Verden

Matmangel og smitteøkning: Protestene på Cuba er de største på flere tiår.

En demonstrant blir søndag pågrepet og ført bort av sikkerhetsfolk i sivile klær i Cubas hovedstad Havanna.

Demonstrasjoner er uvanlig på Cuba. Det som nå skjer, vekker derfor desto mer oppsikt.

  • Vilde Skorpen Wikan
    Journalist

– Jeg har aldri sett en slik demonstrasjon i hele mitt liv, sier Noel Alonso Ginoris til The Washington Post.

Den 26 år gamle forfatteren er med i San Isidro-bevegelsen, en gruppe kunstnere som er kritisk til myndighetene. Ginoris var selv med på søndagens protester i hovedstaden Havanna.

Han beskriver en kaotisk og spent situasjon der regimemotstandere barket sammen med motdemonstranter og politi.

– En eldre mann like ved meg ble kastet i bakken og fikk hendene bundet på ryggen fordi han ropte «frihet», forteller Ginoris.

Mat- og medisinmangel

Flere medier melder om at protestene nå er de største siden 1994. Cuba var da i en dyp økonomisk krise på grunn av kollapsen hos alliansepartner Sovjetunionen og amerikanske sanksjoner.

Vegard Bye har jobbet med Cuba siden slutten av 1970-tallet og skrevet flere bøker om øya. Han mener man må enda lenger tilbake i tid.

– Dette har ikke skjedd siden revolusjonen i 1959, sier han.

Han tenker på det året da Fidel Castro kapret makten og innførte kommunisme på Cuba.

Bye sier det søndag ble meldt om opptøyer og sammenstøt over hele Cuba, ikke bare i hovedstaden Havanna.

– Det spredte seg over hele øya. Så dette her er helt unikt, sier han.

Demonstranter inntok søndag gatene i Cubas hovedstad Havanna.

Bakgrunnen for protestene er en økonomisk krise som er blitt verre de siste månedene.

– De demonstrerer mot at det ikke finnes mat eller medisiner, sa Claudia Perez, en lokal innbygger, til nyhetsbyrået Reuters.

BBC melder om det samme:

– Dette er dagen. Vi tåler ikke mer. Det finnes ikke mat. Det finnes ikke medisiner. Det finnes ingen frihet. De lar oss ikke leve, sa en annen demonstrant, som kun ville oppgi fornavnet sitt Alejandro, til den britiske kanalen.

Historisk krise

Matmangelen er den verste på nesten 30 år, skriver The Economist. I en TV-tale søndag la president Miguel Díaz-Canel skylden på amerikanske sanksjoner mot Cuba. Han sa også at demonstrasjonene var iscenesatt av USA. Han ba tilhengerne sine gå ut i gatene og kjempe:

– Ordren om å slåss er blitt gitt. Innta gatene, revolusjonære!

De amerikanske sanksjonene mot Cuba har vært på plass siden revolusjonen i 1959. De ble lettet på av tidligere president Barack Obama, men ble strammet inn igjen av etterfølgeren Donald Trump i 2017. Sanksjonene involverer blant annet et forbud mot handel, med unntak av mateksport.

UD: Feilslått blokade

Statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte mener den amerikanske blokkaden er feilslått.

«Den amerikanske politikken med blokaden av Cuba har ikke fungert spesielt godt og vi er negative til den. Dersom man ønsker en utvikling i retning av mer demokrati og økt respekt for menneskerettigheter på Cuba, er det bedre å engasjere myndigheter og sivilsamfunn i dialog fremfor å velge blokade», skriver han i en e-post.

Ifølge Holte bidrar Norge til å fremme ytringsfriheten på Cuba gjennnom støtte til journalister, sivilsamfunn og kunstnere som engasjerer seg i samfunnsendringene på Cuba.

«Norge oppfordrer jevnlig Cuba til å sikre full ytrings- og forsamlingsfrihet», skriver Holte og legger til at han sist tok opp temaet med sin kubanske kollega i mai.

Myndighetene på Cuba og president Miguel Díaz-Canel har også støttespillere. Søndag var flere ute i Havanna for å vise sin støtte til regimet.

Stor smitteøkning på Cuba

Men det er ikke bare sanksjoner som rammer Cuba hardt nå. Landet, som i stor grad lever av turisme, sliter også med koronapandemien. Mens over fire millioner mennesker besøkte Cuba i 2019, var tallet kun én million i 2020, ifølge The Economist.

Konsekvensene har vært at økonomien krympet med 11 prosent i fjor, skriver Reuters.

Samtidig har det den siste tiden vært en stor smitteøkning. Søndag ble det satt smitterekord med nesten 7000 tilfeller og 47 dødsfall på ett døgn.

Av Cubas totalt 238.000 koronatilfeller, er 84.000 registrert den siste måneden, viser oversikten fra Johns Hopkins-sykehuset.

– Det er en desperat situasjon. De siste ukene har pandemien eksplodert, sier Vegard Bye.

– Cuba håndterte dette veldig bra til å begynne med, og de var et forbilde tidlig i pandemien. Men så ble de fristet til å åpne opp, ikke minst for å få inn noen turister, sier han.

Cuba-kjenneren mener også at myndighetene og president Miguel Díaz-Canel har et ansvar for at det går trått med økonomien generelt. Bye påpeker at reformer som var planlagt allerede for over ti år siden, fortsatt ikke er blitt innført.

To valg

Bye sier de store protestene også vitner om at folket snur ryggen mot myndighetene.

– I går så vi at misnøyen finnes i byer over hele landet. Og her har økonomisk misnøye blandet seg med ren politisk misnøye. Så det er en helt ny situasjon, sier Bye.

Han trekker frem at ungdom og medlemmer av en kulturbevegelse har aksjonert i over et halvt år.

Blant annet deltok 14 medlemmer av San Isidro-bevegelsen på en markering i november i fjor der flere sultestreiket. Aktivistene uttrykte både motstand mot pågripelsen av en kjent rapper og mangelen på ytringsfrihet og muligheten til å demonstrere mot myndighetene på Cuba, meldte Financial Times.

Vegard Bye sier at de store protestene vitner om at folket ikke lenger har tillit til myndighetene og presidenten.

– I denne situasjonen har kommunistpartiet og president Miguel Díaz-Canel mistet legitimitet. Det er ingen som tror på ham lenger, understreker han.

Nå mener han regimet har to valg:

  1. De kan overhale økonomien og innføre planlagte reformer.
  2. De kan bruke politiet og hæren for å slå ned på og stoppe opptøyene med makt.

– Da kan det bli veldig stygt, sier Bye om det siste alternativet.

Han påpeker likevel at demonstrasjoner og opptøyer ikke er hverdagskost på Cuba. Hverken politi eller militæret er vant til å håndtere slikt. Bye tror de kan vegre seg mot å gå hardhendt til verks mot demonstrantene og befolkningen.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at det er dialog og nye reformer som er veien fremover, sier Bye.

Les mer om

  1. Cuba
  2. Protest
  3. Økonomi
  4. Koronaviruset
  5. Fidel Castro
  6. Raúl Castro