Verden

Boltons bestselger: Trump sa OK til Kinas fengselsleirer, ville invadere Venezuela og trodde Finland var russisk

Mens Det hvite hus forsøker å stanse John Boltons bok, har en rekke amerikanske medier fått fatt i den. President Trump kaller forfatteren en «gærning» og en «kjedelig tosk».

USAs president Donald Trump møtte Kinas Xi Jinping under et G20-toppmøte i Japan i juni 2019. I en kommende bok avsløres detaljer fra møtet. Kevin Lamarque, Reuters/NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
    USA-korrespondent

Tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver John Boltons bok troner øverst på Amazons bestselgerliste allerede før den er kommet ut. Samtidig har de fleste store amerikanske mediene fått tak i eksemplarer.

Onsdag kveld ble en beskrivelse fra G20-møtet i Japan kjent. Der skal USAs president Donald Trump ha bedt Kinas Xi Jinping kjøpe mer soyabønner og hvete fra USA fordi dette ville gavne Trumps valgkamp i landbruksstater i Midtvesten. Til gjengjeld skulle Trump angivelig lempe på noen tollsatser for Kina.

Kaller Bolton for gærning

President Donald Trump avviser innholdet i boken og kaller Bolton for en «gærning» og en «misfornøyd, kjedelig tosk» som bare hadde godord om Trump helt til han fikk sparken.

Her er et knippe av andre påstander som er kommet frem i The Room Where It Happened: A White House Memoir:

Dette er en av leirene i Xinjiang-provinsen. Kinesiske myndigheter beskriver dem som en slags blanding av yrkesskoler og avradikaliseringssentre for terrorister. Thomas Peter, Reuters/NTB scanpix

1. Kinas omstridte leirer

Under en julemiddag i Det hvite hus i 2018 spurte Trump om hvorfor USA innførte sanksjoner mot Kina på grunn av behandlingen av uigurene. Kina har de siste årene hatt over 1 million av folkegruppen, stort sett muslimer, i interneringsleirer og fengsler. Der læres de opp i kinesisk patriotisme. Kina frykter at uiguriske terrorister har separatistplaner.

«Under åpningsmiddagen ved G20-møtet i Osaka, med bare tolker til stede, forklarte Xi til Trump hvorfor de bygger det som i bunn og grunn er konsentrasjonsleirer, i Xinjiang», skriver Bolton og fortsetter: «Trump sa ifølge vår tolk at Xi burde fortsette å bygge leirer, noe han mente var det helt rette å gjøre.»

Dette er i så fall et standpunkt som Trump tilsynelatende har forlatt. Onsdag denne uken signerte han en lov om sanksjoner mot kinesere som er ansvarlige for undertrykkelse av uigurer.

Like etter at påstandene i Ukraina-saken kom til overflaten i fjor høst, møttes president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij under et FN-møte i New York. Evan Vucci, AP/NTB scanpix

2. Militærhjelpen til Ukraina

President Trump ble i vinter frikjent i riksretten. Han var anklaget for å ha forsøkt å presse Ukraina til å hjelpe ham i årets valgkamp. Trump skal ha holdt igjen amerikansk militærhjelp inntil ukrainerne gikk med på å granske demokraten Joe Bidens sønn og en konspirasjonsteori om Hillary Clinton.

Bolton skriver at Trump 20. august i fjor «sa at han ikke støttet å sende dem noe før alt materialet om Biden og Russland-etterforskningen av Clinton var overlevert».

Han skal sammen med utenriksminister Mike Pompeo og forsvarsminister Mark Esper ha forsøkt å få Trump til å utbetale hjelpen åtte til ti ganger. Pengene ble likevel ikke overført før et varsel om saken ble offentlig kjent.

Les også

Notat fra Trumps omstridte telefonsamtale: Ba om tjeneste fra Ukrainas president

3. Inkompetanse og pratsomhet?

Bolton skriver at personer i presidentens stab gjorde en så dårlig jobb at Trump «så sammensvergelser» bak hver busk. Trump «forble rystende uvitende om å drive Det hvite hus, for ikke å snakke om den enorme føderale staten».

Blant annet hadde Trump bare to orienteringer i uken med etterretningen. Dette er færre enn forgjengerne har hatt. Og disse var uansett bortkastet tid, mener Bolton, fordi presidenten i de fleste tilfellene snakket mer enn ekspertene gjorde og «ofte om temaer som ikke hadde noe med dagsordenen å gjøre».

USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin møttes i Finland i juli 2018. Pablo Martinez Monsivais, AP/NTB scanpix

4. Russiske Finland og britiske atomvåpen

Før et toppmøte med Russlands Vladimir Putin i Helsingfors skal Trump ha spurt sine rådgivere om Finland var russisk «eller en russisk satellittstat».

Finland var underlagt Russland fra 1809 til 1917. Siden har landet vært i krig med Sovjetunionen i 1939–40 og blitt medlem i EU. Finske soldater øver iblant sammen med Nato.

Under et stopp på vei til samme møte i Helsingfors skal Trump ha sagt følgende til en britisk sikkerhetspolitisk topprådgiver: «Å, er dere en atommakt?» Bolton kommenterer: «Jeg visste at dette ikke var ment som en fleip.»

Les også

Mens han satt på flyet hjem, friket USA ut. Putin-møtet ble Trumps hittil verste dag som president.

5. En tyrkisk bank i trøbbel

Ifølge Bolton tilbød Trump juridisk hjelp til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Halkbank, en tyrkisk bank med bånd til Erdogan, ble gransket av USAs justisdepartement. Mistanken handlet om brudd på amerikanske Iran-sanksjoner.

Ifølge Bolton sa Trump i desember 2018 til Erdogan at han «skulle fikse det». Han forklarte at anklagerne som sto bak, var Obama-utnevnte, og at problemet ville forsvinne når han fikk utnevnt sine egne folk. Ifølge Bolton var dette «sludder». Granskerne var partinøytrale embetspersoner.

Ifølge forfatteren var denne saken ett eksempel på noe riksrettsgranskerne burde sett nærmere på.

Les også

Trump: Jeg er en stor fan av Erdogan

6. Misliker Russland-straff

Russland er av flere årsaker utsatt for sanksjoner fra vestlige land, blant annet etter invasjonen av ukrainske Krim i 2014. Ifølge Bolton «klager og surmuler» Trump i private samtaler over straffetiltak mot Russland.

Han mente blant annet at tiltakene etter en forgiftningssak i Storbritannia var for tøffe mot Putin.

«Trump ba (utenriksminister) Pompeo om ringe (utenriksminister) Lavrov og si at ’en eller annen byråkrat’ hadde kunngjort sanksjonene», skriver Bolton. Han vet imidlertid ikke om en slik samtale fant sted.

Ifølge Bolton stoppet Trump dessuten en kritisk uttalelse på tiårsmarkeringen for Russlands invasjon av Georgia.

Venezuelas Nicolás Maduro viser frem det han mener er bevis for at USA forsøker å styrte ham etter en kuppfiasko i begynnelsen av mai. Venezuelas presidentkontor via AP/NTB scanpix

7. «Kult» å invadere Venezuela

Venezuela er et av de mest USA-kritiske landene i sin region. Ifølge boken skal Trump ha sagt at det ville være «kult» å invadere det skakkjørte landet.

I diskusjoner om å styrte Maduro-regimet skal Trump stadig ha insistert på å få på bordet «militære alternativer» og sagt at landet «egentlig er en del av USA».

Bolton omtaler en episode der Trump snakket om militære valgmuligheter på et internt partimøte i Florida. En senator og guvernøren ble «tydelig rystet». Senator Marco Rubio som hadde hørt dette før, «visste hvordan han skulle snakke det høflig bort».

  1. Les også

    Et slags kuppforsøk minner om Venezuelas tragedie | Frank Rossavik

  2. Les også

    Han måtte gå etter 519 dager som en av Trumps nærmeste. Nå varsler han store avsløringer om presidenten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Diplomati
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump vil sanksjonere internasjonale etterforskere

  2. VERDEN

    For to år siden forlot USA atomavtalen med Iran, nå vil de bruke den til å innføre nye sanksjoner

  3. VERDEN

    Rasende Kina truer med konsekvenser etter Trumps godkjenning av ny lov

  4. VERDEN

    Trumps datter til angrep på mediene og teknologiselskaper

  5. VERDEN

    Dommer avviser Trumps forsøk på å stanse John Boltons bok

  6. VERDEN

    ICC: Trump-sanksjoner er uakseptabelt