Alle visste at han samarbeidet tett med én av verdens mest autoritære stater. Likevel valgte norske stortingsrepresentanter ham til president.

For første gang i historien trekker en president seg fra Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE).

6. oktober trakk Pedro Agramunt seg som president for Europarådets parlamentarikerforsamling. Til tross for kraftige advarsler ble han enstemmig valgt til posten i 2016 og gjenvalgt i januar i år.
  • Per Kristian Aale

Bakgrunnen er at PACE-president Pedro Agramunt tidligere i år besøkte Bashar al-Assad samtidig som den syriske diktatoren ble anklaget for å gasse ihjel småbarn.

I tillegg beskyldes Agramunt for å ha samarbeidet tett med det autoritære regimet i Aserbajdsjan. Aftenposten har skrevet om hvordan det kaukasiske landet skal ha bestukket parlamentarikere i PACE med dyre gaver og store pengebeløp for å stoppe kritikk av omfattende brudd på menneskerettighetene. Agramunt forsøkte lenge å stanse en uavhengig granskning av korrupsjonsbeskyldningene, men det er ikke kommet noen bevis for at spanjolen har mottatt gaver eller bestikkelser.

– Agramunt har gjort karrière av å samarbeide med Aserbajdsjan, og han har aktivt bidratt til å hvitvaske rapporter om Aserbajdsjan i mange år, fremholder forskeren Gerald Knaus fra tankesmien European Stability Initiative.

Aftenpostens gjennomgang av en rekke rapporter og avstemninger i PACE bekrefter dette, og de aserbajdsjanske politikerne i forsamlingen har konsekvent støttet Agramunt når han er blitt valgt til ulike verv.

Avviser all kritikk

Agramunt ønsker ikke å stille til intervju til denne artikkelen, men i en e-post avviser han alle beskyldninger og hevder at mistillitsforslaget mot ham er et korstog mot ham fordi han alltid har fremmet ”konstruktiv dialog med alle land”.

Et massivt flertall av parlamentarikerne i PACE krevde tidligere i år at Agramunt måtte trekke seg, men det nektet han. PACE har aldri kastet en sittende president, og man har ikke et system for å stille mistillitsforslag. Det ble imidlertid vedtatt i juni, og alt tydet på at han ville bli avsatt under forsamlingens møte i Strasbourg denne uken.

Rett før møtet trakk imidlertid Agramunt seg.

– Jeg er svært godt fornøyd med at han er ute av presidentstolen. Han har ødelagt for Europarådets renommé i lang tid, og det har skapt store problemer for vårt arbeid, sier Ingjerd Schou (H) som leder den norske delegasjonen med stortingsrepresentanter til PACE.

Ingjerd Schou (H) følger med på en debatt i Europarådets parlamentarikerforsamling. Hun er fornøyd med at presidenten for forsamlingen nå har trukket seg.

Advarte mot Agramunt

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland skriver i en e-post at det ikke har vært noen konkrete bevis mot Agramunt for korrupsjon, men at alle har visst om spanjolens nære forbindelser til Aserbajdsjan.

”Det har ikke manglet på advarsler, men likevel ble han valgt til president for forsamlingen”, skriver Jagland.

I 2010 ble Agramunt såkalt rapportør for Aserbajdsjan, noe som betyr at han skal følge med på den demokratiske utviklingen i landet og rapportere om det til PACE. Rapportene hyllet president Ilham Alijev og roste de demokratiske fremskrittene i landet. Spanjolen var også valgobservatør ved en rekke valg i Aserbajdsjan, og han stemplet dem konsekvent som ”frie og rettferdige” – samtidig som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa fastslo at det hadde vært omfattende valgfusk.

På Economist Intelligence Units demokratiindeks er Aserbajdsjan rangert som nummer 148 av 167 land, langt under Russland, Zimbabwe og Kina. Ifølge Amnesty bruker regimet tortur i utstrakt grad, opposisjonelle blir forfulgt eller fengslet.

Ble valgt til tross for varslinger

Både Amnesty og aserbajdsjanske menneskerettighetsorganisasjoner varslet om Agramunt.

– Pedro Agramunts lojalitet overfor aserbajdsjanske myndigheter, sammen med en rekke ting han har gjort, reiser mange spørsmål, sa den aserbajdsjanske menneskerettighetsforkjemperen Leyla Yunus i 2014.

European Stability Initiative publiserte i 2013 en rapport om hvordan Agramunt konsekvent forsvarte Alijevs-regime.

Likevel ble Agramunt valgt til president i PACE i fjor, og han ble gjenvalgt i januar i år.

– Han ble valgt og gjenvalgt enstemmig og uten motkandidat til tross for at alle visste hva han drev med. Det er helt uforståelig, sier Knaus.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland peker på at det var sterke advarsler mot den spanske parlamentarikeren Pedro Agramunt, men likevel ble han valgt til president for Europarådets parlamentarikerforsamling.

Velges på omgang

I PACE blir politikerne delt opp etter politisk tilhørighet – ikke etter land – og de sitter i partigrupper som går på tvers av landene. Høyres Schou, som sitter i den konservative partigruppen (EPP), forteller at presidentvervet har gått på omgang mellom partigruppene.

– Da det var de konservatives tur til å ha presidenten, var Agramunt leder for partigruppen vår. Derfor valgte vi ham.

– Hvordan kunne dere gjøre det når dere visste om hans tette tilknytning til Aserbajdsjan?

– For meg var ikke dette kjent, åpenheten var ikke der. I etterpåklokskapens lys burde han aldri ha vært valgt. Det er helt uakseptabelt å ha en president som ikke anerkjenner at det skjer grove menneskerettighetsbrudd i Aserbajdsjan.

Schou understreker at hun ikke stemte på Agramunt i partigruppen, men at hun gjorde det da han ble valgt av hele parlamentarikerforsamlingen.

– Det var ikke med lett hjerte at jeg stemte på ham, sier Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet.

Hun fremholder at hun gjorde det på grunn av partigruppenes avtale om å fordele ulike verv forholdsmessig seg imellom.

– Agramunt har vært en del av nettverket i Europarådet som Aserbajdsjan har bygget opp, og han har ganske tydelig vist at han står på dette regimets side.

Etter at Agramunt mistet støttet i parlamentarikerforsamlingen, ble det i juni utnevnt tre personer som skal lede en uavhengig, ekstern granskning av påstandene om aserbajdsjansk korrupsjon.