Verden

Emmanuèle Bernheim hjalp sin syke far å dø

Emmanuèle Bernheim ble satt overfor et lignende dilemma som hovedpersonen i bestselgeren «Et helt halvt år»: Kan jeg bidra til at en jeg bryr meg om, tar sitt liv?

Emmanuèle Bernheims bok om farens død har skapt debatt om dødshjelp i Frankrike.
  • Paris
  • Vibeke Knoop Rachline
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Emmanuèle Bernheim, kjent fransk forfatter, hjalp sin alvorlig syke far å dø. Hun får det fremdeles ikke ut av tankene fem år senere.

— Ordene «pappa» og «død» henger ikke sammen. Jeg klarer ikke å akseptere at det er han som ligger i graven. Han levde så sterkt. Lenge trodde jeg at han ville få en brutal død. Men jeg kunne ikke se ham for meg lenket til sengen, sier Emmanuèle Bernheim til Aftenposten.

Les også:

Les også

Han vil selv bestemme når han skal dø

Halve kroppen lammet

Vi sitter på kjøkkenet i hennes i Paris. Den 59 år gamle suksessforfatteren er tilsynelatende avslappet. Bare hendene røper uroen. Faren, André Bernheim, var en kjent kunsthandler. 88 år gammel hadde han allerede hatt flere alvorlige helseproblemer, blant annet en trippel bypassoperasjon. Men han kom seg. Denne gangen, etter en hjerneblødning, var halve kroppen lammet. Han kunne nesten ikke snakke, men klarte likevel å formidle det han ville:

— Du må hjelpe meg å gjøre det slutt, sa han. Tydelig.

Uten å tenke seg om svarte Emmanuèle Bernheim ja. Hun forteller i detalj alt som skjedde i boken «Alt gikk bra» – den lakoniske meldingen hun fikk da det hele var over.

Hinderløp

— Jeg hadde drømt om at det kunne skje her, med champagne og vennene rundt ham, sier hun.

I stedet ble det et langt hinderløp for henne og søsteren Pascale. I Frankrike er aktiv dødshjelp forbudt, akkurat som i Norge. Men etter Bernheims bok og to omstridte domsavsigelser har debatten tatt helt av igjen.

I 2009 var spørsmålet tabu.

Må drikke giften selv

Denne giften brukes når personer begår assistert selvmord ved Dignitas i Sveits.

— Far ble ikke ansett som livstruende syk. Vi måtte få ham til Sveits, der assistert selvmord er tillatt. Men det bød på problemer. Rullestolen hans var for stor til vanlig transport. Viljen hans måtte dokumenteres. Jeg var livredd for at han skulle få et nytt anfall og miste taleevnen. Den sveitsiske organisasjonen (Dignitas) krever dessuten at man er i stand til å ta giftglasset og drikke selv. - Hvordan opplevde du denne tiden?

— Jeg var som en opptrukket kanin. Hvis batteriene gikk ut, ville jeg dette sammen. Jeg sa til meg selv at det ikke var meg.

Tok video av faren

Søstrene Emmanuèle og Pascale Bernheim var hele tiden enige. De risikerte rettslig forfølgelse i Frankrike. Advokaten ba dem skaffe bevis for at faren ville dette selv. Emmanuèle filmet ham og deponerte filmen hos en offentlig tjenestemann.

En ambulanse skulle frakte André til Sveits, men kvelden før holdt alt på å gå galt. En bekjent hadde anmeldt dem. De ble kalt inn til avhør hos politiet.

— Vi fikk panikk og følte oss som kriminelle. Far var livredd for alt skulle bli stanset. Han måtte gjemmes. Min samboer passet på ham, men rullestolen var for stor for heisen opp hit. De måtte gå på kafé, forteller Bernheim.

Kunne ikke bli med til Sveits

Ved Dignitas i Sveits skal rundt 1000 mennesker ha begått assistert selvmord.

Politiinspektøren var forståelsesfull, men avhøret varte til langt på natt. Advokaten rådet dem til å fortelle sannheten. Til slutt skal inspektøren ha sagt: «følg hjertet».Da politiet ble involvert, ble det umulig for søstrene å bli med til Sveits. Ambulansen dro av sted med to sjåfører. Det viste seg at de var troende muslimer. Da de skjønte hvor de skulle, ville de snu. De syntes imidlertid synd på den eldre mannen og kjørte videre.

Lyttet til Beethoven

— Nervepresset ble ulidelig. Vi ante ingen ting. Til slutt ringte en kvinne fra Sveits. «Alt gikk bra», sa hun. «Faren Deres var i godt humør da han fikk det første begeret, og så det andre. Han syntes det smakte bittert og sa at han foretrakk champagne. Vi hørte på Beethoven mens han sovnet inn». Hun sa hun hadde vært der sammen med ham og holdt ham i hånden, forteller Bernheim.

Hun var lettet, men faren var død. Hun var så utmattet at hun ikke klarte å sørge. Det kom senere, sammen med trangen til å skrive.

— Jeg trengte å gå gjennom historien en gang til, sier hun.

Hjerte på graven

Emmanuèle Bernheims far ligger begravet i Paris.

De mange brevene hun får vitner om at boken har hjulpet andre.— Noen av dem har vært gjennom det samme, og føler seg mindre lovløse, sier Bernheim.

Hun mener dødshjelp burde være tillatt når både pasienten og familien ønsker det.

Farens grav er helt enkel. Noen - kanskje Emmanuèle Bernheims nevø, som var sterkt knyttet til bestefar - har laget et hjerte av små steiner.

— Nå er det fem år siden, men jeg er fremdeles midt oppe i det. Jeg har ennå ikke klart å skrive noen ny bok, sier hun lavmælt.

Heftige bataljer i rettssalene og politikken

Ni av ti franskmenn vil at aktiv dødshjelp blir lovlig, men det tar tid. I mellomtiden raser debatten.

I 2008 pådro sykepleieren Vincent Lambert (38) seg varige hjerneskader i en motorsykkelulykke. Siden har han vært i en vegetativ tilstand, men holdt i live. Hans kone Rachel ber om at han får dø, men foreldrene nekter. Saken har vært flere runder i retten.

I et annet ekstremt tilfelle ble akuttlegen Nicolas Bonnemaison frifunnet for å ha gitt aktiv dødshjelp til syv kronisk syke uten å informere familiene. Han fikk massiv støtte, men påtalemyndigheten anker dommen.

Hollande vil legalisere

— Det er ikke lovlig å ta liv, og det strider mot våre verdier. Jeg er redd det kan skape presedens, sier Jerôme Aulagnier, ved akuttavdelingen på Foch sykehus.

President François Hollande lovet opprinnelig å gjøre aktiv dødshjelp lovlig, men motstanderne er klare til kamp. De kommer ikke til å gi seg så lett.

Les også:

Les også

Belgisk drapsmann vil dø - nå får han aktiv dødshjelp

Les også:

Les også

Astrid sang Stortinget til tårer