Verden

Verdenssamfunnet jobber for å forby at dette skal skje igjen. Norge boikotter forhandlingene.

NEW YORK (Aftenposten): Norge var ikke med da 132 FN-land denne uken møttes i New York for å forhandle frem et forbud mot atomvåpen. - Det vil få konsekvenser for Norge at de ikke deltar, sier en høystående utenlandsk diplomat til Aftenposten.

I 1946 detonerte USA denne atombomben ved Bikiniatollen i Stillehavet som en del av øvelsen Operation Crossroads. Flere gamle skip ble plassert i nærheten av detonasjonen for å se hvilken effekt bomben ville ha på dem. United States Department of Energy

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Det er jo en skuffelse. Vi er liksom vant til å kunne stole på Norge i alt som har med nedrustning å gjøre. Nå savner vi våre norske venner.

Den erfarne diplomaten – en ambassadør fra et FN-land med en betydelig rolle i de historiske forhandlingene som denne uken har pågått i FN-bygningen i New York – trekker pusten før han fortsetter:

– Det er klart det vil få konsekvenser. Vi kan ikke lenger anse Norge som en pålitelig samarbeidspartner i fremtidige våpenforhandlinger, sier han.

Vi møtes på en av de røde sofaene som står strategisk plassert mellom Vienna Café og konferanserom 4 i FN-bygningen. Rundt oss myldrer det av diplomater, aktivister og journalister. Det er en hektisk dag i verdensorganisasjonen – målet er å få så mange av avtalens puslespillbrikker på plass før forhandlingene tar en pause frem til sommeren.

Avtalen som 132 FN-land har forhandlet om denne uken har som mål å forby atomvåpen. Forhandlingene er et resultat av en resolusjon som ble vedtatt med overveldende flertall av FNs generalforsamling i oktober 2016 – en resolusjon som Norge valgte å stemme imot.

Utenriksminister Børge Brende (H) sa etter avstemningen at det ikke er aktuelt å støtte et forslag som svekker NATO som forsvarsallianse.

Statssekretær Marit Berger Røsland reagerer slik på kritikken fra land som måtte mene at Norge ikke lenger er til å stole på i nedrustningsspørsmål:

- Norge tar viktige nedrustningsinitiativer som gir resultater. Vår innsats for verifikasjon av nedrustning er helt avgjørende for å skape tillit for fremtidige styrkereduksjoner. Regjeringen bidro i fjor vinter med kritisk innsats for å få atomavtalen med Iran til å tre i kraft. Videre innsats for kjernefysisk nedrustning må skje innenfor rammen av Ikke-spredningsavtalen (NTP). Dette er i tråd med Stortingets enstemmige vedtak, sier hun.

  • Putin og Trump moderniserer sine atomvåpen. Men ingen av dem har råd til et nytt våpenkappløp.

Norge tok initiativ... og trakk seg

NATO-landene – med unntak av Nederland – har også valgt å holde seg borte fra forhandlingene i FN denne uken. For Norges del er det høyst uvanlig å ikke delta i en såpass betydelig prosess i verdensorganisasjonen som tradisjonelt sett er en av de mest sentrale bærebjelkene i landets utenrikspolitikk.

– Jeg har ikke klart å finne noe annet eksempel på at Norge har gjennomført en slik boikott, sier en oppgitt Grethe Østern, våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, som har deltatt i forhandlingene denne uken.

Hun legger til at det var Norge, under den forrige regjeringen, som satte i gang prosessen som har ført til disse forhandlingene. I 2013 arrangerte regjeringen en konferanse kalt «Det humanitære initiativet om atomvåpen» (HINW), som senere førte til en konferanse i Wien der Østerrike la frem et forslag til slutterklæring for å forby kjernefysiske våpen.

Marit Berger Røsland i UD er uenig i Østerns fremstilling.

Norsk Folkehjelp bommer i sin beskrivelse av prosessen. Det initiativet som ble tatt i 2013 av den daværende norske regjeringen handlet ikke om et forbud. Dessverre finnes det ingen snarveier til målet om en verden uten kjernevåpen. Norge og våre allierte har en verden uten kjernevåpen som mål, men så lenge andre har kjernevåpen vil NATO forbli en kjernefysisk allianse, sier hun.

– Frykter at luften går ut av ballongen

Aftenposten vet at det har vært betydelig uro i deler av UD over Brendes beslutning om å være ett av de 38 landene som uteblir fra forhandlingene. På mange måter handler det om interessekonflikten mellom Norges NATO-medlemsskap og ønsket om å gjøre en geopolitisk forskjell gjennom FN-medlemsskapet.

– Disse forhandlingene setter Norge i en vanskelig skvis. Regjeringen vet jo at det er mange på Stortinget som gjerne skulle sett at Norge deltok. Vi har sett diskrepansen mellom FN og NATO før i norsk utenrikspolitikk. Men den settes mer på spissen nå enn hva som er normalt, sier seniorforsker og nedrustningsekspert Sverre Lodgaard i NUPI.

Han støtter ideen om et atomvåpenforbud, ikke minst fordi han anser risikoen for en atomkrig som større i dag enn på noe annet tidspunkt i historien – inkludert under Den kalde krigen.

– Dessverre er det nå en fare for at luften går ut av ballongen fordi atomlandene og USAs allierte velger å holde seg utenfor, sier han.

Norge uteble fra USA-protest

USAs ferske FN-ambassadør, Nikki Haley, gjennomførte mandag en slags protest mot atomvåpenforhandlingene. Til tross for et sterkt amerikansk press valgte Norge ikke å delta på denne.

USAs FN-ambassadør Nikki Haley fikk med seg åtte andre land da hun arrangerte en protest mot atomvåpenforhandlingene i FN på mandag. Norge følger USA i en boikott av forhandlingene, men valgte å utebli fra protesten. SHANNON STAPLETON / Reuters

Haley har tidligere sagt at hun merker seg hvilke land som tar USAs side i FN og hvem som ikke gjør det.

– Derfor kan det ha vært et feiltrinn å ikke stå sammen med henne etter at man først hadde bestemt seg for å ikke delta i forbudsforhandlingene. Den nye administrasjonen i USA har vist at de er svært opptatt av bilateralisme. Det blir derfor enda viktigere enn før å pleie dette forholdet, sier Lodgaard.

Tror boikott kan true Norges sjanser i Sikkerhetsrådet

Men har det noen kostnad for Norge å utebli fra samtalene? Lodgaard og andre Aftenposten har snakket med tror boikotten kan gjøre det vanskeligere å få andre FN-land til å stemme for at Norge skal få en av de rullerende plassene i Sikkerhetsrådet fra 2020–2022.

Det avviser en av de utenlandske ambassadørene vi har snakket med.

– Vi stemmer på land som lover å stemme på oss når vi selv søker om medlemmskap. Det har ingenting med substans å gjøre, sier han kontant.

Marit Berger Røsland er ikke enig i at Norge er satt i en skvis, slik Lodgaard hevder.

– Stortingsvedtaket fra i våren 2016 ligger til grunn for regjeringens arbeid med nedrustning og ikke-spredning. Det er derfor et bredt flertall for regjeringens posisjon i denne saken, sier hun, og legger til:

- Diskusjonen i dag dreier seg også mer og mer om ikke-spredning, for eksempel å hindre at stater som Nord-Korea får utviklet atomvåpen, og ikke om en diskusjon i FN om forbud mot atomvåpen hvor atommaktene ikke deltar. Det er en selvfølge for denne regjering  å stå opp for våre NATO-forpliktelser og det vi har vært med på å beslutte i alliansen.

Aftenpostens henvendelse til Norges FN-ambassadør i forkant av denne saken ble ikke besvart. Påtroppende FN-ambassadør Tore Hattrem ønsket i forkant ikke å kommentere saken.

Artikkelen er blitt oppdatert med statssekretær Røslands kommentarer.

Følg Aftenpostens USA-korrespondent i sosiale medier:

Kristoffer Rønneberg (@ronneberg) | TwitterKristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i USA
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. FN
  2. Norge
  3. Utenrikspolitikk
  4. Børge Brende
  5. Våpen
  6. Norsk Folkehjelp
  7. USA

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norge ville ikke være med på fredsprisvinnerens prosjekt – kuttet støtten

  2. DEBATT

    Feil om norsk nedrustningspolitikk | Marit Berger Røsland

  3. DEBATT

    Det finnes ingen enkel vei i kampen mot atomvåpen

  4. POLITIKK

    Dropper utdelingen av Nobelprisen

  5. SID

    - Et forbud mot kjernevåpen må støttes av landene som har dem

  6. VERDEN

    Et stort flertall i FN stemte for et forbud mot atomvåpen. Her er årsakene til at Norge boikottet prosessen.