Verden

Iraks kurdere trosser protestene og stemmer over uavhengighet

ISTANBUL (Aftenposten): Nesten alle som betyr noe, har bedt kurderne om å droppe en folkeavstemning om uavhengighet fra Irak.

Demonstranter viser sin støtte til den kurdiske folkeavstemning i byen Erbil i Nord-Irak. Kurderne ignorerer trusler om sanksjoner og frykt for krig. Foto: AHMED JADALLAH / X90013

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Kurderne i Nord-Irak går den 25. september til valgurnene for å si ja eller nei til uavhengighet.

Folkeavstemningen har vekket stor vrede både internt i Irak og i resten av verden. Men fredag demonstrerte tusenvis av kurdere for folkeavstemningen i kurdernes største by, Erbil.

– Vi er klare til å betale enhver pris for frihet, sa kurdernes president Massoud Barzani til folkemengden ifølge Reuters.

Et ventet ja betyr ikke noen automatisk løsrivelse for landområdet som kurderne i realiteten har styrt selv i snart 30 år. Men folkets røst skal gi de kurdiske lederne enda et argument i forhandlinger med Bagdad.

– Folkeavstemningen er en måte for de irakske kurderne å signalisere intensjonen om å søke uavhengighet på en mer aggressiv måte etter at Den islamske staten (IS) er borte fra Irak, og avstemningen vil trolig gi kurderne mer tyngde i den prosessen, skriver Harvard-forsker Morgan Kaplan og doktorstipendiat Ramzy Mardini ved Universitetet i Chicago i Washington Post.

Kurdernes president Massoud Barzani forsikret en stor folkemengde i Erbil om at kurderne ikke ville gi etter for presset utenfra. Foto: AZAD LASHKARI /Reuters/NTB scanpix

Frykt for en ny krig

Folkeavstemningen har møtt kraftig motstand både innenfor og utenfor Irak, men kurderne har så langt nektet å gi etter for presset.

Regjeringen i Irak har fordømt folkeavstemningen som grunnlovsstridig, høyesterett har sagt nei og det irakske parlamentet har gitt regjeringen fullmakt til å «bevare Iraks enhet med alle midler».

Det er frykt for en ny krig så snart krigen mot IS er vunnet.

Nabolandene i harnisk

Utenfor Irak har nabolandene Iran, Syria og Tyrkia, som alle har en kurdisk minoritet innenfor sine grenser, protestert kraftig. I Tyrkia mente Devlet Bahçeli, lederen for nasjonalistpartiet MHP, at folkeavstemningen burde anses som et grunnlag for krig.

– Å gjennomføre folkeavstemningen «vil ha en pris», truet det tyrkiske utenriksdepartementet i en uttalelse 14. september.

For å understreke alvoret har Tyrkia holdt en militærøvelse ved grensen mot Irak. Tyrkia truer også med sanksjoner. Det skal være aktuelt å stoppe oljen som er blitt eksportert fra de kurdiske områdene i Irak gjennom Tyrkia.

Kurderne har vært avgjørende for kampen mot IS. Her er det kurdernes leder Massoud Barzani (med rød turban og mørke solbriller), som tar imot en leder fra en koalisjon for sjiamuslimsk grupper i fjor. Foto: AZAD LASHKARI, Reuters/NTB scanpix

USA klager på dårlig timing

Også USA, de irakske kurdernes mest trofaste allierte, har motsatt seg en folkeavstemning nå. De er først og fremst bekymret over at det kan utløse stridigheter mellom kurderne og myndighetene i Bagdad, og at dette skal forstyrre innsatsen for å knuse Den islamske staten (IS).

Områdene som kontrolleres av IS i Irak er blitt kraftig redusert det siste året. Men det gjenstår blant annet å ta et område rundt Al-Hawija, som ligger rett sør for den kurdiskkontrollerte byen Kirkuk.

En av demonstrantene i Erbil tar en selfie. Foto: AHMED JADALLAH /Reuters/NTB scanpix

Israel støtter kurderne helhjertet

Blant de få som har gitt helhjertet støtte til folkeavstemningen, er Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

– Israel støtter den legitime innsatsen til det kurdiske folk for å skape sin egen stat, sa Netanyahu ifølge en uttalelse som ble sendt ut til utenlandske korrespondenter den 13. september.

Israel har helt siden 1960-tallet hatt en diskret militær-, etterretnings- og forretningsmessig forbindelse med kurderne, som de ser som en mulig buffer mot fiendtlig innstilte arabere, ifølge Reuters.

Det er blitt fremstilt som om Israel er de eneste som støtter folkeavstemningen, men også Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har i intervjuer omtalt avstemningen i positive vendinger.

Mens den irakske hæren flyktet fra IS, tok kurderne kontroll over den oljerike byen Kirkuk. Foto: Hussein Malla, AP/ NTB scanpix

Gjør krav på områder vunnet i krig

Noe av det som bidrar til å øke temperaturen mest i forkant av avstemningen, er at kurderne insisterer på at folk skal få si sin mening også i områder som kurderne har skaffet seg kontrollen over under krigen mot IS.

Aller mest aggresjon er det mot at kurderne insisterer på at også befolkningen i den oljerike byen Kirkuk skal være med på folkeavstemningen.

Kurderne har kontrollert byen siden 2014. Da ga en iraksk hær i full oppløsning opp å forsvare byen mot IS. Kurderne benyttet seg av anledningen og snappet byen foran nesen på IS. Siden da har kurdiske soldater utkjempet mange slag for å holde IS unna, og kurderne er ikke innstilt på å gi fra seg byen med det første.

Sjiamuslimske militser har sagt at de ikke vil tillate at Kirkuk blir en del av en kurdisk stat, men Barzani har gjort det klart at folkeavstemningen skal gå sin gang, og at kurderne vil bekjempe alle som forsøker å «endre realitetene i byen».

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. Irak
  3. Folkeavstemning
  4. Tyrkia

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kurderne stemte for uavhengighet – nå har de «tapt nesten alt»

  2. VERDEN

    Iraks hær har tatt kontroll over Kirkuk: Kurderne flykter mens arabere og turkmenere feirer

  3. VERDEN

    Iran stengte luftrommet, Tyrkia truer med invasjon og Irak sender soldater etter kurdernes valg

  4. KRONIKK

    Meninger: Jeg glemte den ubøyelige stoltheten til Kurdistans gamle løve

  5. VERDEN

    Stemmer for uavhengighet idag. Det kan koste kurderne dyrt.

  6. DEBATT

    Kurdisk blåmandag - Kurdistan kan bli delt i to | Sverre Lodgaard