Verden

Slik mener ekspertene man kan stanse islamistisk terror

Lar terroren fra Manchester seg stanse? Vi spurte fire nøkkelpersoner: Politiet, politikeren, forskeren og etterretningseksperten. Her er noen helt sentrale råd.

Fortvilelse over enda et terrorangrep -denne gang i Manchester. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Politiet: Handle ut fra opplysningene der og da – ikke mure oss inne

Johan Fredriksen, stabssjef ved Oslo politidistrikt Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

– Dette avhenger helt av hva slags samfunn man vil ha, sier stabssjef Johan Fredriksen ved Oslo politidistrikt.

– I byer og hovedsteder er det mulig å ramme sivilbefolkning og myke mål på så mange måter at det i praksis er umulig å sikre seg mot terror gjennom fysiske blokkeringer og bruk av sikkerhetspersonell.

– Noen objekter krever beskyttelse, også etter sikkerhetsloven, og det samme med kritisk infrastruktur. Men å mure seg inne mener jeg personlig er en dårlig tilnærming, sier stabssjefen.

– Jeg synes også det gir et merkelig signal hvis myndighetene brukte millioner, eller milliarder, på beskytte seg selv, mens terrorister gjerne går etter «mikromål», det vil si myke mål. De er også raske med å bytte mål, om de ser at ett område gis ekstra beskyttelse, sier Fredriksen.

– Det vi trenger, er en fleksibel tilnærming der man bruker etterretning, forebygging av radikalisering, kameraovervåking og tiltak som kan settes inn ut fra opplysningene man har der og da. Og at man har nødetater og redningstjeneste som er solide.

– Vi må uansett være villig til å ta en risiko, tiden er inne for å holde hodet kaldt og bruke sunn fornuft, sier Fredriksen.

  • Kommuner vet ikke hva de skal gjøre for å forebygge radikalisering.

Kun fem kommuner har arrangert et dialogmøte, og bare to oppgir at de har et beredskapsteam for fremmedkrigere, skrev Aftenposten i januar 2015.

Politikeren: Har stor tro på norske muslimske mentorer

Hadia Tajik (Ap), leder for justiskomiteen på Stortinget. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

– Hva kan politikerne gjøre?

– Noe vi har sett at har fungert i Norge, er forebygging av høyreekstreme nettverk. Dette går det an å videreutvikle, sier leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap).

– I dag har mange kommuner samarbeidsråd, SLT-råd, som jobber mot tradisjonell ungdomskriminalitet. De har mindre kompetanse på ekstremisme, men om vi økte de årlige bevilgningene fra dagens 13 millioner til 26 millioner, har de gode forutsetninger for å bli bedre, sier hun.

– En ordning med mentorer, unge norske muslimer som har ordentlig fotfeste i det norske samfunnet, kan også være gode forbilder og samtalepartnere for unge som er på vei inn i ekstreme miljøer. Politiet er flinke til mye, men disse unge trenger noen å speile seg i.

Ap-nestlederen mener foreldrenettverk som kan senke terskelen for at familier søker hjelp, kan bidra.

– Når det gjelder lover, har vi et ganske dekkende terrorlovverk og en rekke hjemler for overvåkingstiltak. Ofte er problemet ressursene som skal til for å ta i bruk overvåkingen, og for å sette sammen bildet som all overvåkingen gir grunnlag for, sier hun.

Alt i alt er det lite sikkerhetspersonell som politi kan gjøre for å beskytte «myke mål» i en by, sier Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo politidistrikt. Foto: Kirsty Wigglesworth, TT / NTB scanpix

Forskeren: Informasjonsflyt og tillitsforhold lokalt avgjørende

Stian Lid, ekspert på ekstremisme og radikalisering ved NIBR, institutt for by- og regionforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: NIBR, institutt for by- og regionforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hva med forebygging av radikalisme?

– Mentorrollen er en god idé. Men myndighetene må ikke tenke at dette er løsningen på alt. Realiteten er at det spesielt i de alvorlige sakene er vanskelig å få utsatte personer til å ta imot slik hjelp, sier Stian Lid.

I 2016 var NIBR-forskeren en sentral bidragsyter i rapporten «Forebygging av voldelig ekstremisme».

– Tidlig forebyggende arbeid, før problemer etablerer seg, er essensielt for å hindre radikalisering. Da handler det om basisting som et inkluderende lokalsamfunn, opplevelse av tilhørighet, toleranse og aksept for mangfold. Det handler også om å gjøre folk mer robuste og utvikle deres kritiske tenkning slik at de blir «motstandsdyktige» mot impulser utenfra - som internasjonale konflikter og tvil rundt religiøse spørsmål, sier Stian Lid.

Han sier kommunene kan tilby tjenester som arbeid, kurs, utdanning, bolig, men at kompetansen bør heves.

– Vi mangler statlige ressurs- og kompetansesentre for ekstremisme, støtteapparater som kommunene kunne lent seg på. Da går de til politiet. Men det er forskjell på sosialt arbeid og politiarbeid. Politiet kan overvåke, kontrollere, gjennomføre samtaler. Det er noe annet å utvikle en person i riktig retning, sier Lid.

  • Hvordan skjer radikalisering i Norge i dag?

I denne boken forteller ekstremistene selv om veiene som bar galt av sted.

Etterretningseksperten: – Folk må generelt være årvåkne

Cato Hemmingby er forsker og ekspert på ekstremisme, terrorisme, trusselanalyse og samfunnssikkerhet ved Politihøgskolen. Foto: Politihøgskolen

– Hva så med det klassiske politiarbeidet og etterretning?

– Alle vestlige land har en etterretningsbasert tilnærming for å avdekke terrorisme før det skjer, men rammene varierer fra land til land, sier Cato Hemmingby, forsker og ekspert på ekstremisme, terrorisme, trusselanalyse og samfunnssikkerhet ved Politihøgskolen.

– Det avgjørende er at alle lands sikkerhetsmyndigheter har legale rammer og effektive verktøy som gjør det mulig å følge datatrafikk og elektronisk kommunikasjon hos mistenkte på en effektiv måte – etter rettslig kjennelse, sier Hemmingby.

– Selve samarbeidet over grensene er nok bra. Teknologi kan også utnyttes på flere områder. ANPR-teknologi (automatisk kjøretøygjenkjenning) er et godt verktøy om det settes i system, som flere steder i utlandet, sier Hemmingby.

Han mener det må legges til rette for god beredskap for at samarbeid på tvers skal kunne gå fort.

– Men etterretning har sine begrensninger. Folk må generelt være årvåkne, for ofte er det de som er tett på en potensiell gjerningsperson, som normalt registrerer urovekkende signaler, og da må de varsle. Jeg savner litt større informasjonstiltak rundt dette her hjemme, sier Hemmingby.

Les mer om

  1. Eksplosjonen i Manchester Arena
  2. Terror
  3. Politiet
  4. Etterretning
  5. Overvåking

Eksplosjonen i Manchester Arena

  1. DEBATT

    Legg fra deg bomben

  2. VERDEN

    Alle 22 arresterte etter Manchester-terror er blitt løslatt

  3. VERDEN

    Politiet i Manchester: Dette er bombemannens bil

  4. VERDEN

    Her er Ariana Grande tilbake på scenen i Manchester

  5. VERDEN

    Manchester-terrorist knyttes til Paris-bomberne

  6. VERDEN

    10.000 ville jukse seg inn på minnekonserten i Manchester