Verden

Hva er egentlig forskjellen mellom sunnier- og sjiaer?

Vi gir deg svar på spørsmålene du kanskje ikke tør stille.

Irans president Hassan Rouhani (t.v.) og Saudi-Arabias kong Salman (t.h.) representerer hver sin retning innenfor islam. Iran er en sjiamuslimsk stat og Saudi-Arabia en sunnimuslimsk.
  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter

Det snakkes om den sekteriske konflikten i mange sammenhenger i dagens Midtøsten.

I regionen i dag kan sunni – eller sjia være forskjellen på liv og død. Men hvorfor det? Hvilke land er hva? Hva er egentlig forskjellen? Og har det alltid vært slik? Her gir vi deg svar på spørsmålene du kanskje ikke tør stille.

1. Hva gjorde at vi fikk sjia – og sunniislam?

– Inndelingen var primært politisk og handlet om hvilke prinsipper som skulle styre utnevnelse av Muhammeds etterfølger, da han døde i 632, sier professor Ulrika Mårtensson ved institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU.

Muhammed hadde ikke utnevnt en etterfølger (khalif) og her ble den ferske og fortsatt voksende muslimske befolkningen delt i to.

En gruppe mennesker mente at Muhammads fetter og svigersønn Ali ibn Abi Talib, var blitt utvalgt av profeten til ta over. Disse ble kalt shi’at ali, «Alis parti», eller «Alis tilhengere» – bedre kjent som sjiamuslimer.

Den andre hovedgruppen ville ikke at lederskapet skulle gå i familiearv, men at en etterfølger skulle velges ut ifra Muhammeds stamme, Qureish. De ble kalt ahl al-sunna wa al-jama’ah, «tradisjonens og fellesskapets folk» og mente man skulle være tro mot profetens sunna (tradisjoner).

— Etterfølgeren skulle velges ut ifra et kombinasjon av meritt-prinsipp og genealogi: den som hadde vist seg å være mest moralsk og politisk viet til oppgaven, og som stammet fra Profetens stamme Quraysh, sier Mårtensson.

2. Er det noen praktiske forskjeller?

Sjiamuslimer pisker seg selv mens de går rundt en symbolsk grav i en moské, i Irans hovedstad Tehran. De deltar i den religiøse sørgemarkingen Ashura.

I hverdagslivet er skillet mellom sunnier og sjiaer minimalt, påpeker religionsprofessoren, og legger til at det viser seg hovedsakelig religiøst i ulike ritualer og noen ulike detaljer i sharialoven, først og fremst i skilsmisse og i bønn.

I hverdagslivet har sunnier og sjiaer oftest levd i fred, historisk og i nåtid – Professor Ulrika Mårtensson

– Ifølge begge retningene skal man be fem ganger i døgnet. Sjiamuslimer pleier å slå sammen to av bønnene så de i praksis ber tre ganger i døgnet, selv om de utfører like mange og lange bønneritualer som om de bad alle fem bønnene separat, forteller hun.

Et annet eksempel er forskjellige gester med armer og hender under bønnen.

Sjiaene har også et spesielt ritualer hvert år, hvor de minnes og sørger over profetens familie.

– Fordi dette førte til profetens egen familie (imamene, Alis sønner og etterkommere) ble martyrer da de prøvde å ta tilbake makten, sier Mårtensson.

Men i hverdagslivet har sunnier og sjiaer oftest levd i fred, historisk og i nåtid, legger hun til.

3. Hvilke land er hva?

Grovt inndelt er rundt 85 prosent av verdens muslimer sunnimuslimer, mens mellom 10–15 prosent er sjiaer.

Ifølge en undersøkelse fra 2009 lever mellom 68 og 80 prosent av sjiaene i fire land: Iran, Irak, Pakistan, og India.

I Iran er sjiaislam statsreligion og rundt 90–95 prosent av befolkningen er sjiamuslimer. Mellom 5 – 10 prosent er sunnier.

Styresmakten i Irak er også hovedsakelig sjiamuslimer og har vært det siden Saddam Husseins regime ble veltet.

Syria har også sjiastyre i form av president Bashar al-Assads sjiasekt alawittene. Likevel er flesteparten av muslimene i Syria sunnimuslimer.

  • I denne saken kan du lese mer om Saudi-Arabia: Mens Vestens ledere raser over IS' brutalitet, lukker de øynene for den samme praksisen utført av Saudi-Arabia

4. Hvor viktig er det egentlig?

Ifølge Ulrika Mårtensson, ikke veldig viktig.

– Jeg mener at det ikke er de religiøse identitetene som skaper konflikt, men statenes politikk, sier hun.

Hun bruker Iran som et eksempel. I 1979 ble monarkiet i Iran veltet i en revolusjon, til fordel for en teokratisk islamsk republikk, med en nytolkning av sjiaislam som statsideologi.

– Denne overgangen fra et monarki til en sjiittisk ideologisk republikk innebar blant annet at Iran begynte aktivt å støtte sjia-grupper i andre land som Libanon, Irak, Jemen, Afghanistan og Pakistan.

Hun får støtte fra tenketanken The Council on Foreign Relations (CFR) som skriver:

To land som konkurrerer om å lede islam – sunni-Saudi-Arabia og sjia-Iran – har brukt den sekteriske splittelsen å fremme sine egne ambisjoner. Hvordan deres rivalisering ender, vil trolig forme den politiske balansen mellom sunnier og sjiaer og fremtiden i regionen, spesielt i Syria, Irak, Libanon, Bahrain og Jemen.

Har du gått glipp av siste utvikling mellom Saudi-Arabia og Iran? Her er to saker som gir deg en kjapp oversikt:

Les også

  1. Emiratene kaller tilbake sin ambassadør til Iran

  2. Saudi-Arabia: Våpenhvilen i Jemen oppheves

  3. Prissjokk på bensin for sjeikene: Må betale over to kroner literen

Les mer om

  1. Saudi-Arabia
  2. Sjia
  3. Sunni
  4. Midtøsten