Verden

For kort tid siden slaktet britene Norges modell. Nå er EØS-avtalen på full fart inn i varmen

BRUSSEL (Aftenposten): Flere tror britene vil velge en modell som den norske utenfor EU. Det kan få store implikasjoner for Norge.

Flere tolker Boris Johnson og andre ledende nei-folk som at de holder døren åpen for en EØS-modell.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Hverken ja- eller nei-siden hadde mye positivt å si om den norske EØS-modellen under EU-valgkampen.

«Norges deal med EU er fryktelig. Faktisk nesten like ille som vår», sa parlamentsmedlemmet Douglas Carswell (UKIP), som kjempet på vegne av den offisielle kampanjen Vote Leave.

De har flere ganger kunngjort at de «ikke støtter et Norge-alternativ for Storbritannia».

Også motstanderne på ja-siden brukte Norge til å skremme med. De viste til at vi godtar mange av EUs lover og regler, mottar over dobbelt så mange innvandrere som britene og i tillegg betaler en betydelig sum pr. hode for å få være med.

Overrasket over u-sving om EØS

Etter at britene stemte nei til fortsatt EU-medlemskap 23. juni, ser det imidlertid ut til at pipen har fått en annen lyd.

– Jeg er overrasket over hvor raskt mange av de ledende ut-folkene har åpnet for å vurdere en EØS-modell. Det har gått veldig fort, sier Martin Sandbu, forfatter og leder for Financial Times’ daglige nyhetsbrev «Free Lunch».

Nordmannen som også har vært lederskribent i avisen, understreker at det alltid har vært et smalt miljø på nei-siden som har villet ha en EØS-modell, men at ingen av de ledende folkene har vært for.

– Boris Johnson har gått langt i å si at det ikke blir noen særlig endring når det kommer til innvandring og at briter vil kunne få reise, studere og jobbe hvor de vil. Døren holdes åpen for EØS, sier Sandbu.

I går kveld satt Storbritannias avtroppende statsminister David Cameron i middag sammen med de andre EU-toppene. I dag skal de fortsette diskusjonen om EUs fremtiden uten Storbritannia uten ham - for første gang på 40 år.

  • Aftenposten var på valgkamp i London i april: Da brukte både ja- og nei-siden Norge som skrekkscenario

Farage: Norsk alternativ ikke akseptabelt

Lederen for EU-kritiske UK Independence Party har merket seg den endrede tonen fra kolleger på nei-siden. Han liker den ikke.

– Jeg var sjeleglad forrige fredag da resultatet kom, men de siste 24 timene er jeg blitt mer usikker. Jeg har sett tungvektere på nei-siden gå tilbake på det de lovet, sier Nigel Farage til Aftenposten i Brussel.

UKIP-leder Nigel Farage sier blankt nei til EØS, men flere folk i nei-leiren synes å være på glid.

– Det er mer snakk om Norge-alternativet i Storbritannia nå. Er det akseptabelt?

– Nei, nei. Det var ikke det vi stemte på. Vi stemte for å komme oss ut av dette utdaterte kartellet som heter det indre marked, sier Farage.

Mer innflytelse for utenforlandene?

Sandbu i Financial Times mener det er usikkert hva det vil si for Norge dersom britene går inn i EØS eller EFTA i den formen samarbeidet har i dag.

– Kjøttvekten overfor EU blir definitivt helt annerledes, men juridisk sett vil ikke EFTA-landene ha noen større innflytelse enn i dag. Men kanskje kan de forhandle seg frem til litt mer innflytelse på sikt, sier Sandbu.

Et annet aspekt er at Norge og Storbritannia kan ha motstridende interesser. Statsminister Erna Solberg var i Brussel tirsdag i forbindelse med EU-toppmøtet. Der ville hun ikke uten videre ønske Storbritannia velkommen inn i EFTA. En gigant som Storbritannia vil endre dynamikken betydelig, understreker hun.

– Det er ikke sikkert at et Storbritannia som legger premissene for hva EFTA skal forhandle om med tredjeland, vil være det som best ivaretar norske interesser, sier Solberg.

Hun peker på at det norske Stortinget har vært opptatt av at ILO-konvensjoner, arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter skal inn i norske handelsavtaler.

– Det står ikke vanligvis øverst på listen over det Storbritannia forhandler om, sier hun.

– Et katastrofe uten det indre marked

Ekspertene peker på at flere ledende britiske politikere tar til orde for å holde britene så nær EU som mulig. Utenriksminister Philip Hammond har sagt at det ville være «en katastrofe» å forlate det indre markedet.

– Dette innebærer i realiteten støtte til en EØS-modell. Jeg tror mange politikere – moderate konservative, moderate Labour-politikere og de som vil beholde Skottland i Storbritannia – vil kunne tåle en slik løsning. I alle fall midlertidig, sier Simon Tilford, nestleder ved tenketanken Centre for European Reform (CER), til Aftenposten.

Avisen Daily Mail skriver at også finansbydelen City of London er i gang med å lobbe for en «norsk modell». Tirsdag gikk også Financial Times-kommentator Wolfgang Munchau ut og sa at Norge-alternativet er det beste for Storbritannia.

Midlertidig løsning med EØS

Tilford i CER peker på at EØS kan være en løsning for å roe markedene og få kontroll over økonomien dersom uroen fortsetter utover høsten.

– Dette er selvfølgelig ikke en ideell løsning. Den svarer ikke på mange av bekymringene til dem som ville ut av EU, og det kan bidra til å styrke populistiske høyrekrefter. Men jeg tror mange politikere i parlamentet vil være redde for å ta britene ut av det indre marked, sier Tilford.

Han understreker at det er et solid flertall for å bli i EU blant britiske parlamentarikere.

– Jeg tror aldri EØS kan bli noe mer enn en midlertidig løsning for Storbritannia, men det kan fungere som et springbrett tilbake i EU på et senere tidspunkt. Velger vi en frihandelsavtale, er døren lukket for godt, sier Tilford.

Vil stemples som forræderi

Sandbu i Financial Times påpeker at det vil være svært lett for innvandringskritikerne å stemple en EØS-løsning som et forræderi. Han får støtte av professor Anand Menon ved King's College i London.

– Jeg tror Norge-alternativet vil være politisk umulig i Storbritannia. En mann som Boris Johnson vil ikke kunne ro unna så mye av det han lovet under valgkampen, sier Menon til Aftenposten.

Han er veldig usikker på hva som kommer til å skje videre. Sandbu i FT snakker også om en «enorm usikkerhet». På spørsmål om hva han har mest tro på, svarer Sandbu en frihandelsavtale.

– Jeg tror det eneste alternativet til EØS er en mye smalere handelsavtale, som den Canada har med EU. Men dette er overhodet ikke en økonomisk optimal løsing. Den innbefatter for eksempel ikke tjenester og kan ta veldig lang tid å forhandle frem, sier han.

– EØS-avtalen har tjent Norge veldig godt

Interessen for EØS-avtalen er nå stor i Europa og Storbritannia.

I Brussel tirsdag fikk statsminister Solberg en rekke spørsmål fra utenlandsk presse om EØS.

– EØS-avtalen har tjent Norge veldig godt og ivaretatt våre økonomiske interesser på en god måte. For Storbritannia som har hatt en valgkamp der en del av de grunnleggende frihetene har vært det man har diskutert, vil det selvfølgelig være vanskelig å akseptere denne typen avtale, sa Solberg.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. EØS
  2. Storbritannia
  3. Brexit