Verden

Nå starter en ny D-dag for Hellas

ATHEN (Aftenposten): Frykt og usikkerhet brer seg foran helt uforutsigbare dager i Hellas.

Tirsdag kveld demonstrente rundt 20 000 menneser på Syntagma-plassen i Athen sentrum. Budskapet var klart: Hellas må bli i eurosonen.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist
  • Få med deg siste nytt om Hellas-krisen i vårt livestudio
    Solen sto opp i Hellas i dag også, selv om landet gikk til det historiske skrittet å misligholde låneavdraget til Det internasjonale pengefondet ved midnatt.
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Men mange grekere er svært nervøse for hva som vil skje nå, når landet står uten noen finansiell livlinje og er på konkurens rand. Ingen vet sikkert hva som blir veien videre.

Men det grekerne ser fra dag til dag er at det blir mindre penger i omløp — og at omverdenes tillit til landet faller som en sten.

Les også:

Les også

Hellas opplever nå et finansielt kaos. Statsminister Tsipras har gjort vondt verre.

Det koster svært mye, både økonomisk og politisk.

Landet er, som mange kommmentatorer har sagt, i helt ukjent farvann.

Pensjonister har stått i kø siden 5 i morges

Onsdag skal 850 banker åpne for å betalt ut pensjon til landets pensjonister, mange uten minibankkort og mulighet til å få ut penger når bankene er stengt. Men slike nødtiltak viser bare hvor akutt situasjonen nå er.

Pensjonistene presser på for å få tilgang til sine egne penger.

Grytidlig i morges fyltes var det allerede lange køer av pensjonister utenfor bankene, som ventet på å få ut sine 120 euro. Noen hadde vært der siden klokken fem om morgenen. Likevel er det en avgrunn mellom hvordan statsminister Alexis Tsipras og hans tilhengere oppfatter situasjonen og slik omverdenen ser på det, ut fra retorikken som brukes på begge sider, i Brussel og i Athen.

Det eneste de har til felles er at alle ønsker en avtale.

Les om konfliktpunktene:

Les også

Dette er lekkasjene som viser hva Hellas og långiverne har kranglet om

Mange av grekerne som støtter statsminister Alexis Tsipras sier, som regjeringen, at de ikke kan bli kastet ut av eurosonen. De tror rett og slett ikke det er mulig. Det er gjennomgangsmelodien blant svært mange av de jeg har møtt på gaten de siste dagene.

Lidelse til ingen nytte

De siste to kveldene har Syntagma-plassen vært preget av to slagord: Ja (nai) eller nei (oxi). I går kveld vaiet det EU-flagg og greske flagg om hverandre på Syntagmaplassen midt i Athen. Minst 20 000 trosset regn og tordenvær for fremme sitt budskap:

At landet må si ja til en ny avtale med landets kreditorer i folkeavstemningen på søndag.

— Jeg vil at Hellas skal være med i eurosonen. Jeg frykter at alt vi har lidd de siste fem årene vil være til ingen nytte nytte dersom vi sier nei til en avtale, sier lege Vicky Prapa (36) på plassen.

Vicky Prapa tror grekerne vil betale dyrt dersom de ikke får på plass en avtale med kreditorne.

Demonstrantene mener det er det det handler om er hvorvidt Hellar skal være med i EU. Pensjonist Dimitris Teoliris (66), som har jobbet i bank i en mannsalder, advarer mot det han kaller en mulig katastrofe.

— Du vet, katastrofe er et gresk ord. Hvis vi forlater euroen, er det det som skjer. Jeg føler at det som skjer nå er veldig farlig, sier Teoliris.

Onsdag skal styret i Den europeiske sentralbanken (ESB) møtes. Ifølge den engelskspråkelige avisen Ekathirimini må ESB gjøre en vurdering om hvorvidt de skal fortsett å nødfinansiere de greske bankene.

Trenger du en oppfrisker om bakgrunnen for krisen i Hellas?:

Les også

Seks feilslåtte steg som sendte Hellas utfor stupet

Teknisk sett er ikke landet betalingsdyktig lenger. Det gjelder også bankene, som går tomme for penger når grekerne strømmer til minibankene i et forsøk på å redde egne innskudd. Hvordan ESB vil forholde seg til det, om de vil legge seg på en tøffere linje overfor bankene, vet ingen.

Avisen peker også på at overskridelsen av nattens betalingsfrist knuser håpet om at den greske økonomien raskt komme tilbake til kapitalmarkedene igjen. «Både misligholdet og fraværet av en redningsprogram er faktorer som skremmer investorer bort», skriver de.

— Historisk øyeblikk

— Det er et historisk øyeblikk. Vi blar om en side både i gresk og europeisk historie. Det er på tide å si det store nei-et. Grekere kan tenke. Vi er ikke redd for fremtiden, sa førskolelærer Sophia Zerioti (52) til Aftenposten mandag kveld, da 25 000 samlet seg på Syntagma-plassen for å støtte regjeringen.

- Men hva om dere kastes ut av euroen?

— Det tror jeg ikke er mulig. Det er bare villedning for å få oss til si ja til en avtale, sa hun.

— Vi trenger ikke å være i eurosonen for enhver pris. På et tidspunkt må man begynne å snakke om å redde Europas folk, ikke bare Europas banker, sa Marina Ntounia (18) i går.

Marina Ntounia vil si nei til avtalen kreditorene har tilbudt.

Men stengte banker og mangel på penger ser ut til å skape frykt også i regjeringen. Uten et banksystem fungerer ikke økonomien.

Panikk i siste øyeblikk

Det at Syriza-regjeringen tirsdag ettermiddag, syv timer før Hellas skulle betale 1,6 millilarder euro i avdrag til Det internasjonale Pengefondet, foreslo en ny avtale med EU, var et desperat forsøk for å få åpnet bankene igjen. Det sier en gresk byråkrat som Financial Times har snakket med. Konsekvensene av de brutte forhandlingene begynner allerede å bli svært synlige.

Men det siste utspillet kom altfor sent for å få til noe før nattens deadline, sa euroleder Jeroen Dijsselbloem, som har innkalt til nok et telefonkonferanse med de andre finansministrene onsdag klokken 11.30. I forrige uke alene var de på fem krisemøter i Brussel.

Forbundskansler Angela Merkel har sagt at det ikke blir noen substansielle samtaler før etter at grekerne har avholdt sin folkeavstemning.

Men tirsdag kveld ble det spekulert i at den kan bli avlyst. Visestatsminister Yanis Dragasakis sa i et tv-intervju i går kveld at «vi bestemte oss for folkeavstemningen for å få en avtale», og utelukket ikke at regjeringen kan ombestemme seg.

For statsminister Alexis Tsipras har sagt mellom linjene at dersom grekerne sier ja til en avtale med kreditorene, mot hans råd, vil han tre til side.

Nye forfall

Folkeavstemningen kom som et sjokk både på EU og på Hellas. Det grekerne skal stemme over er et tilbud fra kreditorene som regjeringen selv mente var for dårlig.

Grekerne er dypt splittet over hva de bør gjøre i folkeavstemningen. Ingen ønsker nye sparekurer, men de frykter alternativet. Allerede 20.juli kommer nok en D-dag for grekerne, når et avdrag på 3,5 milliarder euro skal betales til EUs krisefond.

Legen Vicky Proupa hørte om regjeringens forsøk på å få på plass en avtale i siste øyeblikk i går kveld.

— Jeg håper de får det til. Men det blir neppe en god avtale etter alt som har skjedd, sa Proupa.

Tilliten mellom Brussel og Athen er på bunnivå etter alle de mislykkede forhandlingsrundene. I Athen sier folk at de vil protestere mot Brussel. I mange andre europeiske hovedsteder rister folk på hodene. De forstår rett og slett ikke hverandre.

I dag gjøres nye forsøk, på overtid.

Les også

  1. Dette krangler Hellas og långiverne om

  2. Hellas betalte ikke til IMF ved midnatt

  3. Folkeavstemningen kan ikke hindre Grexit

Les mer om

  1. Hellas