Verden

Aldri har et kamera vært nærmere solen. Små flekker kan gi nye svar.

Solar Orbiter er sendt opp i rommet for å ta bilder som er mer detaljerte enn noen gang før, og for å utforske deler av solen vi ikke kjenner godt til. Dette er en illustrasjon av romsonden.

Noen små flekker på bildene kan kanskje hjelpe forskerne å finne svaret på solfysikkens «hellige gral».

  • Vegard Tjørhom
    Journalist
Bildet er tatt 77 millioner kilometer unna solen. Kanskje ikke et nærbilde, men likevel nærmere enn noen gang før.
Mens vi andre legger merke til de store solstormene, så er forskerne opptatt av det som ser ut som en liten flekk. De kaller det «leirbål», og håper det kan hjelpe dem med å finne svar på et ubesvart spørsmål.
Hvorfor er det så mye varmere rundt solen enn det er på solens overflate?

– Dette er bare de aller første bildene, og vi kan allerede se nye interessante fenomen, sier Daniel Müller, som er forsker ved «Solar Orbiter Project» hos Den europeiske romorganisasjon (ESA).

Med en vekt på 1800 kilo og et vingespenn på 18 meter er romsonden sendt opp i verdensrommet for å hjelpe forskerne å finne ut mer om solen.

Jorden ligger 149 millioner kilometer fra solen. Målet for ESAs romsonde er til slutt å komme seg til et punkt hvor den er 48 millioner kilometer unna. Men det er først om noen år den kommer så nære.

Nå har den tatt bilder 77 millioner kilometer unna. Det er nesten midt mellom jorden og solen.

Det er tidligere tatt bilder fra jorden som har bedre oppløsning, men man har aldri tatt bilder på så nært hold.

De små «leirbålene»

Det nye fenomenet forskeren er opptatt av har de gitt navnet «leirbål». De store solflekkene på bildene har forskerne sett før, men de små flekkene er nye.

– De små «leirbålene» er små slektninger av solstormene som vi kan se fra jorden. De er kanskje flere millioner eller milliarder ganger mindre, sier belgiske David Berghmans.

Han er ansvarlig for «Extreme Ultraviolet Imager» (EUI), som er et av instrumentene som tar bilder av solen.

– Solen ser kanskje rolig ut ved første øyekast, men om man ser på detaljene, så kan man se de små blussene overalt hvor man ser, sier Berghmans.

Solfysikkens «hellige gral»

Forskerne uttaler seg til prosjektets egne nettsider. De vet fortsatt ikke om de små «leirbålene» bare er mindre versjoner av de store solstormene, eller om de oppstår av andre årsaker.

Men forskerne mistenker allerede at de små «leirbålene» bidrar til noe som forskerne ikke vet nok om fra før: Koronaoppvarmingen. Med andre ord, hvordan det ytterste laget av solens atmosfære – korona – blir varmet opp.

Solens korona er det ytterste laget i solens atmosfære, og strekker seg flere millioner kilometer ut i verdensrommet. Temperaturen er mer enn en million grader, noe som er veldig mye varmere enn solens overflate som «bare» måler 5500 grader.

Forskerne vet at energi fra soloverflaten forårsaker ekstrem varme i solens ytterste lag – koronaen. Men de vet ikke hvordan energien faktisk kommer seg fra overflaten og ut til koronaen.

– Vi vet at er mye energi på solens overflate, og vi vet at denne energien blir til varme når den møter gassene i koronaen. Det vi derimot ikke vet er hvordan denne energien kommer seg fra soloverflaten og opp til koronaen, og hvor den går videre etterpå, sier Mats Carlsson til Aftenposten.

Han er en av de norske forskerne ved Universitetet i Oslo som er med på det europeiske prosjektet. De norske forskerne er ansvarlige for et annet instrument på romsonden som skal måle hastigheten på gassen som kommer fra solen.

– Alle instrumentene skal jobbe sammen. Vi finner puslebiter som skal høre sammen. For å pusle dette puslespillet trenger vi ulike instrumenter. Det holder ikke bare å ta bilder, sier Carlsson.

ESA kaller mysteriet om koronaoppvarmingen for solfysikkens «hellige gral». De nye observasjonene vil i seg selv ikke gi noen svar, men forskerne håper at de kan finne ut mer ved å kombinere de nye observasjonene med de andre målingene som sonden skal gjøre.

Solens magnetfelt

Et av de andre instrumentene på romsonden forsøker å finne ut mer om er solens magnetfelt.

Disse høyoppløselige bildene viser solens granulasjonsmønster. Det viser bevegelsene som skjer rett under solens overflate.
Denne typen bilder kan hjelpe forskerne til å forstå mer om hva som skjer inne i solen.
Ved hjelp av de mange bildene som er tatt på nært hold kan forskerne blant annet lage kart som dette av magnetiske områder på solens overflate.

Noen områder av solen har mer aktivitet, og spesielt sterke magnetfelt. Disse kan igjen forårsake solstormer. Slike solstormer fører til at høyenergiske partikler forsterker solvindene som konstant strømmer ut fra solen, og ut i verdensrommet.

Om disse partiklene kommer inn i jordens magnetosfære kan det føre til magnetiske stormer som kan forstyrre telekommunikasjonssystemer og strømnett på jorden.

Hvert bilde er en puslespillbit. Til sammen skal de ulike bitene hjelpe forskerne å danne seg et mer helhetlig og forståelig bilde av solen.

For forskerne er magnetfeltet ekstra spennende.

– Magnetfeltet er nøkkelen her. Vi tror det er det som står for transporten av energi fra solen og ut til koronaen (lyskrans rundt solen, red.anm.). Magnetfeltet er en slags strikk som spenner seg opp. Når den ikke klarer å holde på energien, så kaster den energien utover, sier Carlsson.

Bildene som ble offentliggjort i går var egentlig bare ment som en test, og forskerne har som mål å komme med enda mer presis data og resultater senere.

– Det som er veldig spesielt var at instrumentene virket enda bedre enn vi både trodde og håpet på, sier Carlsson.

Forberedelsene til prosjektet har pågått i en del år, men foreløpig er «Solar Orbiter» bare i startfasen av sin reise mot solen. Målet er også at romsonden skal samle inn informasjon om andre sider av solen enn de man kan observere fra jorden, og da spesielt jordens polområder.

Les også

  1. Romsonde skal utforske Solen på nært hold. Norskutviklede instrumenter er med på ferden.

Les mer om

  1. Romsonde
  2. Verdensrommet
  3. Solsystemet
  4. Solenergi