Verden

FNs barnekomité med ny avgjørelse: Redd Barna mener Norge må gjøre mer for barna i Syria

Stater har ansvar for barnas rettigheter, også når de befinner seg i leirene i Syria, ifølge FNs barnekomité. Foto: Afshin Ismaeli

Norge må gå i tettere dialog med mødrene som befinner seg i Syria, mener Redd Barna. UD er uenig.

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Afshin Ismaeli
    Journalist

To franske kvinner med IS-bakgrunn klaget på at franske myndigheter ikke hjalp dem med å komme seg tilbake til Frankrike. Kvinnene og de ti barna deres befinner seg i Al-Roj-leiren i Syria, der også to norske kvinner og deres to barn er.

FNs barnekomité har vurdert saken og slår fast at franske myndigheter har jurisdiksjon over de franske barna som befinner seg i Syria. Det innebærer at franske myndigheter og domstoler har et ansvar for disse ti barna.

Konklusjonen er det motsatte av det norske myndigheter har sagt tidligere. De har ment at Norge ikke har noen slik jurisdiksjon for norske barn i Syria fordi de ikke befinner seg på norsk territorium.

– Har ansvar for barnas trygghet

FNs avgjørelse betyr at Frankrike og andre nasjoner som har egne barn i Syria, har ansvar for deres trygghet, mener Redd Barna. De mener Norge nå må gjøre mer for å få de fire norske barna i flyktningleirene Al-Hol og Al-Roj hjem.

Norske myndigheter må gå i mer aktiv dialog med mødrene i Syria og forklare hva som venter dem når de kommer til Norge, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

– Ikke minst må de gjøre alt de kan for å beskytte de norske barnas rettigheter. Den eneste måten å gjøre det på, slik som forholdene er i leiren, er ved å sørge for at barna kommer til Norge, sier Fylkesnes.

Utenriksdepartementet er helt uenig. Les mer om det lenger nede i saken.

I Al-Roj-leiren i Syria bor det i dag to norske kvinner og deres to norske barn. Aisha Shezadi (29) og hennes fem år gamle sønn fotografert i desember 2019 i leiren. Foto: Afshin Ismaeli

– Må gå i dialog med mødrene

En avgjørelse i FNs barnekomité er ikke formelt bindende for norske myndigheter. Redd Barna mener likevel at den må få betydning for Norge.

Organisasjonen mener avgjørelsen er veldig tydelig på at franske myndigheter vet om og har visst om forholdene i leirene. De har også visst at barna ikke får innfridd sine rettigheter til trygghet, god utdannelse og god helsehjelp. Derfor har Frankrike også en plikt til å sørge for deres rettigheter.

– Da kan ikke franske eller norske myndigheter sitte passivt og vente på at mødrene skal ta kontakt, sier Fylkesnes.

Redd Barna påpeker at FNs barnekomité er det primære internasjonale håndhevingsorganet for barnekonvensjonen. De mener barnekomiteens uttalelser må tillegges betydelig vekt som rettskilde.

Flere tusen kvinner med IS-bakgrunn havnet i Al-Hol-leiren etter at IS mistet sine siste landområder i Syria i mars 2019. Nå er det 40.000 barn i leiren. Foto: Afshin Ismaeli

Komiteen: Ikke begrenset av nasjonale grenser

I FN-komiteens avgjørelse heter det at statens ansvar for å sørge for barnas rettigheter «ikke er begrenset til statens territorium». Komiteen mener staten også kan ha jurisdiksjon «utenfor nasjonale grenser».

Frankrike har tidligere hentet hjem 17 barn fra Syria. Norge har hentet fem foreldreløse barn og en mor med to barn. Komiteen skriver at staten har kapasitet og makt til å beskytte barna ved å hente dem hjem eller tilby andre konsulære tjenester.

Denne kvinnen og de to barna hennes ble hentet til Norge i januar i år. Det fikk Fremskrittspartiet til å gå ut av regjeringen. Foto: Afshin Ismaeli

– Norge ikke forpliktet

Norske myndigheter er helt uenig med Redd Barna. De påpeker at konvensjonens hovedregel er at jurisdiksjonen gjelder på statens territorium, altså på norsk jord.

Barna er i Syria og ikke på norsk territorium. Ifølge Utenriksdepartementet faller de heller ikke inn under noen av unntakene fra hovedregelen om at en stats jurisdiksjon er begrenset til statens territorium.

– Norge har derfor ikke en forpliktelse etter barnekonvensjonen eller andre menneskerettighetskonvensjoner til å sikre deres konvensjonsrettigheter, sier statssekretær Audun Halvorsen (H) ifølge en e-post fra departements informasjonsavdeling.

Det bor cirka 40.000 barn i Al-Hol-leiren i Syria. Foto: Afshin Ismaeli

– Knapp begrunnelse med tvilsom betydning

Utenriksdepartementet skriver også at avgjørelsen under enhver omstendighet ikke er bindende.

– Komiteens begrunnelse er knapp, og det er tvilsomt hvilken betydning avgjørelsen vil kunne få utover den ene saken mot Frankrike, sier Halvorsen i e-posten.

Departementets holdning er at foreldre har ansvar for egne barn, også i utlandet. Foreldrene har også rett til å bestemme hvor et barn skal bo eller oppholde seg.

– Utenrikstjenesten kan ikke hente barn fra utlandet i strid med dette. Dette gjelder uavhengig av årsak til at barnet befinner seg i utlandet, mener Halvorsen.

Norske myndigheter har gjentatte ganger sagt at før de kan gjøre noe, så må mødrene be om hjelp fra norske myndigheter. De fire kvinnene som er i Syria, har enten ikke bedt om hjelp eller har via mediene sagt at de har trukket sin bønn om hjelp tilbake.

Forventning om lojal etterlevelse av avgjørelsen

Redd Barna og Utenriksdepartementet har altså ulik oppfatning om hvilken betydning avgjørelsen i FNs barnekomité har.

Professor Kjetil Mujezinović Larsen ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo sier at Barnekomiteens avgjørelse rent rettslig sett ikke er bindende for Frankrike, men det er en klar forventning om at slike avgjørelser følges.

Norge er ikke bundet av avgjørelsen.

– Men lojal etterlevelse av Barnekonvensjonen tilsier at vi må legge komiteens syn til grunn også for norske barn i Syria, mener Larsen.

Professoren mener imidlertid at det kan reises spørsmål om avgjørelsen er godt nok begrunnet.

– Det er en vidtgående forståelse av jurisdiksjonsbegrepet som kanskje ikke virker helt utførlig begrunnet, sier han.

– Gode argumenter for at staten har jurisdiksjon

Kirsten Sandberg, professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, har vært med på å skrive en tredjepartsuttalelse om saken til barnekomiteen.

Hun sier til Aftenposten at jurisdiksjonsspørsmål er vanskelige og omtvistet. Men hun mener det er gode argumenter for at en stat har jurisdiksjon over barn som befinner seg i leirene i Syria.

  • Barna befinner seg i et territorium der det ikke er noen som tar ansvar for deres rettigheter. Det er et menneskerettslig vakuum der de er.
  • Når de er statsborgere i et land, så blir det landet i denne situasjonen det nærmeste til å ivareta deres rettigheter.
  • Staten er i en posisjon der man kan ta beskyttelsestiltak, for de kurdiske myndighetene er bare glad til for at man ordner opp. Det er ikke slik at man ikke har mulighet til å hjelpe disse barna.
  • Man skal ikke strekke ut jurisdiksjonen i alle mulige tilfeller, men disse barna er i en ekstremt situasjon. Det er ganske stor risiko for uopprettelig skade for barna.
  • Foreldrene er ikke i stand til å beskytte barna.
  • Man skal ta hensyn til hva som er til barnets beste også når man tolker barnekonvensjonen. Det taler for at man lar tolkningstvilen falle ut til fordel for barna.

Har bedt advokater utrede saken

Redd Barna har fått advokatfirmaet Nordhus & Aarø til å lage en utredning om norske myndigheters ansvar for de norske barna i Syria. Det er ventet at den utredningen skal bli ferdig før jul. Organisasjonen vil deretter vurdere hva de skal gjøre.

Les også

  1. Åsne Seierstad gjorde søstrene fra Bærum landskjente. De er rasende på henne.

  2. Bærum-søstrene må be om hjelp før Norge vil gjøre noe for dem og barna deres

Les mer om

  1. 21 dager i Syria og Irak
  2. Barn
  3. Syria