Verden

Et stort flertall i FN stemte for et forbud mot atomvåpen. Her er årsakene til at Norge boikottet prosessen.

Setsuko Thurlow var 13 år gammel da amerikanerne slapp en atombombe kun noen kilometer fra der hun sto i Hiroshima. I dag mottar hun Nobels fredspris for Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

Hiroshima-overlevende Setsuko Thurlow signerer protokoll på Nobelinstittutet lørdag ettermiddag. Til høyre leder av fredsprisvinner ICAN, Beatrice Fihn. Braastad, Audun / NTB scanpix

  • Per Kristian Aale

Den japanske 85-åringen, som nå er bosatt i Canada, har siden 2007 vært en viktig figur i Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

– Jeg husker et blåhvitt lys. Kroppen min ble slengt i luften og jeg husker en følelse av å flyte, sier Thurlow ifølge NTB. Hun ble senere dratt ut fra en kollapset bygning av en fremmed.

– Byen jeg så, var nesten ubeskrivelig. Det var som om morgenen hadde blitt til natt. Ingen ropte, ingen løp. De overlevende var ikke sterke nok til det, hverken fysisk eller psykisk. Alt de klarte var å hviske for å be om vann.

Prisen utdeles i dag

Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, sa at ICAN får Nobels fredspris for 2017 «for dens arbeid med å trekke oppmerksomhet til de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for dens banebrytende innsats for å oppnå et traktatbasert forbud mot slike våpen.»

Norge har imidlertid holdt avstand til arbeidet for et globalt forbud mot atomvåpen i FN-regi. Den nye traktaten om forbud mot atomvåpen ble stemt frem av 122 land i FN i sommer, og traktaten er nå åpnet for undertegning. Men Norge stemte mot og var blant 38 land som boikottet forhandlingene.

NATOs forsvarsstrategi bygger på atomvåpnenes avskrekkende effekt. Alliansen har gjort det klart at den ikke kan fjerne dem før potensielle fiender, herunder Russland, gjør det. Regjeringen fremholdt derfor at den ikke ønsket å bidra til en prosess som kan svekke forsvarsalliansen.

  • Aftenpostens Frank Rossavik om pristildelingen: Traust og idealistisk fredspris.

Setsuko Thurlow og Grethe Østern, Norsk Folkehjelps representant i ICANs internasjonale styre. Thea Kathrin Mjelstad/ICAN/Norsk Folkehjelp

Svekker Norges sikkerhet

Grethe Østern, våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, mener at Norge burde slutte seg til avtalen.

– Norske myndigheter sier at de har et mål om en atomvåpenfri verden, men de motarbeider aktivt de landene som går foran i dette arbeidet. Det er trist, sier Østern som også er styremedlem i ICAN.

Hun mener at det er en illusjon at atomvåpen øker Norges sikkerhet, ikke minst på grunn av nye sikkerhetstrusler som terrorisme og cyberkrigføring.

– I verden er det 15.000 atomvåpen, og det er bare et tidsspørsmål før slike våpen blir brukt for eksempel på grunn av en misforståelse.

Hun peker på at når traktaten med et totalforbud mot atomvåpen trer i kraft, vil Norge basere sin sikkerhet på et våpen som er ulovlig.

– Derfor bør Norge arbeide sammen med andre NATO-land som ikke har atomvåpen, for at forsvarsalliansen skal avvikle atomavskrekking som en del av sitt strategiske konsept på lengre sikt.

8. september 1945: En mann står foran det som en gang var en kino i Hiroshima i Japan, en måned etter at USA slapp atombomben over byen. Stanley Troutman / AP / NTB scanpix

Ikke forenlig med NATO-medlemskapet

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Audun Halvorsen (H), mener at ICAN spiller en viktig rolle med å mobilisere sivilsamfunn for å nå målet om en verden uten kjernevåpen.

– Dette er en visjon vi deler, men vi har ulike oppfatninger av nytten av Forbundstraktaten for å nå målet.

Han peker på at Norge arbeider for dette målet i tråd med Ikke-spredningsavtalen (NPT), og at nedrustning må foregå innen rammene av NPT, der kjernevåpenstatene deltar.

– Forbudstraktaten er ikke forenlig med våre allianseforpliktelser. Ingen av våre allierte støtter forbudet, og det er ikke aktuelt for Norge å signere en avtale som svekker NATO som forsvarsallianse. Stortingets enstemmige vedtak fra april 2016 ligger til grunn for aktiv innsats for nedrustning, samtidig som våre NATO-forpliktelser ivaretas.

Bør ha mål om å skrive under

Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet forstår hvorfor Norge som NATO-medlem ikke kan skriver under på et atomvåpenforbud i denne omgang. Likevel mener han at den avtalen man fikk til i FN i sommer, var bra.

– Selv om vi ikke kan skrive under nå, kan vi ha et mål om å gjøre det på lengre sikt. Vi må skape en situasjon der også atomstatene vil gjøre det. Derfor bør vi ha en grundig diskusjon i Norge om hvordan vi kan komme dit.

Han mener at man må diskutere hvilke initiativer Norge bør ta for at man en gang skal få en verden uten atomvåpen.

Ifølge NTB er det flertall på Stortinget med SV, Ap, Sp, KrF og Venstre for å be Regjeringen utrede konsekvensene av et atomvåpenforbud for Norge. Utredningen skal både analysere FN-traktatens innhold og hvilke konsekvenser en eventuell tilslutning vil ha for Norge.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Norge
  3. Atomvåpen
  4. FN
  5. Våpen
  6. Norsk Folkehjelp

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hun overlevde Hiroshima-bomben. Nå kommer hun til Oslo for å motta Nobels fredspris.

  2. VERDEN

    Tårene trillet under nobelprisutdelingen. Thurlow fortalte hvordan hun opplevde det da byen hennes ble utradert.

  3. DEBATT

    Ytre press vil neppe bidra til å avskaffe atomvåpen

  4. SID

    Kjære moderparti: Det er ikke for sent å snu om atomvåpen

  5. DEBATT

    Hvor lang tid tar det før Norge innser at det er uakseptabelt og utdatert å true med massedrap av sivile?

  6. POLITIKK

    Lørdag skal Ap feire Jens Stoltenberg. Bursdagsgaven kan bli en politisk ørefik.