Verden

Ny rapport: 23 millioner flere amerikanere vil stå uten helseforsikring med nye «Trumpcare».

Ferske beregninger fra Kongressens uavhengige budsjettkontor viser at republikanernes nye helsereform vil skape alvorlige konsekvenser for amerikanere med dårlig råd.

President Donald Trump og speaker Paul Ryan kunne feire i Det hvite hus da helsereformen fikk flertall i Representantenes hus 4. mai. Det er likevel langt igjen før lovforslaget blir vedtatt. Foto: Evan Vucci / AP / NTB Scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Etter to feilslåtte forsøk lyktes det republikanerne 4. mai å få flertall i Representantenes hus for en ny helsereform.

Lovforslaget fikk et knapt flertall i Kongressens nedre kammer før politikerne hadde fått klarhet i hva denne reformen ville få av reelle konsekvenser i samfunnet.

Den klarheten kom i dag. Ifølge Kongressens budsjettkontor (CBO) vil den nye helselovgivningen, kjent som American Health Care Act (AHCA) sørge for at 23 millioner flere mennesker enn i dag vil stå uten helseforsirking innen 2026.

Samtidig vil underskuddet i det føderale statsbudsjettet minke med 119 milliarder dollar – hovedsakelig som en følge av reduserte utgifter til det statlige helsevesenet, ifølge rapporten.

Les også

Republikanerne presset gjennom «Trumpcare», men demokratene reagerte med hånlig sang i Kongressen da avstemningen var over.

Amerikanere med dårlig råd vil bli hardest rammet. Rapporten gir som ett av mange eksempler en 64-åring med en årlig inntekt på 26.500 dollar (220.000 kroner) og konkluderer med at vedkommende vil oppleve at forsikringspremien vil øke fra dagens 1700 dollar i året til 16.100 under den nye reformen – dersom den blir vedtatt.

Marginal endring fra forrige forslag

Det er en marginal endring fra de 24 millionene i forrige rapport, som ble laget for det forrige forslaget til helsereform – et forslag som ikke ble sendt til avstemning i Representantenes hus fordi det var tydelig at republikanerne manglet stemmene som skulle til.

USA har ikke et statlig, universelt helsevesen slik vi kjenner fra Norge og andre vestlige land. I stedet baserer de fleste amerikanere seg på private helseforsikringer. Noen får slike forsikringer gjennom arbeidsgiveren sin, andre må kjøpe det av egen lomme.

President Barack Obama fikk i 2010 vedtatt en ny helselovgivning – kjent som Affordable Care Act (ACA) eller «Obamacare», som skapte nye markedsplasser for helseforsikringer, sikret subsidier for folk med dårlig råd og som gjorde det umulig for forsikringsselskapene å diskriminere mot folk som hadde eksisterende helseproblemer idet de tegnet helseforsikring.

Les også

2018-valgkampen er allerede sparket i gang. Republikanernes helsereform kan skape en demokratisk bølge i mellomvalget

Republikanernes nye forslag til helsereform, som må godkjennes av Senatet før det eventuelt sendes til presidet Trumps skrivebord for signering, vil gjøre det mulig for delstatene å avgjøre om forsikringsselskapene skal få diskriminere mot folk med eksisterende helseproblemer.

Den nye planen vil også fjerne kravet fra Obamacare om at alle må ha helseforsikring.

Budsjettkontoret konkluderer med at mange vil oppleve en prisøkning som er så stor at de ikke lenger vil ha råd til å ha helseforsikring – noe som vil gjøre at 23 millioner flere vil stå uten forsikring enn hva som er tilfelle i dag.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Helsepolitikk
  3. Amerikansk politikk