Verden

Mister rettigheter som flyktning fordi foreldrene er palestinere

Som flere millioner andre flyktet Fuad Abu Khaled fra krigen i Syria. Men én ting gjør at han blir behandlet helt forskjellig i møte med FN.

Fuad Abu Khaled (51) og kona Khawla (45) er palestinere, men født og oppvokst i Syria. Nå bor de i nabolandet Libanon med langt færre rettigheter enn andre syrere som flykter. Foto: Silje Rønning Kampesæter

  • Silje Rønning Kampesæter

Aftenpostens korrespondent i Midtøsten Silje Rønning Kampesæter i Libanon.

De er ikke omfattet av Flyktningkonvensjonen, kan aldri bli kvoteflyktninger og vet ikke om de kan reise tilbake den dagen krigen slutter.

– Gårsdagen er borte, og i dag er vi ingenting. Vi er i et fengsel, vi er ydmyket, fattige, og vi kan ikke engang tilpasse oss dette nye livet, sier Fuad Abu Khaled (51).

Han har flyktet fra Damaskus i Syria med kona Khawla og ni barn. Nå sitter han på gulvet i det han kaller for hjem i nabolandet Libanon.

Men selv om han har flyktet fra Syria akkurat som flere millioner andre, er det noe som skiller Abu Khaleds familie fra mange andre flyktninger.

Han er født og oppvokst i Syria, men foreldrene er palestinere som flyktet da staten Israel ble opprettet i 1948. Det betyr at de har palestinske ID-kort og ikke syriske pass. Det utgjør et hav av forskjell i møte med FN-systemet og Syrias naboland.

  • Det blir vanskeligere for dem som flykter å komme seg unna krigen: Nå stenger også nabolandene grensene mot Syria.

Ikke omfattet av flyktningkonvensjonen

Verdens flyktninger blir hjulpet av FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) som har to hovedoppgaver. Den ene er å gi internasjonal beskyttelse til flyktninger, asylsøkere og de som vender tilbake etter en konflikt. Den andre er å arbeide for varige løsninger for flyktningene som inkluderer frivillig retur, lokal integrasjon i asyllandet eller videre bosetting i et tredje land.

Men Fuad Abu Khaled og de 500.000 andre palestinerne som har bodd i Syria i flere tiår, går ikke inn i dette systemet. Etter at familiene deres flyktet da staten Israel ble til i 1948, ble et annet FN-organ opprettet for å ta vare på dem: FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).

Selv om de nå flykter på lik linje med andre syriske naboer, forblir de i UNRWAs system og blir ikke beskyttet av Flyktningkonvensjonen. Ifølge artikkel 1D er mennesker som blir ivaretatt av et annet FN-organ, ekskludert fra konvensjonen.

Det betyr for eksempel at Fuad og familien ikke kan bli kvoteflyktninger, og de har heller ikke de samme rettighetene når det gjelder jobb i Syrias naboland. Den dagen det blir aktuelt å reise tilbake til Syria, er det heller ikke sikkert de får reise, forklarer Zizette Darkazally, kommunikasjonssjef i UNRWA Libanon.

– Jeg er en syrer

Kontrasten for denne gruppen flyktninger blir desto større siden Syria er et av få vertsland hvor palestinerne har vært godt integrert i lokalsamfunnet. De har riktignok ikke hatt fullverdige politiske og sivile rettigheter, men de stilte likt som lokalbefolkningen når det gjaldt sosiale og økonomiske rettigheter. Det reflekteres i Abu Khaleds forhold til det han anser som hjemlandet.

Fuad Abu Khaled og datteren Razan sitter i stuen i deres nye hjem. Nå lever de i en palestinsk flyktningleir fra 1948 og opplever diskriminering på flere nivåer. Overgangen til dette livet har vært stor for familien som først og fremst anser seg som syrere. Foto: Silje Rønning Kampesæter

– Jeg anser meg som syrer før palestiner, sier han og minnes livet i Syria som et godt liv.

– Jeg hadde hus, jeg hadde bil, jeg hadde en butikk, jeg hadde land, ramser familiefaren opp.

Han sier de flyktet fordi han ikke ville at sønnen Abdallah, som i dag er 20 år, skulle bli kalt inn til militærtjeneste. På grunn av borgerkrigen, forklarer kona Khawla. Familien bodde i Yarmouk-nabolaget i Damaskus som har vært hardt rammet av krigen.

Visste du at Aftenposten Verden lager en ukentlig podkast? Denne uken snakker vi om hvordan stadig flere land ser ut til å bli styrt av menn med autoritære tendenser:

En palestiner i Libanon

Syria huset 560.000 palestinere før krigen brøt ut i 2011. Nå er 42.000 av dem her i Libanon. Her blir de først og fremst ansett som palestinere, ikke syrere. Det er ikke en positiv betegnelse i Libanon som allerede huser flere hundre tusen palestinere fra før av. Landet med sine 4,5 millioner innbyggere har også tatt imot over en million syriske flyktninger.

I løpet av noen får år er befolkningen i den palestinske flyktningleiren Shatila blitt doblet fra 9000 til rundt 20.000. På bildet vises leiren elektriske ledningsnett. Foto: Silje Rønning Kampesæter

Kapasiteten er nå sprengt, grensen er stengt, og de flyktningene som allerede er i landet, sliter med å få eller få fornyet oppholdstillatelsen. Blant dem nederst på flyktningrangstigen er palestinerne.

Det er en av grunnene til at Abu Khaled og familien bor i Shatila, en av Libanons mange palestinske leirer som ble opprettet etter at staten Israel ble til i 1948, midt i Libanons hovedstad Beirut.

Her har ikke myndighetene adgang, og mange flyktninger fra Syria er kommet hit for å søke tilflukt. Palestinere, men også syrere.

Diskrimineres

– Som regel er beskyttelsen av palestinske flyktninger i de områdene UNRWA opererer i, verre enn for flyktningene som faller inn under UNHCRs mandat. Det er fordi UNRWA kun har mandat til å gi palestinske flyktninger humanitær hjelp – ikke beskyttelse – mens UNHCR har et spesifikt og folkerettslig sett helt unikt beskyttelsesmandat, sier Maja Janmyr, som er forsker ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen og forsker på flyktningrett.

Flere av de palestinske leirene er så tettbebygd at det knapt nok kommer lys ned til bakken. Shatila er en knapp kvadratkilometer og har hatt samme areal siden den ble til i 1948, til tross for at befolkningen i leiren vokser. Foto: Silje Rønning Kampesæter

UNHCR har i teorien ansvar for palestinerne i land hvor UNRWA ikke opererer. Så hvorfor kan ikke FN innlemme palestinerne i UNHCR slik at de får bedre beskyttelse også i nabolandene? Janmyr forteller at den offisielle begrunnelsen fra myndighetene i land som Jordan og Libanon, er at forskjellsbehandlingen av palestinere beskytter palestinernes rett til å vende tilbake til Palestina i samsvar med FN-resolusjon 194 i 1948.

Hun sier likevel at i praksis handler det mer om vertslandenes frykt for å integrere dem, noe hun mener blir enda mer tydelig når man ser på argumentene som Libanon bruker med hensyn til de syriske flyktningene. Hovedvekten her ligger på at de skal ut av landet, og i hvert fall ikke under noen omstendigheter bli integrert.

Ønsker du flere nyheter fra vår Midtøsten-korrespondent? Følg henne på Facebook, Instagram og Twitter.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Her er noen av de andre sakene Aftenposten har skrevet om de syriske flyktningene:

Les mer om

  1. Libanon
  2. FN
  3. Syria

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvem har ansvaret for palestinerne?

  2. VERDEN

    Syriske krigsflyktninger spør hvorfor Norge ikke vil ha dem

  3. KRONIKK

    Vårt samfunn blir rikere og tryggere. Piggtrådgjerdene mot familier på flukt blir høyere og høyere. Stans kappløpet bort fra folkeretten

  4. VERDEN

    Kravet om gransking øker etter drapene på Gaza-demonstranter – Tyrkia ber Israels ambassadør forlate landet

  5. DEBATT

    Flyktningpolitikken må legges om

  6. VERDEN

    Det oljerike landet mangler bensin og mat. Nå har en sjettedel av befolkningen flyktet.