Verden

Europa krangler om fordeling av flyktninger. Hvor mye skal det koste å nekte å ta dem imot?

BRUSSEL (Aftenposten): En børs for kjøp og salg av flyktningkvoter. Bøter til land som sier nei: Forslagene til hvordan EUs nye asylsystem bør se ut, spriker stort.

Naram (7) har bodd ni måneder i flyktningleir etter at familien flyktet fra Hama i Syria, ifølge Kirkens Nødhjelp. Nå lever de sammen med 1000 andre i en iskald lagerbygning utenfor Thessaloniki.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Frustrasjon. Opptøyer. Branner. Overgrep. Rapportene som kommer ut fra de overfylte flyktningleirene i Hellas, er dramatiske. Ute på øyene er det nå over 16.000 mennesker i leirer som egentlig var bygget for å ta imot halvparten så mange, viser ferske tall fra UNCHR.

Idet vinteren setter inn er mer enn 62.000 mennesker strandet i greske flyktningleirer.

– Tusen personer bor i en trang betonghall, og ute er det ned mot null grader. Strøm har de bare noen timer om dagen. Jeg har sjelden sett så dårlige forhold, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Hun var nylig på besøk i leiren Oreokastro ved byen Thessaloniki, der organisasjonen hennes deltar i driften. Helland mener forholdene er så dårlige at leiren burde vært stengt.

– Folk er enormt frustrerte. Mange har bodd her siden mars og lurer på hva som skjer. De får ingen informasjon, sier hun.

Leiren Moria på den greske øya Lesbos har brent flere ganger det siste året. Tusenvis at migranter er strandet på de greske øyene og kapasiteten er sprengt.

Få får komme videre

I programmet som ble vedtatt av EU-landene i fjor, skulle 160.000 flyktninger flyttes fra Hellas og Italia til andre steder i unionen i løpet av to år. Men etter ett år og tre måneder er bare 8100 personer blitt omfordelt, ifølge EUs egne tall.

Flere har erklært programmet for «dødt», blant dem Slovakias statsminister Robert Fico, som har nektet å føye seg etter vedtaket.

Den fundamentale uenigheten i EU har fortsatt å prege Brussel gjennom høsten. Mens fordelingen av de 160.000 var en engangsløsning som ble vedtatt mot flere lands vilje, jobber EU-landene nå med å bli enige om et permanent system for å kunne ta hånd om fremtidige migrasjonsbølger.

Lovverket vil også omfatte Norge.

  • De fleste asylsøkerne får avslag, men få reiser tilbake. Her er tallene som avdekker Europas store retur-problem.

Bot eller solidaritetsbidrag?

I mai la EU-kommisjonen frem et forslag som ligner den midlertidige mekanismen. Asylsøkere vil da bli fordelt til landene basert på forhold som levestandard, størrelsen på befolkningen og på antallet de allerede har tatt imot. Det ble også lagt opp til at stater som nektet å føye seg, ville måtte betale en «bot» på 250.000 euro (2,3 millioner norske kroner) pr. migrant de sa nei til.

Boten ble av EU-kommisjonen omtalt som et «solidaritetsbidrag», men mange land i øst så helt annerledes på det. Ungarn kalte det «utpressing».

Flyktningleiren Oreokastro ligger i en gammel tobakksfabrikk utenfor byen Thessaloniki.

Som et alternativ lanserte de såkalte Visegrad-gruppen (Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn) i september ideen om «fleksibel solidaritet». Dette er et system der medlemslandene selv kan bestemme hvordan de vil bidra.

Da et mer detaljert forslag kom på bordet i november, var begrepet døpt om til «effektiv solidaritet». Her tas det til orde for at land som ikke vil ta imot flyktninger, heller skal bidra på andre måter.

Blant forslagene er former for finansiell støtte, men også at land kan sende personell og utstyr for å hjelpe til med å behandle søknader, styrke grensekontrollen og gjennomføre returer.

En børs for flyktningkvoter?

Etter det Aftenposten kjenner til, står landene langt fra hverandre i debatten om de helt grunnleggende prinsippene. Kilder som jobber med forhandlingene peker på at pengeoverføringer og personell er av begrenset hjelp til små land som oversvømmes av migranter.

– Til syvende og sist må noen være villige til å ta imot flyktninger også, sier en kilde til Aftenposten.

Landene må også bli enige om hvor mye de ulike bidragene skal være verd, understreker en EU-diplomat.

– Hvordan skal det å ta imot en person med beskyttelsesbehov vektes mot det å sende en ekstra grensekontrollør? Det er også en vanskelig diskusjon, sier kilden.

Elizabeth Collett, leder i tenketanken Migration Policy Institute Europe, peker på at mange ulike forslag er blitt diskutert de siste årene.

Noen forskere har foreslått et system som ligner det for klimakvoter, der landene kan kjøpe og selge forpliktelser om å ta imot flyktninger.

Sverige og Tyskland mener alle må bidra

For noen land er fordeling av flyktninger først og fremst et moralsk spørsmål, understreker hun.

– Land som Tyskland, Nederland og Sverige mener at alle land bør ta imot noen flyktninger. De vil se at alle bidrar, sier Collett, som tror det blir vanskelig å finne en løsning:

– Hele diskusjonen avslører hvor lite tillit det er mellom landene, sier hun.

Den norske regjeringen understreker at den tar aktivt del i arbeidet med å lage et nytt europeisk asylregelverk og at «den i all hovedsak» støtter EU-kommisjonens forslag.

– Fjoråret viste at Dublin-systemet har store svakheter. Enkelte land fikk høy tilstrømning mens andre land fikk lav, eller nær sagt ingen tilstrømning av asylsøkere. Det er helt nødvendig å fordele ansvaret på en bedre måte, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet.

Flyktninger og migranter står i matkø i leiren Moria på den greske øya Lesbos.

Sendt til Baltikum, men dro videre

Polen, Ungarn og Tsjekkia har ennå ikke tatt imot en eneste flyktning gjennom EUs midlertidige omfordelingsmekanisme. Det går imidlertid også svært trått med fordelingen til de landene som har sagt seg villig til å stille opp. Norge har til nå mottatt 100.

Collett peker på at det har tatt lang tid å få systemene opp og stå i Italia og Hellas. I tillegg har enkelte land spesifikke krav til dem de skal ta imot, som at de må være kristne. Videre har det vært vanskelig å få flyktningene til å reise til andre land enn Tyskland.

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har kalt det «hårreisende» og «uakseptabelt» at folk nekter å reise til andre land i unionen. Det rapporteres også om at mange av dem som blir plassert i Øst-Europa reiser raskt videre, selv om dette er i strid med EUs regler. For eksempel har 72 av de 90 som er blitt relokalisert til Litauen forlatt landet, melder Reuters.

Visegrad-landene har brukt dette til å understreke at en obligatorisk flyktningfordeling ikke vil kunne virke.

Generalsekretær Helland i Kirkens Nødhjelp er frustrert over retningen på debatten i EU.

– I fjor var det solidaritet som preget diskusjonen, nå handler alt om å stenge folk ute. Det primære burde være å gi disse menneskene trygghet og stabilitet. Dette er ikke problemer som forsvinner bare vi kaster penger på dem, sier hun.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Hellas
  2. EU
  3. Grensekontroll
  4. Jean-Claude Juncker
  5. Ungarn
  6. Migrantkrisen i Europa