UDI anslår at 30.000 ukrainere kommer hit. Sverige regner med syv ganger flere.

BUDAPEST/OSLO (Aftenposten): Mange ukrainere prøver å komme seg videre fra overfylte naboland. I Sverige sliter allerede Migrationsverket.

En togtur på 1288 kilometer er tilbakelagt. Ylja reiste med studievenninnen og barna fra krigen i Kharkiv til freden. Den fant de i den ungarske hovedstaden. Nå står hun på togstasjonen Keleti i Budapest og håper på å finne en billett ut av landet. De vil videre.

Men køene foran lukene som selger billetter til internasjonale togruter, er kjempelange.

– Vi bestemte oss veldig raskt for å dra. Det var ikke så vanskelig, fordi vi visste vi hadde et sted å reise til, sier Ylja.

Vil til Tyskland

Planen er å reise videre til Stuttgart i Tyskland, der de har slektninger. Der er det mulig å bli, inntil videre.

– Men det er en forferdelig situasjon, forklarer Ylja. Mannen hennes som er soldat, er igjen i Kharkiv. Dessuten må han passe på sin gamle mor, som også er blitt igjen. Når barna får se faren sin igjen og når familien kan gjenforenes, er umulig å si.

Over tre millioner har flyktet fra Ukraina på bare tre uker. Det viser tall fra FNs flyktningkommissær. Europa har ikke sett lignende siden andre verdenskrig.

De aller fleste er kommet til nabolandene. Mer enn 1,9 millioner ukrainere har krysset grensen til Polen.

Har ingen oversikt

Flyktningene er blitt tatt imot med åpne armer. Men kapasiteten er sprengt. Mange tar seg nå videre til andre land. Særlig Tyskland opplever nå stort trykk. Tyske myndigheter opplyste torsdag at 187.428 ukrainere hadde registrert seg hittil, over 10.000 flere enn dagen før.

Men det egentlig tallet er trolig høyere. Det finnes ingen oversikt over hvor mange flyktninger eller hvor de har dratt. Ukrainere med biometriske pass kan reise visumfritt inn i EU. Det er ingen grensekontroller mellom land i Schengen-området.

Tall fra ulike land viser at pågangen er svært forskjellig.

Lange køer i Sverige

I Sverige er Migrationsverket alt blitt overveldet av den store pågangen.

Køene for å registrere seg har vært timelange fra grytidlig om morgenen og gått rundt hele kvartaler.

Sverige tok imot 160.000 flyktninger i 2015. I årene etter har mottaksapparatet blitt bygd ned. Nå jobber de alt hva remmer og tøy kan holde for å prøve å ta imot alle som kommer.

Forrige helg la det svenske Migrationsverket frem scenarioer for hvor mange som ville komme. Hovedscenarioet lå på 76.000 flyktninger. Det høyeste anslaget var at 212.000 ukrainere ville komme til Sverige innen juli.

For noen dager siden sa sjefen for den svenske utlendingsmyndigheten Mikael Ribbenvik at det høye anslaget er det mest sannsynlige. Hvis det slår til, vil det altså overstige antallet som kom i 2015.

Migrationsverkets pressetjeneste sier at de har fått like mange asylsøknader de siste ukene som de fikk i hele 2021. De jobber nå nærmest døgnet rundt for å ta hånd om alle.

Les også

Ambassadøren advarer ukrainere på flukt mot å komme til Norge

Store forskjeller

Onsdag hadde Migrationsverket registrert 12.587 asylsøknader fra ukrainere. De planlegger nå for at det kan komme 2000 nye hver dag.

Men ingen vet nøyaktig hvor mange som er i landet siden mange drar rett til venner eller kjente.

Utlendingsdirektoratet (UDI) i Norge planlegger ut fra et scenario om at 30.000 ukrainere kan flykte til Norge i år. De understreker at tallet er høyst usikkert.

Torsdag morgen hadde UDI registrert 2626 asylsøknader fra Ukraina. Men antallet som er kommet, er høyere.

Samme kveld sa statsminister Jonas Gahr Støre at Norge vil hente inntil 5250 ukrainske flyktninger, blant annet fra Moldova.

Danmark hadde torsdag registrert 5000 ukrainske flyktninger. Men innvandringsminister Mattias Tesfaye regner med at tallet når 10.000 om kort tid.

Storbritannia er hverken med i EU eller Schengen-samarbeidet. Britene har hittil utstedt 5500 visum til ukrainere og har mottatt 20.000 søknader, opplyste justisministeren onsdag.

Spania rapporterte om 4500 registrerte flyktninger fra Ukraina.

Migrationsverket i Sverige sier at forskjellene i Norden kan skyldes flere ting, blant annet at det bor flere ukrainere i Sverige fra før. I tillegg er det enkelt å ta seg fra Polen til Sverige med ferge.

Men pressetjenesten sier også at det også kan være administrative grunner som gjør at forskjellene ser større ut enn de er.

Etterlyser mer hjelp til nabolandene

Pål Nesse er generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere. Han sier at den spontante, private innsatsen hittil har hjulpet mange.

Nå mener han myndighetene i ulike land må bygge videre på dette.

Nesse mener at behov for kontroll ikke må hindre at folk får hjelp.

– Hittil har det vært pekt på behovet for kontroll. Det har vi sympati for. Men hadde nabolandene fulgt samme logikk, ville ingen sluppet ut av Ukraina. Vi kan ikke la det forsinke behovet for beskyttelse og tak over hodet, sa Nesse. Aftenposten snakket med han før regjeringens pressekonferanse torsdag.

Det finnes i dag ingen mekanisme for å fordele flyktningene mellom EU-land. Ukrainerne har reist på egen hånd eller blitt hentet av familie, venner eller frivillige.

Mener ansvaret bør fordeles

Både NOAS og Flyktninghjelpen har tatt til orde for at norske myndigheter bør hjelpe med transport av flyktninger.

– Det er også viktig at det raskt organiseres en ansvarsfordelingskonferanse blant europeiske land hvor de enkelte land forplikter seg til vil bidra med at økonomisk støtte og flyktningmottak, skriver seniorrådgiver Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen i en e-post til Aftenposten.

Han peker på at Sverige og Tyskland var blant de største mottagerlandene under migrantkrisen i 2015.

– Det bidrar nok til at også flere ukrainske flyktninger ser på disse landene som naturlige for å søke asyl. I tillegg har den geografiske plasseringen betydning. Det er kort reise med tog fra polen til Tyskland og det går ferger direkte fra Polen til Sverige, skriver Christophersen.

Henter 5250

Torsdag kveld offentliggjorde regjeringen at Norge i første omgang tar sikte på å hente ut 2.500 ukrainske flyktninger fra Moldova. I tillegg vil Norge tilby 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter og deres nære familiemedlemmer, totalt om lag 2.750 personer.

Til sammen blir det 5250 personer.

Det viktigste om: Krigen i Ukraina

I vårt nyhetsbrev får du jevnlige oppsummeringer av det viktigste som skjer når det er store internasjonale nyhetshendelser. Temaet vil endres avhengig av hvilke store hendelser som pågår. Tema akkurat nå: Krigen i Ukraina. Meld deg på her