NATO tester ny styrke i Russlands nabolag

• Det er ikke noe våpenkappløp, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide når Norge og NATO tester en ny hurtigstyrke i Russlands nabolag.

Over 2.100 soldater fra ni land har nå inntatt Zagan i Vest-Polen.

Med norske, tyske og nederlandske soldater i ledelsen tester de NATOs nye «spydspiss», hurtigstyrken som skal ha de første soldatene av gårde på to døgn om det smeller.

— Det er helt nødvendig å gjøre dette grepet. Det har vært savnet i NATO lenge, sier Ine Eriksen Søreide (H) om et «åpenbart» behov for å kunne rykke ut raskere.

Torsdag besøker både Søreide og NATO-sjef Jens Stoltenberg øvelsen Nobel Jump i Polen, der over 200 soldater fra Telemark bataljon nå er i full sving.

Beredskap

Hurtigstyrken bærer det klingende navnet Very High Readiness Joint Task Force og er en del av NATOs nye beredskapsplan.

— Den største styrkingen av NATOs kollektive forsvar siden den kalde krigen, kaller Stoltenberg planen, som er utarbeidet i kjølvannet av Ukraina-krisen.

Selv om NATO understreker at innsatsstyrken skal kunne brukes mot enhver trussel, er det liten tvil om at det er Russland alliansen først har i tankene når beredskapen styrkes.

Og Moskva ser med stor skepsis på at NATO nå øver mer og oppretter nye strukturer nærmere grensene deres.

Våpenkappløp

— Øvelsen har vært meldt lenge. Jeg kan ikke se hvorfor det skal komme reaksjoner, sier Søreide om en test som finner sted i Russlands nabolag.

Også russerne har økt antallet og omfanget av militærøvelser, noen av dem med flere titusen soldater i aksjon. Men landets viseforsvarsminister anklager nå NATO for å forsøke å trekke dem inn i et nytt våpenkappløp.

— Klimaet mellom Russland og Vesten er dårligere, men det er på grunn av russiske handlinger, mener Søreide.

— Det er ikke noe våpenkappløp. Alt det NATO gjør nå, har en defensiv karakter.

Usikkerhet

Det som skjer på russisk side av grensen, er egnet til å skape stor usikkerhet, fremholder forsvarsministeren om hvorfor NATO velger å styrke nærværet i øst betraktelig tross russiske protester.

— Vi ser en betydelig økt militær evne, og de har kombinert det med en vilje til å bruke den evnen. Og det må selvfølgelig NATO som forsvarsallianse ta konsekvensen av, sier hun.

Samtidig har USA planer om å forhåndslagre tunge våpen i NATO-land øst i Europa, noe som skaper sterke reaksjoner på russisk side og varsel om egne forsterkninger vestover.

Tempo

Den ti dager lange og godt planlagte øvelsen avsluttes fredag og har testet hvor raskt soldater og materiell kan samles til innsats fra ulike land. Søreide utelukker ikke uvarslede øvelser fremover som for alvor vil teste tempoet.

— Det har vært viktig for Norge å være med å utarbeide styrken. Det vi gjør nå, definerer hvordan den blir seende ut i fremtiden, sier hun.

Forsvarsministeren ønsker seg mer marine og luftvåpen i det hun nå kaller en «hærfokusert» styrke. Og vil også skjerpe innsatsen som skal følge den første utrykningen.

— Hurtigstyrken er ikke ment å operere over lang tid. Derfor må vi samtidig diskutere konseptene for det som skal følge etter og forsterke, sier hun.