Verden

De mektige folkepartiene er borte. Nå må haugevis av små partier krangle om makten i Nederland.

ALMERE (Aftenposten): Det største partiet ligger kun an til å få 17–18 prosent av stemmene. Det kan gi en heftig hodepine etter valget i dag.

Thierry Baudet startet et nytt innvandringskritisk og EU-skeptisk parti i fjor og er i posisjon til å sikre seg en plass i parlamentet ved valget onsdag. Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Et parti for dyrs rettigheter? Eller kanskje et for folk over 50? Eller et sofavelgerparti som lover ikke å gjøre noen verdens ting?

Det nederlandske partilandskapet har noe for enhver smak, og i år ligger underskogen av småpartier an til å gjøre det bedre enn noensinne. Det kan skape en svært komplisert situasjon etter valget.

Sofavelgerpartiet kommer riktignok neppe inn i parlamentet, men Partiet for dyr og 50 PLUSS ligger begge an til å sikre seg rundt 5 av totalt 150 seter, ifølge nettstedet Peilingwijzer.

Meningsmålinger viser at Nederland kan ende opp med så mye som 15 partier i parlamentet etter valget, og for å gjøre situasjonen enda mer komplisert: Det største partiet anslås å få en oppslutning på bare 17–18 prosent av stemmene, ifølge de siste målingene.

Situasjonen er unik i EU, melder Europe Elects. Alle andre land har et eller flere nasjonale partier med over 20 prosent på målingene.

– Jeg kaller dette pop-up-demokrati. Alle som vil ha litt oppmerksomhet starter sitt eget parti, og ingen velgere er lojale lenger, sier René Cuperus, kommentator og forsker i tenketanken Wiardi Beckman Foundation.

  • Rosene visner i Europa. Nå er nok et arbeiderparti i ferd med å kollapse.

Vil inn med nytt høyreparti

En av dem som har gått egne veier istedenfor å bli med i et etablert parti, er akademikeren Thierry Baudet. I flere år har han drevet tenketanken Forum for demokrati, men det er bare seks måneder siden at han bestemte seg for å gjøre det om til et politisk parti. Nå kjemper han om de EU-skeptiske og innvandringskritiske velgerne på ytre høyre, det som tradisjonelt er territoriet til høyrepopulisten Geert Wilders.

– Vi er på jakt etter velgerne som på den ene siden har fått nok av de etablerte partiene, men på den andre siden ser at det Wilders foreslår, ikke er konstruktivt. Å forby Koranen er ikke et seriøst svar på problemene vi har, sier Thierry Baudet til Aftenposten.

Thierry Baudet vil ha mer direkte demokrati og ønsker seg en folkeavstemning om Nederlands EU-medlemskap. Øystein K. Langberg

På et folkemøte i byen Almere utenfor Amsterdam viser Baudet tilhørerne animerte videoer med humoristisk snert. De høster store latterkuler fra salen.

Alle snuttene har samme budskap: De etablerte partiene utgjør et kartell som må knuses. Politikerne i partiet hans er klare for å gjøre denne jobben.

– De etablerte partiene har forskjellige navn, men mener akkurat det samme. Deres ideologiske prosjekt er masseinnvandring, nedbygging av nasjonalstaten og å gi bort mer og mer suverenitet til EU. Dette vil vi snu, sier Baudet.

Folkepartienes død

Etter valget i 1986 kontrollerte arbeiderpartiet, kristendemokratene og liberalkonservative VVD, som var de tre største partiene den gangen, tilsammen nær 90 prosent av setene i parlamentet. Siden har de store, etablerte folkepartiene i Nederland gradvis tapt oppslutning.

Ved valgene i 2010 og 2012 overtok Frihetspartiet til Wilders plassen som tredje største parti, uten at det var nok til å stoppe trenden. Ifølge de siste målingene vil de tre største partiene ved dette valget ikke engang klare å kapre halvparten av parlamentets seter.

I stedet vil nasjonalforsamlingen i Haag bestå av svært mange små og mellomstore partier.

– Vi er i en uvanlig situasjon. Normalt ville valget ha blitt et race mellom to klare alternativer, men det er ingen slik dynamikk denne gangen. Det finnes heller ikke en enkelt felles sak i valgkampen. Alle partiene prioriterer forskjellige ting, sier Gijs Schumacher, forsker ved universitetet i Amsterdam.

Han sier fallet til de store folkepartiene kommer av at velgerne er langt mindre lojale enn før.

– Før stemte arbeiderklassen på arbeiderpartiet og de som tilhørte den kristne pilaren i samfunnet, stemte på kristendemokratene. Denne oppdelingen har gradvis forsvunnet. I tillegg har to av de partiene som tradisjonelt har vært størst, sittet i regjering sammen siden 2012, og det har straffet seg, sier Schumacher.

Ingen grense

I motsetning til andre land der flere valgkretser og relativt høye sperregrenser ofte hindrer småpartier fra å komme inn i nasjonalforsamlingen, er alle nederlandske partier som får minst 0,67 prosent av stemmene på landsbasis, sikret plass i parlamentet.

Det baner vei for politikere som Baudet. Ifølge meningsmålingene vil partiet få ett sete i parlamentet, ingen krise for et nyfødt parti. Baudet tror likevel at partiet vil overraske, og viser til stort gjennomslag i sosiale medier.

– Vi kommer til å vinne stort. Det er mange som befinner seg mellom Wilders og de etablerte partiene, sier han selvsikkert.

Vind fra alle kanter

Det er imidlertid ikke bare partier på ytre høyre som kan øke sin oppslutning siden forrige valg.

– Vi ser at partier både i sentrum og på venstresiden går frem, på bekostning av regjeringskoalisjonen. Noen har snakket om at Nederland blir neste dominobrikke til å falle etter Brexit og Trump, men det er lite som tyder på det pr. nå, sier Schumacher.

For eksempel ligger det liberale og sterkt EU-vennlige partiet D66 an til å få sitt beste resultat siden 1994 med 18 seter, ifølge Peil. Partiet Grønne Venstre, som ligger omtrent likt på målingene med D66, kan gjøre sitt beste valg noensinne.

Nederlands sittende statsminister Mark Rutte har gode muligheter til å fortsette etter valget. Her fra et valgkamparrangement i Barendrecht nær Rotterdam. Peter Dejong / TT / NTB scanpix

Hvordan man skal få stablet en koalisjon på beina, er mer usikkert. Den sittende regjeringskoalisjonen består av arbeiderpartiet og liberalkonservative VVD. Samlet har de 76 seter, men dette ligger an til å bli mer en halvert etter dagens valg.

Det fleste partiene i parlamentet avviser å samarbeide med Wilders, som ligger an til å bli nest største parti. En koalisjon vil derfor måtte bestå av 4–5 partier for å få flertall.

Forsker Schumacher sier det mest sannsynlige er en koalisjon bestående av dagens regjeringsparti VVD, kristendemokratene, D66 og noen flere partier.

– Det kommer til å ta tid å forhandle, men jeg tror de blir enige. Dette er partier som ikke ligger så langt fra hverandre ideologisk, sier han.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nederland
  2. EU

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Brexit, Trump og så Wilders? Nå kommer svaret på om velgeropprøret fortsetter.

  2. KRONIKK

    Etter valget i Nederland: Ingen vår for Wilders | Øyvind Strømmen

  3. VERDEN

    Ytre høyres nye stjerne holder taler på latin, spiller Brahms på piano og poserer i badetøy

  4. VERDEN

    Geert Wilders vant ikke valget i Nederland. EU-vennlige partier går kraftig frem.

  5. VERDEN

    De har lav ledighet, god vekst og små forskjeller. Likevel kan ytre høyre gjøre tidenes brakvalg.

  6. VERDEN

    Fem grunner til at Wilders’ dårlige valg ikke nødvendigvis innleder slutten for høyrepopulismen i Europa