Norge er svært bekymret for økte konflikter på Balkan. Nå øker Brende bistanden kraftig.

Utviklingen på Balkan er det mest dramatiske som skjer i våre nærområder, mener utenriksminister Børge Brende som varsler økt norsk bistand.

– Jeg er veldig bekymret for situasjonen på Vest-Balkan, ikke minst det tydelige russiske nærværet og økende press fra radikale muslimske miljøer, sier utenriksminister Børge Brende til Aftenposten.

Mandag åpnet Oslo Forum, som samler fredsmeglere og politikere fra en rekke land til diskusjon om konflikter. Det er 15. gang dette seminaret arrangeres. Ett av temaene blir situasjonen på Balkan, blant annet kommer den bosniske utenriksminister Igor Crnadak.

I helgen var det valg i Kosovo hvor et høyrenasjonalistisk parti gikk frem. Serbia har akkurat hatt presidentvalg. Montenegro er blitt med i NATO, men med tydelig russisk innblanding i forkant av innmeldingen. I kruttønnen Bosnia-Hercegovina er motsetningene mellom bosniere og serbere hardnet til.

Nylig sa serberne nei til at skolebøker som fortalte om massakren i Srebrenica i 1995 eller beleiringen av Sarajevo skal brukes av serbiske barn i Bosnia-Hercegovina, skriver Balkan Insight.

Frykter proxy-konflikt

– Vi har sett at Russland har vært skeptiske til Montenegros inntreden i NATO og forsøkt å påvirke situasjonen. Jeg er bekymret for at det utvikler seg konflikter gjennom stedfortredere, såkalt proxy-konflikt på Vest-Balkan. Tyrkia er meget aktive i regionen i Albiana og delvis i Kosovo. Men mest bekymret er jeg for utviklingen i Bosnia-Hercegovina der konflikten mellom bosniere og serbere hardner til, sier Brende som også viser til at lederskapet er skjørt.

• Balkan frykter at EU skal glemme dem og bare drive med Brexit.

– Vi kan komme i den situasjonen at serberne etablerer en egen republikk i Bosnia. Det vil utfordre landets lederskap og det vil føre til at bosnierne støttes av andre i regionen. En slik republikk vil også utfordre Serbia, sier Brende.

Tyrkia mot Østerrike

Utviklingen på Vest-Balkan kaster også skygger over NATO. Tyrkia som støtter muslimer på Balkan, blokkerer Østerrikes partnerskap i NATO. Dette er en tyrkisk reaksjon på Østerrikes sterke forretningsmessige engasjement. Ikke minst i Bosnia er Saudi-Arabia tungt til stede og bygger moskeer som sprer deres meget konservative form for islam.

• Les vår reportasje: 20 år etter krigen flykter ungdommen fra Bosnia

De siste årene har norsk bistand til Vest-Balkan blitt redusert.

– Vi varslet tidligere at Norge vil øke sitt engasjement på Vest-Balkan. I budsjettet for 2018 kommer vi til å øke bevilgningene betydelig. I enkelte land, som Kosovo, er ungdomsledigheten 50 prosent. Det er store problemer med fattigdom og da er det ikke merkelig at motsetningene øker. Vi ser at sterke ytterliggående høyrekrefter styrker seg, sier Brende som også viser til at Kosovo er overrepresentert blant fremmedkrigere i Syria. Det er bare Tunisia som har flere.

• Kommentar: Når EU-fred møter EU-politikk

EU-medlemskap i det fjerne

Det er ikke bare den norske utenriksministeren som er bekymret for utviklingen på Vest-Balkan. Nylig oppfordret EUs utenrikspolitiske leder Federica Mogherini de seks landene til sette til side regionale motsetninger.

I midten av mai var ledere for Serbia, Albania, Makedonia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo i Brussel for å ha samtaler med EU-topper. Dette var en klar markering av at EU nå vil øke engasjementet i regionen og at disse landene deler et mål om et fremtidig medlemskap i EU.

Mogherini er også en av deltakerne på Oslo Forum denne uken.

Beskjeden fra Mogherini var at landene må prioritere å gjennomføre politiske og økonomiske reformer.

EU har også uttrykt betydelig bekymring for russisk innblanding i de baltiske landenes indre anliggende, men Russland avviser at dette skjer.