag startet tyrkernes «Operasjon olivengren» med at 72 tyrkiske jagerfly bombet over 100 mål i Afrin-provinsen. Assad-regimet, som er Russlands allierte, hadde på forhånd truet med å skyte ned de tyrkiske flyene. Det skjedde ikke.
Russiske observatører flyttet seg
Russerne hadde før krigsutbruddet 300 soldater som observatører i Afrin etter avtale med både Iran, Tyrkia og Assad.
Kort tid før det tyrkiske angrepet, ble de russiske soldatene flyttet, ifølge Al Jazeera. Lørdag bekreftet også forsvarsdepartementet i Moskva at russerne trakk seg ut etter samtalene med tyrkerne.
Russernes offisielle reaksjon på Tyrkias invasjon i Syria, et land de har støttet militært i over to år, har vært avmålt.
Russerne har gitt uttrykk for bekymring, men har ikke kommet med noen sterk fordømmelse.
Mandag sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at de hadde inngått en avtale med Russland.
Russiske kommentatorer: Avtalt spill
– Den tyrkiske invasjonen synes å ha blitt godkjent av Russland på forhånd, sier Viktor Murakhovskij, militær ekspert og sjefredaktør for magasinet Arsenal Otechestva (Fedrelandets Arsenal) til nyhetsbyrået Interfax.
Midtøsten-eksperten Grigorij Lukjanov hevdet dagen før den tyrkiske invasjonen at russerne hadde gitt kurderne i Syria et tilbud som kanskje kunne avverge den tyrkiske invasjonen.
Forutsetningen var at kurderne lot de syriske regjeringsstyrkene få overta kontrollen i Afrin-regionen.
Det ville vært en maksimal seier for både Syria og Moskva, sa Lukjanov fredag.
Tyrkisk tilstedeværelse «det minste av alle onder»
Hvis et slikt tilbud ble fremmet, så ser det altså ut til at kurderne ikke bet på.
For Damaskus er en tyrkisk militær tilstedeværelse i denne delen av Syria «det minste av flere onder», mente Lukjanov. «Kurderne og deres amerikanske allierte ønsker å etablere en sone i nordlige Syria. Det ønsker ikke Damaskus. Derfor er det en fordel for syriske myndigheter å sitte stille og se på hva som skjer, og unngå å bli direkte involvert.»
– Når kurderne i Afrin ikke er villige til å invitere syriske tropper til Afrin, så har ikke Moskva og Damaskus noen grunner til å gå imot en storstilt tyrkisk militæroperasjon i området, sa Lukjanov.
At russerne godtar et tyrkisk angrep, til tross for protestene fra deres allierte Syria, illustrerer samtidig at det er grenser for russernes innflytelse i Midtøsten.
– Et vannskille for Tyrkia
Russerne kan dessuten ha hatt en annen agenda, nemlig å så splid mellom de to NATO-allierte landene Tyrkia og USA.
USA har støttet den kurdiske YPG-militsen i Syria. Kurderne har utgjort en formidabel bakkestyrke i kampen mot Den islamske staten (IS).
Tyrkia ser imidlertid på YPG som en gren av den tyrkiskkurdiske gruppen PKK, som landet anser som en terrorgruppe.
Et kjøligere forhold mellom to av NATOs militært sett sterkeste allierte, kan bli oppfattet som en fordel av Russland.
Hvis Russland har godkjent en tyrkisk invasjon, innebærer det et vannskille, ikke bare for Tyrkias forhold til Russland, men også for forholdet til Vesten, sa den tyrkiske akademikeren Ahmet Kasim Han til BBC i forrige uke.
– Hvis Tyrkia beveger seg nærmere Russland, så kan vi sannsynligvis snakke om en ny verdensorden og et helt nytt forhold mellom NATO og Tyrkia, sa Han, som er førsteamanuensis ved Kadir Has-universitetet i Istanbul.
USA sitter igjen med skylden
Både Erdogan og Putin gir amerikanerne skylden for å ha utløst krisen.
Meldingen om at amerikanerne skulle trene en «grensestyrke» med 30.000 soldater satte sinnene i kok i Ankara og kan ha fremskyndet invasjonen i Afrin. Amerikanerne forsøkte å berolige tyrkerne, men til ingen nytte.
Tyrkia, Russland og Iran har størst innflytelse i Syria, og de har et felles ønske om å blokkere USAs interesser i landet, skriver tenketanken Soufan Group i en artikkel om Tyrkias invasjon i Syria.
All protest skyves til side i Tyrkia
Russiske kommentatorer stiller seg imidlertid skeptiske til at tyrkerne får den enkle seieren Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier de kan vente seg.
– Kurderne i Afrin er godt bevæpnet og utstyrt. De har store militærstyrker i området og har kontrollert området i flere år. Deres posisjoner er bygget ut for å stå imot store angrep fra regulære styrker, sier kommentatoren Lukjanov.
Erdogan gjorde det søndag klart at eventuelle protester mot krigen på hjemmebane «vil bli knust».
24 personer er til nå blitt siktet for å spre «terrorpropaganda», blant annet gjennom sosiale medier. Opposisjonspartiet HDP, som anses som venstreorientert og kurdervennlig, forsøkte søndag å organisere en demonstrasjon mot krigen i Istanbul, men personer som ville delta i demonstrasjonen ble arrestert.
Freedom House, som forsker på demokrati, politisk frihet og menneskerettigheter, nedgraderte i forrige måned Tyrkia fra karakteristikken «delvis fritt» til «ikke fritt».
