Foto: Martin Mejia / AP / NTB
Verden

Da viruset kom, flyktet folk til fjellene. Nå er dødeligheten nesten tre ganger så høy som normalt.

Det meste har gått galt i Peru det siste året. Her er grunnene til at ingen har større dødelighet.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

Hugo Torres husker hvordan han måtte lempe likene ut fra en lastebil og ned i en massegrav.

– Vi gravla 30, 40, 50 mennesker hver dag. De døde ble pakket inn i svarte plastposer, sier han til nyhetsbyrået AP.

I dag jobber han som vakt utenfor gravfeltet i Iquitos, en by i Loreto-staten i Peru.

Minst 400 mennesker ble begravet i denne ene massegraven, ifølge familiene til noen av de etterlatte.

Nesten tre ganger så mange døde som normalt

Peru er et av landene som er aller hardest rammet av koronapandemien. Landet har knapt 33 millioner innbyggere. Over 59.000 er døde av viruset, ifølge offisielle tall.

Ingen land i verden har større overdødelighet enn Peru. Siden mars i fjor har antallet dødsfall, i gjennomsnitt, ligget på mer enn det dobbelte av det normale. De siste månedene har tallet nærmet seg det tredobbelte.

Til sammenligning døde det færre mennesker i Norge i 2020 enn året før – til tross for pandemien.

Etter den første store smittebølgen gjennomførte erkebiskopen av Lima en minnegudstjeneste i juni i fjor for 4000 av ofrene for koronapandemien. Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

Viruset har kommet i flere bølger i Peru, akkurat som i mange andre land. Men bølgene har vært større og dødeligere her enn noe annet sted. Akkurat nå er landet inne i en ny bølgetopp. Denne gangen er det den såkalte brasilianske mutasjonen som sprer seg raskt gjennom hele Latin-Amerika.

– Denne varianten er ikke bare mer smittsom. Den gir også økt risiko for å bli smittet på nytt, sier smitteverneksperten Antonio Quispe til The Guardian.

Les også

Brasil: Mange barn dør av covid-19

Helsevesenet kollapset

At Peru skulle havne øverst på katastrofelisten i denne pandemien, er på mange måter overraskende. Landet har hatt stabil økonomisk vekst det siste tiåret, og antallet fattige i landet har falt med to tredjedeler de siste 15 årene.

Men helsevesenet har ikke utviklet seg i samme takt.

Rundt fem prosent av landets bruttonasjonalprodukt blir i dag brukt på helsevesenet, ifølge det anerkjente helsetidsskriftet The British Medical Journal (BMJ). Tallet er langt lavere enn gjennomsnittet i regionen.

Oksygenmangel er et stort problem i Peru, som i mange andre utviklingsland. Her hviler en ungdom mens han sitter på brukte oksygentanker i hovedstaden Lima. Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

– I flere tiår har vi brukt for lite penger på helse. Da pandemien kom, satt vi med underbetalte helsearbeidere og et svært lavt antall intensivplasser, sier Patricia García til The BMJ. Hun var Perus helseminister fra 2016 til 2017.

Og da pandemien kom, sviktet systemet fullstendig.

– Når du legger mye press på et system som er på randen av sammenbrudd, da får du et sammenbrudd, sier smitteverneksperten Mateo Prochazka til tidsskriftet.

Les også

I mars sa helseministeren at pandemien snart var ferdig. Nå brennes likene raskere enn noen rekker å telle dem.

Politisk kaos gjør situasjonen verre

De høye dødstallene – spesielt i begynnelsen av pandemien – skyldes også at mange har flyktet ut av byene og opp i fjellene for å unngå smitte. Dermed bidro de til å spre viruset. Samtidig ble det vanskeligere for mange å oppsøke hjelp idet sykdommen rammet dem.

Mange har mistet jobbene sine i Peru etter pandemien, noe som har ført til at flere har måttet flytte fra boligene sine og inn i midlertidige teltleirer. Bildet er fra hovedstaden Lima tidligere denne uken. Foto: Martin Mejia / AP / NTB

Det hjelper heller ikke at Peru har vært rammet av et enda større politisk kaos enn normalt de siste årene. Dette er et land der fem av seks nålevende ekspresidenter enten sitter fengslet, i husarrest eller i påvente av en dom.

Den pågående politiske krisen har gjort det vanskelig for myndighetene å håndtere pandemien på en skikkelig måte. Det går også tregt med utrullingen av vaksiner. Kun tre prosent av befolkningen har fått første dose, ifølge Leger uten grenser.

Les også

Massetesting er veien ut av pandemien

Liten tro på bedring

Den internasjonale hjelpeorganisasjonen har nå etablert et feltsykehus i et område nord for hovedstaden Lima. Målet er å avlaste det lokale sykehuset.

Leger uten grenser har bygget et midlertidig feltsykehus i Huacho, like nord for Perus hovedstad Lima. Foto: Jean-Baptiste Marion / MSF

– Vi kan behandle pasienter og gi dem oksygen ved behov. I dag er det mange ikke-kritiske pasienter som ender opp på sykehuset. Dermed blir helsevesenet overveldet, sier Jean-Baptiste Marion. Han leder dette arbeidet for Leger uten grenser i Peru.

Men kombinasjonen av politisk kaos, et dårlig helsevesen og en aggressiv virusmutant bidrar til at Perus koronakatastrofe trolig kommer til å fortsette.

– Uten en stor økning i tilgangen til vaksiner, kan jeg ikke se at ting blir bedre med det første, sier Marion.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Peru