Verden

OL-utøveren dro til Tokyo for å kjempe for landet sitt. Nå nekter 24-åringen å dra hjem.

Krystsina Tsimanouskaja (24) skulle delta i OL. I stedet ble hun politisk flyktning. Hun er langt fra den første.

Krystsina Tsimanouskaja (24) skulle delta i 200 meter sprint i OL på mandag. I stedet dro hun til den polske ambassaden i Tokyo og ble politisk flyktning.
  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Denne uken skulle sprinteren Krystsina Tsimanouskaja (24) løpe sitt livs løp. I stedet løper hun for livet.

Hun deltok i OL i Tokyo i Japan. Der representerte hun hjemlandet Hviterussland. På mandag var planen at hun skulle løpe 200-metersprinten. Det ble ikke noe av.

I stedet dro hun til den polske ambassaden i den japanske hovedstaden. Der ba hun om hjelp.

Nå er OL-utøveren politisk flyktning.

Skulle sendes hjem på dagen

Søndag morgen kom treneren til Tsimanouskaja inn på rommet hennes i Tokyo. Han ba henne pakke sakene sine. Han hadde fått beskjed fra «øverste hold» om at hun måtte sendes hjem.

Årsaken var en video 24-åringen la ut på Instagram dagen før.

Der kritiserte hun det hviterussiske laget. Blant annet skal hun ha blitt tvunget til å stille på stafettlaget i 400 meter, tross at hun aldri har løpt distansen før.

På fredag løp Tsimanouskaja 100-meteren under sommer-OL i Tokyo. Mandag sto 200-meteren for tur.

Kritikken ble ikke godt mottatt av trenerne. Søndag fraktet de henne til flyplassen i Tokyo for å sende henne hjem. Men Tsimanouskaja nektet å sette seg på flyet.

Hvis hun ble sendt tilbake til Hviterussland, mente hun myndighetene ville straffe henne.

Hun søkte tilflukt hos japanske myndigheter på flyplassen. De hjalp henne med å finne et trygt sted å være, før hun dro til den polske ambassaden tirsdag. Onsdag fløy hun til Polen.

Landet har gitt henne opphold som flyktning.

Japansk politi sto vakt utenfor den polske ambassaden da Tsimanouskaja var der tirsdag 3. august.

Hun er langt fra den første utøveren som ikke drar hjem etter OL.

Langt fra den første

– De olympiske lekene gir folk en attraktiv mulighet til å rømme fra vanskelige situasjoner i hjemlandet sitt. Som oftest politisk undertrykkelse.

Det sier Barbara Keys til The Washington Post. Hun er historiker ved Durham University.

Første gang det skjedde i moderne tid var i 1948. Da nektet Marie Provaznikova å dra hjem fra sommer-OL i London.

Hun var Tsjekkoslovakias turntrener. Da laget hennes vant gullmedalje, lot hun være å feire. I stedet erklærte hun at hun var politisk flykting. Da fikk hun opphold i USA, hvor hun ble livet ut.

Året før tok kommunistpartiet makten i hjemlandet, med støtte fra Sovjetunionen. I tiden etter var landet preget av undertrykkelse.

I årene etter gjorde flere utøvere det samme. En rekke ungarske utøvere kom aldri hjem fra OL i Australia i 1956. På 70-tallet brukte flere utøvere fra europeiske land som lå under Sovjets jernteppe, OL som fluktvei.

I 2008 i Beijing var det Cubas utøvere som nektet å reise hjem.

For Hviterussland har 24-åringens nylige avhopp allerede vakt sterke reaksjoner.

Bitter bakgrunn

Hviterussland har nå mistet rettighetene til å arrangere verdensmesterskapet i hockey, skriver Reuters.

President Aleksandr Lukasjenko er kjent for å være glad i sporten.

President Aleksandr Lukasjenko under en ishockeykamp i Minsk, Hviterussland, våren 2020.

Før Tsimanouskajas avhopp var Hviterussland allerede i en bitter strid med sine naboer i Vesten. Det hele starten høsten 2020.

Da vant Aleksandr Lukasjenko, ofte omtalt som Europas siste diktator, nok en gang presidentvalget i Hviterussland.

Han ble anklaget for valgfusk. I etterkant tok hundretusenvis av innbyggere til gaten for å protestere mot ham. De mente opposisjonspolitikeren Sviatlana Tsikhanouskaja egentlig vant. Demonstrantene ble slått knallhardt ned på. Flere tusen ble arrestert, torturert eller drept.

Som følge av det har en rekke hviterussere flyktet. Polen, Tsjekkia og Ukraina er landene som har tatt imot flesteparten av dem som klarer å komme seg ut.

Men dagen etter at 24 år gamle Tsimanouskaja satte foten ned i Tokyo, skjedde noe som setter spørsmålstegn ved hvor trygge disse flyktningene er.

Aktivist funnet død

På tirsdag ble Vitalij Sjisjov funnet død i en park i Ukrainas hovedstad Kiev. Dagen før ble han meldt savnet av partneren sin da han ikke kom tilbake etter en løpetur.

Vitalij Sjisjov

I stedet ble han funnet hengt fra et tre. Ukrainsk politi undersøker hendelsen som drap.

De holder alle muligheter åpne for hva som kan ha skjedd, sier de i en uttalelse. Inkludert «drap kamuflert som selvmord».

Skogen Sjisjov ble funnet i. Det var like i nærheten av hjemmet hans i Kiev.

Sjisjov var opprinnelig fra Hviterussland. I Ukraina ledet han en organisasjon som hjelper hviterussere på flukt fra hjemlandet.

I dagene før dødsfallet følte Sjisjov at noen fulgte etter ham da han var på løpeturene sine, ifølge vennene hans.

Han er ikke den eneste hviterusseren i eksil som har havnet i trøbbel dette året. I mai tvang hviterussisk etterretning et Ryanair-fly til å lande i hovedstaden Minsk. Deretter pågrep de den 26 år gamle regimekritikeren Roman Protasevitsj.

En slagmark

Selv om det er uklart hvem som står bak Sjisjovs død, kan det ikke utelukkes at Lukasjenkos regime er involvert. Det mener Hviterussland-ekspert Martin Paulsen.

– Det vi har sett det siste halvåret, gjør at det ikke er usannsynlig at de kunne gjort noe sånt, sier han.

Dersom det er snakk om et drap, skriver det seg ifølge Paulsen inn i flykapringens narrativ:

Ingen hviterussere skal følge seg trygge fra myndighetene. Uansett hvor de befinner seg.

Neste uke er det ett år siden protestene startet i Hviterussland. I løpet av den tiden er sivilsamfunnet i landet nærmest blitt utslettet, mener Paulsen.

– Alle de viktigste mediene, aktivistene og organisasjonene er arrestert eller stengt. Og de som ikke er fengslet, har rømt landet. Det hviterussiske sivilsamfunnet er i praksis en slagmark etter de reaksjonene vi har sett fra myndighetene.

Les også

  1. Hviterussland strammer til: – Det er en kamp på liv og død

  2. Litauen mener Hviterussland flyr inn migranter og sender dem over grensen

  3. 23-åringen reiste til Athen med kjæresten. Dermed havnet hun bak lås og slå i Minsk.

  4. Ryanair-dramaet i luften: Plutselig gjorde flyet et brått dykk. Sjokkerte passasjerer trodde flyet skulle kræsje.

Les mer om

  1. Hviterussland
  2. OL
  3. Tokyo