Russland gjennomførte et av de største missilangrepene mot Ukraina siden krigen startet

Russland angrep torsdag Ukraina med missiler nok en gang. Angrepet er et av de mest omfattende så langt i krigen.

Flere millioner ukrainere søkte skjul i morgentimene torsdag da flyalarmen gikk over hele landet.

13 russiske strategiske bombefly tok av fra flyplasser i Russland, ifølge det ukrainske forsvaret. I tillegg var krigsskip og ubåter i Svartehavsflåten med på angrepet.

Ukrainsk luftvern skjøt mot russisk missiler på vei mot flere ukrainske byer.

Over 120 russiske missiler angrep mål torsdag morgen, hevdet en rådgiver til president Volodymyr Zelenskyj på Twitter.

Senere på dagen, da flyalarmen var over, meldte den ukrainske hærsjefen at Russland avfyrte 69 missiler.

Uansett er dette et av de største missilangrepene siden krigen startet.

Fra 8-tiden kom de første meldingene om eksplosjoner.

Men hvor mange treffer målene? Hvor mange klarer ukrainsk luftvern å stoppe?

Dette er byene som angripes

Det russiske angrepet startet med et nattlig angrep med droner.

Det melder det ukrainske luftvåpenet på Telegram.

Så kom missilene, avfyrt fra russiske fly i Rostov-området og skip og ubåter i det kaspiske havet og Svartehavet.

I morgentimene ble det meldt om kraftige eksplosjoner i Kyiv, Poltava, Odesa, Lviv, Kharkiv, Rivne, Zhytomyr og Tsjernihiv.

Det er uklart om lydene av eksplosjoner skyldes ukrainsk luftvern eller russiske raketter.

Det er også vanskelig å vite hva de russiske missilene treffer. I Ukraina er det strengt forbudt å ta bilder eller melde om hvor missilene treffer. Årsaken er at dette blir brukt av det russiske militæret til å dirigere angrepene.

Fra Kyiv ble det meldt om tre skadede etter at to hus ble truffet av vrakrestene av et nedskutt missil. Et industrianlegg og en park skal også være truffet.

– De første rakettene har truffet Sumy, meldte lederen i Mykolajiv-regionen Vitaly Kim.

– I dag vil vi sette en ny rekord i nedskytning av missiler, hevdet han.

Slik gikk det ikke.

Hvem vinner missilslaget om Ukraina?

Siden begynnelsen av oktober har Russland gjennomført syv større missilangrep, hvor hensikten er å ødelegge strømforsyning og kritisk infrastruktur.

I tillegg kommer de daglige, men mindre angrepene, med droner og missiler.

15. november kom det største angrepet med om lag 100 russiske missiler.

Den gang hevdet det ukrainske sikkerhets- og forsvarsrådet at Russland bare hadde nok ressurser til 3–4 massive angrep.

Siden den gang har det kommet nye, større missilangrep omlag annenhver uke. Noen strømanlegg er allerede angrepet åtte ganger. En rekke kraftstasjoner er truffet tre til fem ganger.

De russiske generalene venter til ukrainerne har klart å reparere skadene. Så angriper de på nytt.

Klarer Ukraina å stoppe Russlands terrorbombing?

54 av 69 missiler ble skutt ned torsdag, ifølge sjefen for det ukrainske militæret.

• Flere kilder meldte i morges om at en rekke russiske missiler var skutt ned både i Odesa, Kyiv og Sumy.
• Ifølge ordføreren i Kyiv ble 16 missiler skutt mot hovedstaden. Alle ble skutt ned. 40 prosent av innbyggerne mistet likevel strømmen, som ble slått av for å redusere konsekvensene av det omfattende angrepet.
• I Odesa-regionen skal 21 russiske missiler ha blitt skutt ned. Men samtidig ble det meldt om store strømbrudd, som tyder på at energianlegg ble rammet.
• 90 prosent av storbyen Lviv mistet strømmen. Her klarte tre av ti russiske missiler å unngå luftforsvaret. I vestlige deler av Ukraina, Odesa og Kyiv førte torsdagens angrep til store strømbrudd, ifølge den ukrainske energiministeren.

Aftenposten har samlet sammen rapportene fra det ukrainske luftvåpenet etter de største angrepene siden oktober.

Det viser at ukrainerne klarer å skyte ned om lag 80 prosent av missilene.

Disse tallene må tas med en stor klype salt. Det er nemlig umulig å verifisere statistikken.

Flere russiske missiler treffer sine mål. Det har hatt store konsekvenser i form av store og hyppige strømbrudd, som har rammet millioner av ukrainere i vinterkulden.

– Dette er terrorbombing, sa statsminister Jonas Gahr Støre etter angrepene i november.

Ukraina har, takket være vestlig støtte, et av de største og mest avanserte luftvernsystemene i verden. Blant annet det delvis norskproduserte Nasams-systemet, som ifølge ukrainske rapporter skal ha en svært høy treffprosent.

Likevel er andelen nedskutte russiske missiler omtrent den samme nå som i slutten av oktober.

Hvordan går krigen nå?

Til tross for et nytt, stort russisk missilangrep i dag, fastholder både ukrainske og flere vestlige kilder at de russiske missillagrene begynner å ta slutt.

– Russland vil gå tomme, sier den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov til avisen Liga.net.

Han oppsummerer krigen slik torsdag i et intervju med BBC.

– Situasjonen har bare låst seg. Det er ingen bevegelse.

– Vi kan ikke bekjempe dem i alle retninger. Og det kan heller ikke de, sa Budanov.

– Vi ser derfor veldig frem til nye våpenleveranser, og at mer avanserte våpen skal komme frem.

Ukrainerne har gjennomført flere angrep mot militære mål langt inn i Russland. Hensikten er å ramme de russiske strategiske bombeflyene mens de står på bakken.

Mandag ble den militære flyplassen i Engels ved elven Volga angrepet av ukrainske missiler. Det gjentok seg torsdag morgen, ifølge russiske kilder.

Myndighetene i Belarus hevdet at et ukrainsk luftvernmissil skal ha falt ned på et jorde i Brest-regionen. Det er ikke bekreftet av uavhengige kilder.