Verden

Britene er ute av EU. Men nattens festrus kan fort ende i bakrus. Dette våkner britene opp til.

LONDON/OSLO (Aftenposten): Britene er både blitt advart mot dommedag og lovet en ny æra. Her er fem spørsmål og svar om hva som skjer nå.

Boris Johnson måtte gi tapt og klarte ikke å få klokkene på Big Ben til å ringe ved midnatt. Men klokke over døren inn til Downing Street klarte han å få montert. Toby Melville/ Reuters/ NTB scanpix

  • Ingeborg Moe
  • Kjetil Hanssen
  • Eirin Hurum

Mens klokken over døren inn til Downing Street tikket ned til det historiske øyeblikk, eksploderte plassen foran Parlamentet i ellevill glede og høystemt patriotisme.

Nattens feiring var i kjent britisk, patriotisk stil. Simon Dawson/ Reuters/ NTB scanpix

Nasjonalhymnene «Rule, Britannia» og «Land of Hope and Glory» dundret over høyttaleranlegget, mens titusener kastet seg inn i allsangen.

Det hele ble avsluttet med «God Save The Queen». Og champagnekorker som føk i luften.

Klokken 24.00 i natt mistet EU ett av sine største medlemsland.

Det virket som hele landet feiret, men mange steder var det gravøl og lysmesser og trist og dempet stemning. Alberto Pezzali / AP/ NTB scanpix

– Dette er starten på en ny æra, sa statsminister Boris Johnson i sin tale til nasjonen.

– Dette er øyeblikket da en ny dag gryr og teppet går opp for en ny akt.

Caps-ene til denne gjengen forteller sitt tydelige budskap. Eirin Hurum

Les også

Farvel, EU. Farvel, Europa.

I natt var gatene fylt med briter i festrus.

Men hva våkner de egentlig til? De siste tre og et halvt årene har vært fylt av spekulasjoner om hva som vil skje etter brexit-dagen. Det har variert fra dommedagsprofetier om hvor ille livet utenfor EU vil bli, til løfter om en ny storhetstid for Storbritannia. Heller ikke lørdag får vi hele fasiten.

Lorraine Chappell, Marylyn Daley og Sharon Burns var tidlig ute for å sikre seg de beste plassene før kveldens fest i London Eirin Hurum

– Vi skal bli en stor handelsnasjon igjen. Og Europa trenger oss, sier Terese Faly. Eirin Hurum

– Jeg ser bare så lyst på fremtiden, sier Terese Faly.

– Vi skal fortsatt handle med Europa og reise til Europa. Tyskerne vil selge oss biler, franskmenn vin og italienerne trenger å få solgt oss skinker og ost.

Andre er ikke fullt så optimistiske. Dette er hva britene har i vente:

1. Ute, men inne frem til 2021

Briter flest vil ikke merke store endringer over natten når Storbritannia formelt er ute av unionen lørdag 1. februar.

Årsaken er at Storbritannia nå går inn en såkalt overgangsperiode, som vil gjelde frem til 31. desember 2020. Frem til da blir alt stort sett det meste som før.

Det britiske flagget tas ned og fjernes fra flaggborgen i EU-hovedkvarteret i Brussel. Reuters/ NTB scanpix

Denne perioden kan også forlenges, men det har Boris Johnson sagt blankt nei til. Folk kan reise, jobbe og handle med EU-land slik de har pleid. Britene må i år betale EU-kontingent som om de var EU-medlemmer.

Men det er ett viktig unntak: Britiske politikere og diplomater får ikke lenger delta i EU-møter eller vedta EU-lover, selv om de må følge dem, og de må også ut av arbeidsgruppene der EØS-land som Norge er med.

2. Mer tautrekking med EU – og Norge

Storbritannia og EU skal nå gå gang i gang med nye forhandlinger for å finne ut hva slags forhold de skal ha til hverandre når overgangsperioden er over 31. desember 2020. De skal forhandle om alt fra toll på varer og tjenester, tilgang til fiske, deling av data, flysikkerhet, innvandring, forskning, romprogram og en rekke andre praktiske spørsmål.

Det blir ikke grensekontroll av lastebiler her i Dover 1. februar. Spørsmålet er hva som skjer når overgangsperioden er over ved nyttår. PETER NICHOLLS, REUTERS/NTB scanpix

Også Norge må få på plass en egen frihandelsavtale med Storbritannia innen nyttår.

Slike forhandlinger tar vanligvis mange år å bli enige om. Nå har de bare 11 måneder på seg, og mange frykter at det kan bli vanskelig på komme i mål.

Statsminister Boris Johnson har sagt at han ønsker en handelsavtale med EU lik den Canada har.

Hvis britene trer ut av EUs indre marked fra nyttår, må de trolig belage seg på at de ikke lenger kan jobbe fritt i EU uten arbeidstillatelse, det kan bli grensekontroller på ferger og båter til kontinentet, og det blir for eksempel slutt på billig mobil-roaming på kontinentet, skriver The Times.

3. Nye bestevenner

Brexit-forkjemperne har hele tiden sagt at det å forlate EU vil åpne en helt ny verden og nye handelsavtaler for britene. Det 47 år lange ekteskapet med EU har begrenset mulighetene for sololøp med andre partnere.

Først nå som britene formelt er ute, kan de inngå handelsavtaler med hvem som helst på egen hånd. Øverst på listen står USA. Problemet kan bli at britene får trøbbel med handelen med EU hvis de for eksempel slipper inn klorvasket kylling fra USA eller genmodifisert mat. Og britene kan få trøbbel med amerikanerne om de innfører en ny skatt på nettgiganter, som Google, Facebook og Amazon.

I dag er det eneste fysiske skillet mellom Nord-Irland og Irland om de måler fart i miles eller kilometer. Frykten er at en gjeninnføring av grense kan føre til ny vold mellom protestanter og katolikker. David Goldman, AP/NTB scanpix

4. Hva med Nord-Irland?

Grensen mellom republikken Irland og britiske Nord-Irland viste seg å bli det aller vanskeligste da EU og Storbritannia skulle lage en skilsmisseavtale. Årsaken ligger i frykten for at volden mellom katolske og protestantiske samfunn kan blusse opp igjen hvis det blir grensekontroll tvers over øya.

Derfor er det laget en egen ordning for Nord-Irland som i praksis betyr at nordirene forblir en del av EUs indre marked for varer og landbruksprodukter også etter 2020. I tillegg lages det et eget kontrollregime mellom Nord-Irland og resten Storbritannia.

Fredag var en historisk dag. Det markeres på forsidene til alle de britiske avisene. Noen er glade, andre pessimistiske. SIMON DAWSON, REUTERS/NTB scanpix

Det vil med andre ord bli kontroller i Irskesjøen -mellom Nord-Irland og Storbritannia.

Det springende punktet er at den lokale folkevalgte forsamlingen i Belfast kan bestemme om dette skal fortsette etter 2024. Unionistene (protestantene) er imot ordninger som skiller Nord-Irland fra resten av det britiske samfunnet. Samtidig tar flere (katolikker) til orde for gjenforening med Irland for å forbli i EU.

5. Skottland: «La lyset være på»

I Skottland vil mange velgere heller være med i EU enn i Storbritannia, noe som også preget førstesidene der fredag.

Et flertall av skottene stemte ja til EU i folkeavstemningen i 2016.

«I dag ber vi våre venner i Europa om la lyset være på for Skottland slik at vi kan finne veien hjem igjen», skrev skottenes førsteminister Nicola Sturgeon i et innlegg i flere aviser.

Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon sier at skottene blir dratt ut av EU mot sin vilje. Hun mener dette må gi dem en ny folkeavstemning om de vil bli i Storbritannia. Reuters

Sturgeon har lenge kjempet for å få en omkamp om skotsk løsrivelse fra Storbritannia etter at hennes side gikk på et nederlag i 2014. Hun har hittil ikke lyktes, og statsminister Boris Johnson har blankt avvist en ny folkeavstemning. Denne kampen vil nå intensiveres, og fredag viste YouGovs måling for første gang siden 2015 flertall for skotsk uavhengighet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Boris Johnson

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Derfor tror hun Boris Johnson vil snu, selv om han kan miste halve kongeriket.

  2. KRONIKK

    Vil Skottland igjen kreve folkeavstemning om selvstendighet?

  3. VERDEN

    En ny plan for skotsk folkeavstemning skal legges frem innen mai 2021

  4. VERDEN

    Så Boris Johnson vant valget. Blir det brexit nå?

  5. VERDEN

    Savnet brexit? Dette har skjedd siden sist: Elskovsferie, hjemme-alenefest, rørleggersprekk og krangel om Big Ben.

  6. VERDEN

    Vinnerne, taperne og veien videre etter valget i Storbritannia