Verden

USA vant kappløpet til månen for 50 år siden. Nå vil putin ha revansje.

Måneferder er i ferd med å gjenoppstå som stormaktenes kamparena.

Vladimir Putin besøkte den nye oppskytingsbasen Vostotsjnyj i Det fjerne østen i Russland. Nå vil den russiske presidenten sende folk til månen. Alexei Nikolsky / AP / NTB scanpix

  • Per Kristian Aale

I 1957 var Sovjetunionen først med å sende satellitten Sputnik i bane rundt jorden, og våren 1961 ble den sovjetiske kosmonauten Jurij Gagarin det første mennesket i rommet.

– Så dro vi da, sa Jurij Gagarin, og romkapselen Vostok ble skutt til værs med Semjorka-raketten og sendt i bane rundt jorden.

Nå er det nok, mente president John F. Kennedy og startet Apollo-programmet.

– Dette handler ikke om at én mann skal til Månen, men en hel nasjon. Og vi må alle arbeide for å få ham dit, sa Kennedy i en tale til den amerikanske kongressen 25. mai 1961.

Oppfordringen innledet et kappløp mellom USA og Sovjetunionen om å komme først til månen. Åtte år senere kunne Neil Alden Armstrong utrope «et lite skritt for et menneske, et stort skritt for menneskeheten» – idet han som første menneske satte fot på månen mandag 21. juli 1969.

Russerne kom aldri til månen

Sovjetunionen – eller etterfølgeren Russland – har aldri sendt mennesker til månen. Nå kan det skje. Russland har utviklet en ny generasjon romfartøy som skal kunne nå månen i 2031, ifølge nettavisen Gazeta.

På sine nettsider søker romfartsorganisasjonen Roskosmos etter seks til åtte nye kosmonauter til månedsekspedisjonen. På en pressekonferanse i Moskva fortalte sjefen for bemannede ekspedisjoner, Sergej Krikaljov, at rekruttene vil bli en del av måneprogrammet og at de vil operere det nye romfartøyet Federatsija, melder nyhetsbyrået Tass.

– Russland tapte kappløpet for å sende mennesker til månen, men i den nye romplanen ligger det inne planer om å sende folk dit. De har også snakket om å sende opp en romstasjon som skal gå i bane rundt månen, forteller romfartseksperten Erik Tandberg.

På Twitter søker den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos etter nye kosmonauter:

Роскосмос объявляет открытый набор в отряд космонавтов - https://t.co/87E5VqdkBf https://t.co/jejJPM5rvp

USA og Kina vil også ut

Samtidig tyder mye på at USA igjen vil sende mennesker til månen, og Kina utvikler fartøy for å kunne lande der med mennesker. Til neste år skal kineserne sende en sonde til månen og tilbake igjen. De siste årene har kineserne sendt flere sonder som har myklandet med kjøretøyer.

– Kina vil fortsette å utforske månen, og på lengre sikt ønsker de å sende folk dit. Når det skal skje har de ikke sagt noe tydelig om, fremholder Tandberg.

  • Diktatoren har styrt landet med jernhånd siden 1994. Da han innførte skatt på arbeidsledige, ble folk rasende.

Amerikaneren Eugene Cernan var det siste mennesket på månen i desember 1972 med «Apollo 17». AP / NTB scanpix

Fortsatt viktig

Sist gang et menneske var på månen var da «Apollo 17» landet i desember 1972.

– Vi kommer tilbake, sa astronauten og fartøysjef Eugene A. Cernan etter å ha hatt tre arbeidsøkter, hver på over syv timer, ute på overflaten. Totalt tilbrakte han og kollegaen Harrison Schmitt 74 timer og 5 minutter på månen.

45 år senere fremholder Tandberg at månen fortsatt er interessant av flere grunner:

  • Den kan være stoppested på veien mot Mars. Det er vann nær polpunktene, og dermed kan man produsere drivstoff til rakettmotorer. Hvis man gjør det, kan et romfartøy som er på vei til Mars, etterfylle drivstoff fra en romstasjon som kunne gå i bane rundt månen.
  • Flere amerikanske selskaper mener at det trolig er mange sjeldne mineraler og grunnstoffer som kan utvinnes. For eksempel har det vært snakk om isotopen Helium-3 som eventuelt kan brukes til å produsere energi i en fusjonsprosess hvis den lar seg løse. Helium-3 kommer til månen med solvinden, og ifølge enkelte forskere skal det være nok av denne isotopen på månen til å dekke jordens energibehov i tusenvis av år.
  • Månen kan brukes som astronomisk observatorium. Lav gravitasjonskraft gjør at man kan støpe store speil som kan brukes i gigantiske teleskoper. I tillegg gjør mangel på atmosfære at man kan se mye klarere enn på jorden.

Tandberg peker på at det vil være flere utfordringer med å etablere seg der. Blant annet er partiklene i månestøvet veldig skarpe fordi månen ikke har hatt atmosfære som har rundet av kantene. Disse partiklene er farlig for mennesker å puste inn og de kan ødelegge maskiner og utstyr.

Her er Apollo 11-fartøyet med astronautene Neil A. Armstrong og Edwin E. Aldrin Jr. på tilbake til moderfartøyet etter å ha besøkt månen i juli 1969. NASA

Amerikaneren Eugene Cernan kjører rundt på månen i desember 1972. Han var det siste mennesket som satte sin ben på månen. Harrison H. «Jack» Schmitt / AP / NTB scanpix

Trump støtter måneprogram

Denne uken underskrev USAs president Donald Trump en lov som gjør at NASA er sikret årets budsjett på 19,5 milliarder dollar, og den amerikanske romfartsorganisasjonen slipper dermed like store kutt som presidenten foreslår for andre offentlige instanser, ifølge The Washington Post.

I lovteksten heter det at NASAs mål er å sende en bemannet ekspedisjon til Mars innen 2033. I tillegg planlegges det flere turer med det nye romfartøyet Orion og den nye bæreraketten Space Launch System (SLS). Begge deler er i ferd med å utvikles, og målet er å sende dem opp ubemannet i bane rundt månen i 2018 og deretter en bemannet ekspedisjon til månen i 2021.

– Dette kan tyde på at det også blir en landing på månen etter hvert, men det store målet er jo Mars. Mars ligger langt unna, og det vil kreve mye for å få det til, fremholder Tandberg.

I tillegg har Tesla-eier Elon Musk med sitt private romselskap SpaceX planer om å sende to rike amerikanere i bane rundt månen i 2018.

Amerikaneren Eugene Cernan fotografert under Apollo 17-ekspedisjonen i desember 1972, NASA

En satellitt skytes opp fra den nye oppskytingsbasen Vostotsjnyj i Det fjerne østen i Russland. Det er herfra den planlagte måneekspedisjonen skal sendes opp i 2031. REUTERS/Kirill Kudryavtsev

Verdensrekord i rommet

Russiske Roskosmos har i dag 30 kosmonauter i alderen 31 til 58 år. 14 av dem har tidligere vært i rommet, mens den eldste – Gennadij Padalka – har verdensrekorden i å oppholde seg lengst i rommet: 878 dager, ifølge Rossijskaja Gazeta.

De nye rekruttene skal være på plass innen utgangen av året, og de vil bli trent opp på romsenteret Stjernebyen utenfor Moskva.

Det nye romfartøyet Federatsija skal ha et mannskap på fire personer, og den første bemannede prøveoppskytingen skal etter planen skje i 2023 fra den nye oppskytingsbasen Vostotsjnyj i Det fjerne østen i Russland.

Les mer om

  1. Russland
  2. USA
  3. SpaceX
  4. NASA

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Russland og Kina murrer mot USAs gruveplaner på Månen

  2. A-MAGASINET

    I år er det 50 år siden de første menneskene landet på Månen. Nå vil «alle» tilbake.

  3. VERDEN

    «Houston, Stillhetens hav her. Ørnen har landet!»

  4. NORGE

    NASA tok en drastisk beslutning. Nå er det 50 år siden de første menneskene reiste til Månen.

  5. A-MAGASINET

    Charlie Duke gikk på månen i 1972, som en av de siste. Hvor er det blitt av planene om å gå på Mars?

  6. VERDEN

    Han tråkket Putin på tærne. Nå risikerer opposisjonspolitikeren fengsel.