Verden

Dette er velgerne som stemmer frem de radikale røstene

BITTERFELD (Aftenposten): De er kritiske til innvandring, skeptiske til politikere, og få har gått på universitetet. Nå snur de opp ned på det politiske landskapet.

Alternativ for Tyskland har slitt med å dra damer, men lokalpolitikerne Sarah Savermann og Daniel Roi tror dette kan snu. – Vi er blitt fremstilt i mediene som et gubbeparti. Sannheten er at vi mener at kvinner fritt bør kunne velge om de vil jobbe eller være hjemme. I dag blir du sett ned på om du velger å være hjemme, sier Roi.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

— Alle som ønsker å begrense innvandringen, stemples som rasister. Vi blir kalt for pakk. Det er utrolig frekt, sier Mandy Liebsch (32).

Tobarnsfaren er tydelig provosert. Nylig var han med på å sikre Alternativ for Tyskland (AfD) et kjemperesultat ved delstatsvalget i Sachsen-Anhalt. Den sterke kritikken av Angela Merkels åpne linje overfor flyktninger viste seg å være en velgermagnet.

— Folk som rømmer fra krig, har krav på beskyttelse, men nå slipper vi altfor mange inn over grensene. Politikerne har sendt helt gale signaler. Jeg kjenner ingen som har fått ta selfie med Merkel, men flyktningene, de kunne, sier han.

Mandy Liebsch (32) ønsker seg strengere innvandringspolitikk og mer direkte demokrati og stemmer nå på AfD. – De andre partiene tror ikke folket er voksne nok til å bestemme selv, sier han.

Nær én av fire velgere stemte på AfD i denne delstaten, og aller sterkest var oppslutningen i den gamle industribyen Bitterfeld. Der fikk partiet over 30 prosent.— Folk føler at politikerne har glemt dem og at ting ikke blir bedre. Til og med mamma stemte på AfD, selv om hun ikke vil si det til noen, sier Liebsch, som driver telefonbutikk i byens hovedgate.

Sachsen-Anhalt lå før murens fall i det tidligere Øst-Tyskland. Innvandringsskepsisen har vist seg å være spesielt stor i de østlige delstatene.

Skaprasister og tullinger

Fra disken kan Liebsch se rett over på det nyetablerte partikontoret til AfD. Rutene er tapet igjen. Ikke så mye som en liten logo eller et navneskilt er å se. Sarah Savermann (27) slipper oss inn. Arkitekten er en av 24 ferske AfD-politikere som nå får plass i delstatsforsamlingen.

— Om vi skriver navn på døren, er det en fare for at vi får en stein gjennom ruten eller blir tagget. Vi må skaffe oss forsikring først, forklarer Savermann.

  • Lekket møtereferat avslører Tyrkias metoder: Truet med å oversvømme Europa med flyktninger hvis de ikke fikk mer penger.

Partiet er omstridt i Tyskland, slik Nasjonal Front er i Frankrike og Sverigedemokraterna er i Sverige. Men valgene i tre tyske delstater tidlig i mars viser at heller ikke Tyskland er immun mot bølgen som endevender det tradisjonelle politiske landskapet på begge sider av Atlanterhavet.

«a bunch of fruit cakes, loonies and closet racists »- en gjeng med tullinger, gærninger og skaprasister, sa David Cameron da han skulle beskrive medlemmene i EU- og innvandringsskeptiske UKIP i 2006.

Nå har partiet flere millioner velgere og skaper stor hodebry for Camerons konservative parti. Også før valget i Tyskland var karakteristikkene og advarslene mot AfD mange. Butikkeier Liebsch rister imidlertid bare på hodet.

— Vi tror ikke på alle krenkelsene. I motsetning til andre politikere, har AfD stått på torget og tatt seg tid til å prate med oss og høre på våre bekymringer. Vi kjenner dem. De fortjener en sjanse, sier han.

- Hva sier du til dem som mener du lar deg lure av enkle løsninger og billig retorikk?

— De store partiene ser på folket som en masse de kan bruke. De vinner stemmer på å skremme folk fra å stemme AfD, men bryr seg ikke om oss etterpå. AfD kjemper for saker mange vil ha, som mer direkte demokrati og strengere innvandringspolitikk.

— Myte at velgerne blir lurt

Matthijs Rooduijn, forsker på populisme ved Universitetet i Amsterdam, sier de populistiske partienes velgere vet hva de stemmer på. Partiene er sjelden døgnfluer, men forblir store også etter at de har sittet i maktposisjon.

— Det er en myte at dette er irrasjonelle velgere som lar seg lure. Mange er dypt misfornøyd med det multikulturelle samfunnet og stemmer på det partiet som ligger tettest opptil deres egen oppfatning. Sånn sett er de ikke forskjellige fra andre velgere, sier han.

Aftenpostens analyse av toneangivende partier ytterst til høyre på den politiske skalaen i fem europeiske land, underbygger dette (sveip til høyre eller venstre for å se alle grafene):

45 prosent av Marine Le Pens velgere er i stor grad enige i påstanden om at innvandrere først og fremst tar folks jobber fremfor å skape nye. Blant resten av velgerne i Frankrike, er 17 prosent av samme oppfatning, viser tallene. De er satt sammen basert på data fra spørreundersøkelsen European Social Survey i 2014.

— Innvandringsskepsisen er den viktigste fellesnevneren. Den finner vi igjen overalt, sier Rooduijn.

Mannsbastioner

Mannsdominansen er en annen fremtredende faktor. For eksempel var nesten 70 prosent av AfD-velgerne ved forrige riksdagsvalg menn, viser Aftenpostens analyse.

Er forklaringen enkelt og greit at menn er mer kritiske til innvandring enn kvinner? Nei, mener Elisabeth Ivarsflaten, førsteamanuensis ved Universitet i Bergen, som har forsket på temaet.

— Forskjeller i innvandringsholdninger mellom menn og kvinner varierer fra land til land. I Storbritannia finner vi for eksempel at kvinner er mer kritiske til innvandring enn menn, sier hun.

Likevel er det nesten ingen kvinner som stemmer på høyreekstreme British National Party.

— Måten partiene er imot innvandring på, ser ut til å ha mer å si for kvinner enn for menn. Alle mennesker har en iboende skepsis mot det ukjente, men vi ser at kvinner er mer opptatt av at disse fordommene ikke skal få styre og at folk ikke må diskrimineres, sier Ivarsflaten.

Dermed kan innvandringskritiske partier med ekstreme holdninger miste kvinner som i utgangspunktet er for at innvandringen bør reduseres.

— Partier med direkte bånd til nazismen lykkes ikke blant kvinner uansett hvilken politikk de har.

I den gamle industribyen Bitterfeld øst i Tyskland er det langt flere rullatorer enn det er barnevogner. – Jeg har det bra i livet, men folk må få stemme som de selv vil. De som stemmer på AfD, har sikkert gode grunner til det, sier hjelpepleier Christina Gieler (36).

Partier som klarer å moderere seg og få visket ut noe at det ekstreme stempelet, kan lykkes.— Marine Le Pen ser ut til å ha klart dette ved å ta et oppgjør med faren, antisemittismen og holocaustfornektelsen, sier Ivarsflaten.

Hun får støtte av kollega Rooduijn.

— En viktig grunn til at innvandringskritiske partier har lykkes så godt siden 1990-tallet, er omfavnelsen av den populistiske ideen om en verden der «folket» kjemper mot en korrupt og arrogant elite, sier han.

Tradisjonelt var de innvandringskritiske partiene en høyreekstrem ideologi som hverken fokuserte på folket eller eliten, sier han.

— De ville bare kvitte seg med hele det demokratiske systemet. Dagens partier er langt mer moderate. De kritiserer eliten, ikke systemet. Det har en mye bredere appell.

Tallene fra European Social Survey viser tydelig hvordan velgerne til partier ytterst til høyre er langt mer skeptiske til etablerte politikere enn velgere flest. Dette gjelder alle de fem landene som er med i analysen.

— Fremstilt som gubbeparti

På det lokale partikontoret til AfD i Bitterfelt har lokallagsleder Daniel Roi (28) tro på at de kan bli enda større i fremtiden. Han mener partiet ufortjent plasseres sammen med høyreekstreme partier og bevegelser.

— I et så nystartet parti vil det alltid være ulike meninger, og av og til sier noen dumme ting som ikke er representative for resten av partiet. Men vi er ikke et høyreekstremt parti. Det er helt tydelig om du ser på hva kandidatene våre faktisk gjør der de er representert, sier Roi.

Kollega Savermann mener angrepene i Köln gjør at flere kvinner får øynene opp for AfD. Hun finner frem en løpeseddel der partiet kritiserer pressen og politiet for hemmelighold.

— Også her i området ble kvinner angrepet av muslimske immigranter uten at det ble omtalt. Jeg tror vi kan appellere til de kvinnene som nå er redde for å gå ut og er redde for barna sine, sier hun.

EU er midt i den mest krevende situasjonen noensinne:

Få med universitet

Begge de to politikerne mener AfDs suksess ved valget i mars skyldes at de har fått med seg mange arbeiderklassevelgere som tidligere stemte på sosialdemokratene eller venstrepopulistene i Die Linke.

Forskningen viser at høyrepopulistiske partier ofte gjør det godt i de mindre velstående lagene av befolkningen. Men det aller tydeligste funnet er at utdanningsnivået jevnt over er lavere enn gjennomsnittet.

— Jeg elsker de lavt utdannede, utbasunerte Donald Trump på et valgkamprally i februar.

Endel høyrepopulistiske partier har tatt til seg deler av venstresidens økonomiske politikk for enda bedre å feste grepet om denne velgergruppen. Nasjonal Front er et av partiene som har tatt tydelige steg mot venstre, forklarer Rooduijn.

— Vi ser at en god del velgere støtter venstresiden i spørsmål om skatt og velferd samtidig som de er på høyresiden kulturelt og verdimessig. Her har det vært et tomrom som mange av de høyrepopulistiske partiene har kunnet fylle.

Ikke mer «minoritetspolitikk»

Forskerne ser også tendenser til at støtten til grunnleggende demokratiske prinsipper er lavere enn hos resten av velgerskaren. I sin forskning på høyrepopulistiske partier i åtte europeiske land, dokumenterer Ivarsflaten ved UiB blant annet at oppslutningen om å beskytte minoriteters rettigheter, er vesentlig svakere hos disse partienes velgerne.

«Selv i noen av verdens eldste og mest etablerte demokratier, pågår kampen for demokratiet fortsatt», konkluderer hun i en artikkel.

I AfDs løpesedler står det svart på hvitt at de vil ha slutt på det de kaller «minoritetspolitikk».

— Vi har ingenting imot for eksempel homofile – vi har homofile medlemmer i partiet – men målet vårt er å styrke den tradisjonelle familien, sier Roi.

Han tror partiet kommer til å forbli stort også når flyktningstrømmen måtte avta. Nå skal han bruke de neste fire årene på å sette sitt stempel på delstatsforsamlingen.

— Vi er ikke et ensaksparti. Vi er kommet for å bli, sier han.

Saken du nettopp har lest er del 3 i vår nye serie om velgernes protestbølge i vestlige land. Her er del 1: Gapet mellom eliten og folket vokser – nå fosser radikale stemmer frem overalt

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).