Verden

Biden kjører Trump-vedtak i revers. Refses for å støtte diktatorer.

USA vil igjen inn i FNs menneskerettighetsråd. Beslutningen føyer seg inn i et mønster.

Joe Biden var i helgen hjemme i Delaware. Der gikk han til messe i kirken St. Joseph on the Brandywine. Foto: Patrick Semansky / AP

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

I 2018 trakk USA seg ut av FNs menneskerettighetsråd. Supermakten mente FN-rådet var besatt av å fordømme Israel. Trumps regjering likte heller ikke at en rekke land med tvilsomt rulleblad innen menneskerettigheter var med. Særlig pekte de på Kina, Cuba, Eritrea, Russland og Venezuela.

Mandag skal USA kunngjøre sitt comeback i rådet. Det melder blant andre Associated Press. I første omgang vil USA bli observatør. Mot slutten av året ønsker USA seg inn som fullt medlem.

– Amerika er tilbake

Ønsket om å bli med i rådet igjen føyer seg inn i et mønster. USAs president Joe Biden vil knytte USA tettere til internasjonalt samarbeid enn hva Trump ønsket:

  • Biden bestemte på sin første dag at USA igjen skal med i Parisavtalen om klima. Trump mente den krevde for mye av USA og for lite av enkelte andre land.
  • Biden har også meldt USA inn igjen i Verdens helseorganisasjon. Trump meldte landet ut etter misnøye med hvordan WHO håndterte utbruddet av korona. Han mente blant annet FN-organet lot Kina slippe for billig unna.
  • For noen dager siden kunngjorde Biden at USA og Russland har fornyet START-avtalen om atomvåpen. Dette er nå den eneste gjenværende avtalen som regulerer kjernefysiske arsenaler.
  • USA trakk sin støtte til saudiene i Jemen-krigen. Samtidig uttalte Biden støtte til et FN-initiativ for våpenhvile og fredssamtaler.
  • Det er antatt at Biden ønsker å få USA tilbake som part i avtalen om Irans atomprogram. Han mener imidlertid Iran må ta første steg. Søndag avviste han i et TV-intervju at USA vil lette på sanksjoner for å få Iran til bordet.

Forrige uke talte Biden til sine diplomater i UD. Da beskrev han sin utenrikspolitiske bråstart slik:

– Amerika er tilbake. Amerika er tilbake. Diplomati står igjen i sentrum for vår utenrikspolitikk, sa Biden.

– Legitimitet til diktatorer

Vedtaket om FNs råd for menneskerettigheter vil helt sikkert utløse kritikk i USA. Over 40 kongressmedlemmer fra Trumps parti har på forhånd skrevet brev til Biden om saken. De argumenterer blant annet med rådets motvilje mot Israel:

«I fjor vedtok rådet fem resolusjoner som fordømmer Israel og bare én som retter seg mot Iran, Syria og Nord-Korea», heter det.

De mener medlemskap for USA i rådet kun gir «legitimitet til diktatorer» og ikke fører til noe bra.

Israel roste Trump da han meldte USA ut. Også derfra er det ventet motstand.

Biden-administrasjonen vedgår på sin side at rådet trenger reform. De mener imidlertid den beste metoden er å ta opp dette på prinsipielt vis. Amerikansk medlemskap skal sikre at «det kan leve opp til sitt potensial.»

Vil ha stemmerett neste år

Medlemmene i rådet velges av FNs hovedforsamling i oktober. De fordeles slik:

  • Afrika: 13
  • Asia og Stillehavet: 13
  • Latin-Amerika og Karibia: 8
  • Vestlige land: 7
  • Øst-Europa: 6

I år står tre taburetter på valg fra vestlige land. Østerrike, Danmark og Italia har de plassene nå. USA vil ha én av dem. Medlemsland velges for tre år av gangen. Etter to perioder på rad må man ut.

Les mer om

  1. Trump
  2. Utenrikspolitikk
  3. Diplomati
  4. Joe Biden
  5. FN