Taliban har sagt at de vil ha en fredelig maktovertagelse og tilgi sine fiender. Men kilder forteller om drap og forfølgelse.
Kommer Taliban til å holde løftene sine om å bli en fredeligere og mer tolerant versjon av seg selv? Urovekkende meldinger de siste dagene tyder på det motsatte.
Kandahar i Afghanistan er kjent som Talibans opphavssted. Torsdag kunne innbyggerne i byen se hvordan de ekstreme islamistene kjørte feirende rundt i byen i vestlige militærkjøretøyer.
Dette representerer bare noe av enorme mengder Nato-finansiert utstyr som ligger igjen til Taliban-krigerne etter at de siste vestlige styrkene trakk seg ut av landet 30. august.
Siden de tok kontrollen over mesteparten av Kabul, og i praksis også Afghanistan, for drøye to uker siden, har Taliban forsøkt å fremstille seg selv som mer moderate enn da de sist tok makten i 1996.
Men innbyggerne frykter et undertrykkende regime.
Taliban har gjentatte ganger sagt at de vil gi amnesti til alle – inkludert de som jobbet for vestlige militære, den afghanske regjeringen eller politiet.
Men det er økende bevis på at virkeligheten er en annen enn retorikken fra Talibans ledere og talsmenn, skriver BBC i en artikkel tirsdag.
Forteller om henrettelser og menneskejakt
BBC siterer både kilder i Afghanistan og folk som nylig har flyktet fra landet.
De forteller til BBC at Taliban-krigere søker etter og angivelig dreper mennesker som de har lovet å la være i fred.
Flere kilder bekrefter overfor BBC at Taliban-krigere i forrige uke henrettet to høytstående politifolk: Haji mulla Achakzai, som var sikkerhetsdirektør i Badghis -provinsen, og Ghulam Sakhi Akbari, sikkerhetsdirektør i Farah-provinsen.
Videofilmer viste at Achakzai knelte med bind for øynene, med hendene bundet bak ryggen, før han ble skutt.
Overraskelse, panikk og skjebnesvangre valg: Slik var dagen da USA tapte sin lengste krig
De som klarte å flykte, sier at de frykter for kollegene hjemme. Zala Zazai, en tidligere afghansk politikvinne, er en av tusenvis som er blitt utdannet siden Taliban ble avsatt i 2001. Hun er fortsatt i kontakt med andre tidligere politikvinner.
– Taliban ringer dem fra kontortelefonene, ber dem komme på jobb og ber om hjemmeadresse, sier hun.
Selv om Zazai er i Tadsjikistan, er hun ikke helt utenfor rekkevidden til Taliban. Hun er der sammen med sin mor, som mottok meldinger der begge kvinnene ble oppfordret til å dra tilbake til Afghanistan og «leve på den islamske måten», ifølge Zazai.
Trakasserte familien til ekssoldater
Kort tid før Taliban rullet inn i Kabul, rømte tusenvis av soldater fra de afghanske sikkerhetsstyrkene.
De kjørte i full fart gjennom ørkenen vestover og kom seg inn i Iran, eller de fløy nordover til Usbekistan.
Men svært mange ble også igjen. Kanskje flere titusener. Og informasjonen de videreformidler, står i sterk kontrast til det Taliban har sagt offentlig etter at Kabul falt.
En tidligere afghansk soldat flyktet fra Badakhsha -provinsen sammen med sine tre brødre, som alle var i hæren. Han fortalte at Taliban-krigere trakasserte familien hans, «ba dem om penger og sa at sønnen din var i spesialstyrken».
Og en tidligere afghansk spesialstyrkesoldat som fremdeles befant seg i landet, har fortalt BBC at han og familien skjulte seg etter at tidligere kolleger ble drept.
Den siste amerikanske soldaten har forlatt afghansk jord.
– Siden Taliban kom til makten, har de ikke sluttet å drepe, fortalte han til BBC. For noen dager siden drepte de 12 medlemmer av spesialstyrkene i Kandahar og tre soldater i Jalalabad også. De var mine nære venner. Jeg var i kontakt med dem. Talibanerne tok dem ut av hjemmene sine og skjøt dem.
BBC har imidlertid ikke klart å få bekreftet disse drapene fra uavhengige kilder.
20. august sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Aftenposten:
– Vi får de samme ubekreftede meldingene som andre får. Om at enkelte ledere i de afghanske sikkerhetsstyrkene blir oppsøkt og henrettet. Men vi får ikke bekreftet meldingene, sier han.
Nekter for å ha begått hevndrap
Taliban har gjentatte ganger nektet for å ha begått noen hevndrap. Men gruppen ble antatt å stå bak en rekke attentater etter å ha signert en fredsavtale med USA i 2020.
Det kommer stadig flere rapporter om at de har lett etter mål siden de tok makten for to uker siden.
Amnesty International rapporterte tidligere denne måneden at Taliban-krigere massakrerte ni etniske Hazara-menn etter å ha tatt kontroll over Afghanistans Ghazni-provins i juli.
Human Rights Watch rapporterte at Taliban-krigere i Kandahar -provinsen arresterte alle som mistenkes for å ha jobbet med regjeringen, og angivelig skal ha drept flere fanger.
En høytstående afghansk politibetjent sa til BBC at han hadde hørt at Taliban lette etter ham. Mannen ønsker ikke å bli navngitt av frykt for represalier.
– De fanget assistenten min og forhørte ham i fem timer, sa tjenestemannen. – De behandlet ham veldig dårlig. De spurte ham: «Hvor er sjefen din?» Hvis de tilgir alle, hvorfor jakter de så på meg?
Jakter på folk i byråkratiet
Det er ikke bare de som jobbet i sikkerhetsstyrkene som sier at de blir jaktet på. Medlemmer av siviladministrasjonen og de som hadde jobber som ikke ble godkjent av Taliban har fortalt lignende historier.
– Taliban tok bilen min, banket opp vaktene mine og tok våpnene deres, sier Zarifa Ghafari, som var Afghanistans første kvinnelige ordfører. Hun styrte Maidan Shar, hovedstaden i Wardak-provinsen.
– De lette etter meg. De ringte til alle som pleide å være i kontakt med meg og spurte hvor jeg var, sa hun.
Fru Ghafari snakket via en videosamtale fra Tyskland, hvor hun flyktet etter at Taliban tok makten.
– De fikk meg til å gjøre noe jeg aldri ville gjøre, sa hun. – De fikk meg til å forlate et land jeg elsker.
Skal forby musikk – folkemusiker drept
Også musikere får merke at Taliban har overtatt makten.
Bare dager etter at de sa de ville forby musikk fra å bli spilt på offentlige steder, drepte Taliban drepte en afghansk folkesanger. Det skriver Alarabiya News, som gjengir tweeten til den tidligere afghanske innenriksministeren Masoud Andarabi lørdag 28. august.
Fawad Andarabi ble «brutalt drept» i landsbyen Andarab, ifølge den tidligere ministeren. Landsbyen ligger nær Panjshirdalen der en motstandsstyrke avviser Taliban-styre.
I et intervju med New York Times 25. august sa Taliban-talsmann Zabiullah Mujahid at det er forbudt å spille musikk offentlig i Afghanistan.
– Musikk er forbudt i islam, men vi håper at vi kan overtale folk til ikke å gjøre slike ting, i stedet for å presse dem, sa Mujahid til avisen.
Etter dette har også det nasjonale musikkinstituttet i Kabul stengt dørene.
Den afghanske popsangeren Aryana Sayeed la ut på Instagram 21. august at hun hadde klart å flykte fra landet og var på vei til Istanbul.
Ifølge nyhetsbyrået AP er det foreløpig få tegn til de mest umenneskelige restriksjonene Taliban påla folk sistgang de var ved makten.
Skoler har åpnet igjen for gutter og jenter, selv om Taliban-tjenestemenn har sagt at de skal studere hver for seg. Kvinner er ute på gaten iført hijab som de alltid har gjort, i stedet for den burkaen som Taliban krevde tidligere.
Da Taliban sist styrte landet, fra 1996 til 2001, forbød de TV og fotografering, men det er ingen tegn til det ennå. Mange TV -stasjoner fungerer fortsatt normalt, og man kan se Taliban-krigerne ta selfies rundt i Kabul.
