Verden

Siden Den arabiske våren er alt blitt verre. Det finnes ett unntak.

ISTANBUL (Aftenposten): Den arabiske våren skapte et håp om demokrati og ytringsfrihet. Men de undertrykkende regimene er bare blitt enda verre.

Rida Mahrous viser frem et bilde som er tatt av hennes fengslede sønn, Mahmoud Abou Zeid. Som profesjonell fotograf har han brukt navnet Shawkan. Han har sittet fengslet i over fem år. Bildet hun viser frem, er tatt av fotografen Ayman Aref Saad. Foto: ASMAA WAGUIH

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Den unge fotografen som kaller seg Shawkan, gjorde bare jobben sin. Den 14. august 2013 tok han bilder mens egyptiske sikkerhetsstyrker slo ned på demonstranter som støttet den avsatte presidenten Muhammed Mursi. Minst 638 mennesker ble drept i Kairo den dagen.

Blant de mange tusen som ble arrestert, var Shawkan, som egentlig heter Mahmoud Abou Zeid (30). Aftenposten skrev i mars i år om foreldrenes kamp for å få ham løslatt. I mai ble han tildelt UNESCOs pressefrihetspris.

De militære tok makten i Egypt sommeren 2013. Alle forsøk på å forsvare den demokratisk valgte regjeringen fra Det muslimske brorskap ble brutalt slått ned. Disse mennene ble skadet da politiet ryddet Rabaa al-Adawiya-plassen i Kairo den 14. august 2013. Foto: Manu Brabo / AP/NTB scanpix

Dommen er sonet, men han får ikke komme ut

Etter å ha sittet i fengsel uten lov og dom i over fem år, ble Shawkan og mange andre dømt under en masserettssak i september.

75 personer ble dømt til døden, 47 fikk livstid i fengsel, mens 612 andre fikk lange fengselsstraffer. Amnesty International mente det var en skam.

Shawkan var tiltalt for drap og medlemskap i en terrorgruppe og ble dømt til fem års fengsel. Siden han allerede hadde sittet i fengsel i mer enn fem år, var det ventet at han ville slippe ut i løpet av noen dager. Men i Kairo venter foreldrene fremdeles på at sønnen deres skal få komme hjem.

Myndighetene skal ha krevd et enormt beløp for å slippe Shawkan ut, til tross for at straffen var blitt sonet.

– Han kunne ikke betale og valgte å bli sittende frem til februar i 2019 i stedet, opplyser en nær venn av Shawkan til Aftenposten.

Les også

To personer pågrepet etter å ha hjulpet nakne dansker ved pyramide

Protester mot president Bashar al-Assad førte til en snart åtte år lang borgerkrig i Syria. Foto: BASSAM KHABIEH /Reuters/NTB scanpix

Revolusjonen som førte til enda mer elendighet

Egypt var et av landene der man virkelig håpet at det skulle komme noe godt ut av Den arabiske våren i 2011. Bildene av demonstrasjonene på den tettpakkede Tahrir-plassen skapte et inntrykk av et folk som ville legge det gamle regimets ufrihet bak seg.

Men revolusjonen som styrtet den autoritære lederen Hosni Mubarak, ble først etterfulgt av politisk kaos, et militærkupp og deretter en enda verre undertrykkelse.

Slik har det dessverre også gått med nesten hele den arabiske verden, mener ekspertene i to av verdens ledende menneskerettighetsgrupper.

– For første gang følte arabere at de tok kontroll over sin egen skjebne, sier Heba Morayef fra Amnesty International.

Mange trodde, eller i hvert fall håpet, at man nå sto foran et demokratisk gjennombrudd i land etter land i regionen. At det endelig skulle bli respekt for menneskerettighetene. Det motsatte har skjedd.

I mange land ble Den arabiske våren effektivt blokkert av autoritære regimer. Andre steder ble revolusjon etterfulgt av motrevolusjon.

Flere land har gjennomgått brutale kriger og noen regnes nå som fallerte stater. Kun i ett land ser ekspertene noe håp om varig forbedring. Og selv ikke der er det gitt at det virkelig går bra til slutt.

Det muslimske brorskap kom til makten i Egypt etter opptøyene i 2011. Men allerede i juli 2013 tok de militære makten i et kupp. General Abdel Fattah al-Sisi tok på seg en dress og ble valgt til president året etterpå. I mai 2018 ble han gjenvalgt med 97 prosent av stemmene. Foto: ASMAA WAGUIH

Håp ble etterfulgt av massiv undertrykkelse

Egypt og Bahrain.

Det er ingen tvil om at Egypt er verre nå enn det var under Mubarak, fastslår Heba Morayef fra Amnesty International. Det er Ahmed Benchemsi fra Human Rights Watch enig i.

– Egypt har bygget 19 nye fengsler for å få plass til alle de politiske fangene. Minst 60.000 er blitt siktet, sier Benchemsi. – Tortur er utbredt.

Egypt fikk i år en ny innflytelsesrik organisasjon for menneskerettigheter. Oppgaven er ikke å bekjempe overgrep begått av myndighetene, men å forsvare myndighetene mot kritikk, melder The Telegraph.

I Bahrain ble et folkelig opprør fra den hovedsakelig sjiamuslimske befolkningen stoppet av en militær intervensjon ledet av nabolandet Saudi-Arabia i mars 2011. Noe av hensikten var å hindre at Bahrain havnet i «sjiamuslimske hender», altså innenfor Irans innflytelsessfære.

Menneskerettighetssituasjonen i landet fortsetter å bli verre, skriver Human Rights Watch. Fredelige opposisjonelle blir fengslet. Demonstrasjoner møtes med vold. Pågrepne blir slått til de inngir falske tilståelser. Landets eneste uavhengige avis ble stanset i 2017.

Den arabiske våren førte til at presidenten i Jemen måtte gå av. Landet forble urolig og i 2015 grep en koalisjon ledet av Saudi-Arabia inn militært. Et av deres viktigste mål var å hindre at Iran fikk større innflytelse. Millioner av jemenitter lider på grunn av krigen. Foto: Khaled Abdullah /Reuters/NTB scanpix

Krig og elendighet

Syria, Jemen og Libya.

I alle disse tre landene ble voldsomme protester fulgt av ødeleggende kriger. For Jemen og Libyas del er statens institusjoner blitt brutt ned og erstattet av konkurrerende militser. Landene er i grenseland til å bli erklært som fallerte stater.

– Volden og overgrepene har nådd et slikt nivå i Syria at det ikke kan være tvil om at situasjonen er mye verre enn den var før 2011, konkluderer Heba Morayef i Amnesty International.

I Libya kjemper et mylder av militser om makten og lovløsheten råder.

– Libya var ikke noe paradis for menneskerettighetene under Muammar Gadafis diktatur, men i det nåværende kaoset har sivilbefolkningen havnet i kryssilden, sier Ahmed Benchemsi fra Human Rights Watch.

Protestene i 2011 førte til en kaotisk politisk situasjon i Jemen, men det ble virkelig ille for befolkningen etter at koalisjonen som ledes av Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene blandet seg inn i 2015, mener Benchemsi.

En mann holder opp et bilde av den arresterte aktivisten Silia i byen Al Hoceima i Marokko. Det har vært mange protester mot myndighetene i Rif-regionen i Marokko. Foto: Abdeljalil Bounhar /AP/NTB scanpix

Den arabiske våren kom aldri

Marokko, Algerie, Libanon, Jordan, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia, Qatar, Forente arabiske emirater, Oman, Iran.

Gulf-landene forble stort sett upåvirket av den arabiske våren. Det skyldtes til en viss grad at Saudi-Arabia var en av de sterkeste kreftene mot folkelige opprør.

– De tendensene vi ser til reformer i Saudi-Arabia, enten de har gått i positiv eller negativ retning, er knyttet til kronprins Mohammed bin Salman, ikke til den arabiske våren i 2011, mener Heba Morayef.

Kongen av Marokko gjennomførte reformer for å forhindre at opprøret skulle spre seg til Marokko.

– De siste tre årene har vi sett en reversering i retning av mer undertrykking i Marokko, mener Heba Morayef i Amnesty International.

Partitilhengere jubler over at Beji Caid Essebsi er blitt valgt til president i Tunisia i 2014. Landet er det eneste lysglimtet i et ellers bekmørkt Midtøsten. Foto: Ilyess Osmane /AP/NTB scanpix

Den arabiske verdens eneste lysglimt

Tunisia.

Politisk og menneskerettslig sett er det blitt bedre i Tunisia, mener Ahmed Benchemsi.

– Men folk i Tunisia vil si at økonomien er blitt verre, sier han.

Heba Morayef fra Amnesty International er heller ikke fornøyd med hvordan myndighetene håndterer påstander om et voldelig politi.

– Da en dommer nylig forsøkte å arrestere og granske en politimann, var demonstrasjonene fra politimannens kolleger så voldsomme at dommeren måtte la politimannen gå.

Homofili er fremdeles kriminalisert i landet, og kvinner har ikke samme rett til å arve som menn.

– Om noen år kan vi kanskje se tilbake på landet som et eksempel til etterlevelse, sier Heba Morayef fra Amnesty International.

Saudi-Arabia har ført en mer aktiv utenrikspolitikk under ledelse av kronprins Mohammed bin Salman og hans far, kong Salman. Ingen kritikk er blitt akseptert internt. Aktivister er blitt fengslet og noen risikerer dødsstraff. Regimet anklages også for å ha likvidert journalisten Jamal Khashoggi. Foto: AP/NTB scanpix

Konflikten mellom Saudi-Arabia og Iran er ødeleggende

Noe av det som gjorde Den arabiske våren til en så sterk opplevelse for mange arabere, var at de aldri tidligere hadde følt at de hadde makt til å påvirke omverdenen.

Avskaffelsen av koloniveldet kom i overveldende grad som et resultat av de militæres handlinger. Mannen i gaten hadde lite eller ingenting med det å gjøre.

– Det å kunne ta kontroll over sin egen skjebne, er en veldig sterk tanke, sier Morayef.

Men særlig Saudi-Arabia var bekymret for at de kreftene som var i ferd med å bli sluppet løs, ville utgjøre en trussel mot kongedømmet. De fryktet ikke minst at erkefienden Iran skulle få økt innflytelse. Derfor satte de inn tiltak både i eget land og ellers i regionen for å dempe effektene av Den arabiske våren.

Den overskyggende konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia innebærer nå det motsatte av at vanlige folk føler at de kan spille en rolle. Her er det store stater som slåss mot hverandre. Vanlige folk får igjen en følelse av motløshet.

Iran har en mye sterkere tradisjon for folkelige opprør, slik vi blant annet så det i 2009. Men det nåværende regimet synes å stå støtt.

De to landene beskylder hverandre for å støtte terror og for å være destabiliserende. Men når det gjelder menneskerettigheter, har de sørgelig mye til felles.

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Saudi-Arabia
  3. Egypt
  4. Human Rights Watch
  5. Amnesty International

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Han var 13 år da han ble fengslet. Nå vil Saudi-Arabia henrette ham for oppvigleri.

  2. VERDEN

    Store demonstrasjoner mot Egypts president

  3. VERDEN

    Kvinnene ville bare kjøre bil. De som kjempet for retten til å kjøre, ble kastet i fengsel og torturert.

  4. VERDEN

    FN ville legge tortur-konferanse til Egypt – så begynte protestene å komme

  5. VERDEN

    Hvilket arabisk land blir det neste til å inngå en avtale med Israel?

  6. NYHETSANALYSE

    Få oversikt: Her er veikartet som forklarer konfliktene i Midtøsten