Venezias skjebne blir tydeligere. Det er spesielt to årsaker til det.
Med poser på bena vasser turistene gjennom Venezia. Antall oversvømmelser øker dramatisk.
Bildene fra Markusplassen og fra andre store severdigheter i Venezia har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier.
I den italienske turistperlen er oversvømmelser et vanlig syn på denne tiden av året. Likevel blir omverdenen like fascinert hver gang det skjer.
Borgerne på sin side blir stadig mer bekymret.
Torg og gater som er dekket av vann har tidligere vært sesongbasert i Venezia. Vanligvis skjer det mellom oktober og januar. Nå kommer de stadig oftere, også når venetianerne minst venter dem.
– I august, en måned da dette aldri pleide å skje, hadde vi tidevann på én meter fem ganger. Jeg snakker om august måned, når det vanligvis er stille, uttalte sjefvaktmesteren på Markusplassen til Associated Press tidligere i høst.
Hvorfor oversvømmes Venezia så ofte, og er det noe som kan hindre det i å skje?
Dystert skrekkscenario
Ifølge FNs klimapanel kan havet i verste fall stige mellom 60 centimeter til én meter innen 2100. Det er hvis man ikke når målene som er satt i Parisavtalen.
Dette er naturligvis skrekkscenarioet til steder som Venezia, som allerede nå opplever tidvis å ligge under vann.
Oversvømmelser er ikke noe nytt i Venezia. Det har skjedd i århundrer. Det som er nytt, er hyppigheten.
Klimaforsker Helge Drange ved Universitetet i Bergen forteller at antall oversvømmelser har steget kraftig de siste ti årene.
– For tiåret 2001 til 2010 var det 20 hendelser. For tiåret 2011 til 2020 var det 40 hendelser. Altså en kraftig økning i antall oversvømmelser siden år 2000, sier han.
Til sammenligning lå det jevnt rundt fem oversvømmelser pr. tiår fra starten av 1900-tallet til 1960. Det finnes flere årsaker til hyppigere oversvømmelser i tiden etter, mener Drange.
– To omtrent jevnstore faktorer bidrar: Global havstiging og at landet synker, sier han.
Han peker på menneskeskapte klimaendringer som hovedårsaken til økt havnivå. At landet synker mener han blant annet skyldes at det ble hentet ut store mengder grunnvann frem til 70-tallet. Uthentingen er nå kontrollert, men Venezia synker fremdeles.
Drange sier det også spekuleres på om fjerning av mudring fra deler av Venezia-lagunen bidrar til dypere vann og derfor sterkere tidevannsstrøm. Det kan gi hyppigere oversvømmelser.
Prosjekt skal redde Venezia
Det er lenge blitt forsket på hva som kan redde Venezia fra å gå under. For det første må man hindre havnivået i å stige, som er en av de fryktede konsekvensene av økt global oppvarming.
Målet for representantene fra hele verden som nylig møttes på klimatoppmøtet i Glasgow, var nettopp å prøve å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, som også gir økt havnivå. Men dette tar tid.
Derfor må det også raskere løsninger til.
Høsten 2020 fikk et prosjekt ved navn Mose klarsignal.
Etter nesten 20 år var 78 barrierer ferdigmontert til havbunnen ved tre innganger fra Adriaterhavet til Venezia-lagunen. Når vannet stiger til et visst nivå, fylles barrierene med luft. Deretter flyter de opp og hindrer vann i å trenge inn i lagunen som omringer byen.
Tanken er at Venezia skal forbli tørt, også ved forhøyet havnivå.
– Prosjektet skulle vært ferdig for mange år siden, men korrupsjon og andre utfordringer har dratt prosjektet ut i tid, sier Drange.
Selv om tanken er god, er flere kritiske til prosjektet.
– Det blir dels stilt spørsmål ved om Mose er en god teknisk løsning for å kontrollere vannstanden i Venezia, og dels om barrieresystemet er konstruert for tilstrekkelig stor stigning av havnivået, sier han.
Dette var likevel sårt trengt. I november 2019 opplevde byen den nest verste flommen i historien. Den italienske regjeringen erklærte da unntakstilstand i byen.
Mose-barrierene er imidlertid ikke aktive året rundt. Når det er høysesong for flom, og det varsles store mengder vann, skal de aktiveres. Det betyr at Venezia kan oppleve mindre oversvømmelser.
Byen skal likevel være skjermet for store vannmengder, slik som i 2019.
