Verden

Kinas største interneringsleir har plass til 10.000 personer

I lange rekker sitter uigurene i lotusstilling, med kryssede bein og rett rygg. De er merket og nummerert, og alle stirrer på en fjernsynsskjerm som viser svart-hvittbilder fra det kinesiske kommunistpartiets historie.

Porten til forvaringssenter nr. 3 i Dabancheng i uigurenes autonome region vest i Kina. Foto: AP / NTB
  • NTB-AP

Dette er én av rundt 240 celler i en av seksjonene i interneringsleir nr. 3 i Dabancheng. Journalister fra AP fikk adgang til anlegget under en statsorganisert tur til Xinjiang-regionen helt vest i Kina.

AP er det første vestlige mediehuset som har sluppet inn i denne forvaringsanstalten.

Leiren er den største i landet, trolig også i verden, et kompleks som strekker seg over 880 mål, dobbelt så stort som Vatikanet. Et skilt ved inngangen sier at det er et «kanshousuo», en leir for personer som ennå ikke er stilt for retten.

Sikkerhetsvakter ved inngangen for besøkende til leir nr. 3 i Xinjiang-provinsen vest i Kina. Foto: AP / NTB

Antall uklart

Kinesiske tjenestemenn vil ikke si hvor mange innsatte det er i leiren, annet enn at det varierer. AP anslår at leiren kan huse 10.000 personer, basert på satellittbilder og de celler og benker som ble observert under besøket.

Leiranlegget tyder på at Kina holder et stort antall uigurer og andre hovedsakelig muslimske minoriteter i forvaring og at de har tenkt å gjøre det lenge. Satellittbilder viser at nye bygninger som strekker seg over en kilometer, ble lagt inn under Dabancheng-leiren så sent som i 2019.

Kinesiske myndigheter har beskrevet sin innesperring av over 1 million minoritetsmedlemmer under de siste fire år som en kamp mot terror. Den statlige offensiven ble utløst av en serie knivstikking- og bombeaksjoner utført av ytterliggående uigurer.

En sikkerhetsvakt forklarer reglene i leir nr. 3 i Dabancheng i det vestlige Kina. Foto: AP / NTB

Omskolering

Blant de mest omstridte sidene ved denne interneringspraksisen er de såkalte omskoleringssentrene, av tidligere innsatte betegnet som brutale interneringsanstalter.

Etter kraftig internasjonal kritikk sa kinesiske myndigheter i 2019 at alle innsatte hadde «bestått prøven og tatt eksamen». Aps besøk til leiren, studier av satellittbilder og samtaler med eksperter og tidligere innsatte tyder på at flere opplæringssentre er stengt, men at mange bare ble omgjort til regulære fengsler der personer plasseres i påvente av behandling i rettsvesenet.

Mange nye fasiliteter er bygd, blant annet et nytt anlegg på 340 mål like bortenfor Dabancheng-leiren. Det fremgikk av satellittbilder fra 2019.

Høye gjerder og vakttårn rundt leir nr. 3 i Dabancheng i uigurenes autonome provins i det vestlige Kina. Foto: AP / NTB

Fra leir til fengsel

Endringene av anleggene kan være et forsøk på å omgjøre de såkalte omskoleringssentrene, som formelt og reelt befant seg utenfor lovverket, til en del av fengsels- og forvaringssystemet som er forankret i kinesiske lover. Noen uigurer re løslatt i prosessen, andre er bare flyttet inn i fengselsnettverket.

Men forskere sier at uskyldige mennesker ofte kastes i leirer for vanlige forhold som å reise til utlandet eller delta i religiøse samlinger.

Darren Byler er en antropolog som studerer uigurene fra sin forskerstilling ved Colorado-universitetet. Han sier at mange av de innsatte ikke har begått lovbrudd i vanlig forstand og at de ofte blir fremstilt for domstoler i liksomsaker uten normal rettergang.

Hundretusener forsvunnet

-Kina er på vei fra å være en politistat til å bli en stat som bedriver massefengsling. Hundretusener av mennesker har forsvunnet. Det foregår en kriminalisering av normal oppførsel, sier Byler.

Under Aps besøk insisterte vertene på at det ikke var noen forbindelse mellom omskoleringsleirene og leir Nr. 3 i Dabancheng som de kaller en forvaringsleir.

Men til tross for forsikringene er det tegn som klart viser at Dabancheng-leiren også er en interneringsleir. Et Reuters-foto fra 2018 viser at leiren ble kalt Trening og omskolering av uigurer. Arkivmateriale viser at det kinesiske konglomeratet Hengfeng Information Technology fikk en kontrakt til en verdi av 11 millioner dollar på å utruste senteret.

Samme leir

Et tidligere bygningskontraktør som var i leiren i 2018, sier til AP at det var den samme som før het omskoleringsleir for uigurer, men som ble omgjort til forvaringsleir i 2019. Mannen ville ikke oppgi navnet av frykt for tiltak mot familien.

Det omfangsrike komplekset er omgitt av en 8 meter høy blåmalt mur, vakttårn og summende elektriske gjerder på toppen. Aps team observerte ansiktsskannere og væpnede vakter i kamuflasjedresser.

I et hjørne av leiren kakket leiresjef Zhu Hongbin på et cellevindu.

– De er fullstendig uknuselige, sa han under koronamasken.

I kontrollrommet satt vaktene foran en vegg med skjermer som viste hva som foregikk i hver eneste celle. En maskin spilte av programmer levert av det statlige kinesiske kringkastingsselskapet CCTV. Her vises også oppbyggelige programmer som skal forklare de innsatte hva de har gjort galt.

Chatterom

22 rom med stoler og datamaskiner tillater de innsatte å chatte med advokater og pårørende mens de sitter fastspent. I korridoren har en regulær statsadvokat sitt kontor, nok et tegn på at leiren er blitt en del av det regulære fengselsvesenet.

En av vertene forklarer at de innsatte blir holdt i leiren fra 15 dager opp til ett år, avhengig av hva de er mistenkt for.

Uigurene utgjør rundt 8,3 millioner av Xinjiangs 19 millioner innbyggere. Området har tre interneringsleirer og minst ti regulære fengsler. Leir Nr. 3 synes ikke å være fullt besatt under Aps besøk. En seksjon var stengt, og de seks til ti innsatte i hver celle opptok bare halvparten av benkeplassen.

Offisiell statistikk sier at det i 2019 var dobbelt så mange arrestasjoner i Xinjiang som i årene før undertrykkelsen av uigurene startet i 2017.

Les mer om

  1. Kina