Verden

De nektet å leie ut bryllupslokalet til homofilt par. Det fikk store konsekvenser for businessen.

I USA har det i flere år rast en debatt om hvorvidt eiere av småbedrifter har lov å nekte kunder. I Norge har det handlet om man kan nekte kvinner med hijab service.

Betty og Richard Odgaard skapte en storm av reaksjoner da de nektet å leie ut til et homofilt ektepar. Foto: Scott Morgan

  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Da Lee Stafford og Jared Ellers ville leie The Gortz Haus Gallery til bryllupsfesten sin, fikk eierne store kvaler.

The Gortz Haus er en gammel kirke, som Betty og Richard Odgaard har konvertert til kunstgalleri og selskapslokale. Brylluper var en av deres mest populære og inntektsbringene aktiviteter.

Problemet var at Stafford og Ellers var to menn.

Det kunne ikke Odgaard-ekteparet akseptere. Etter å ha vist dem rundt, ble Stafford og Ellers spurt om de planla et homoekteskap. Stafford svarte bekreftende.

– Da kan jeg ikke ta pengene dine, og jeg gjør ikke dette gratis, svarte Richard Odgaard, ifølge Stafford.

En dragkamp om rettigheter

Tvisten mellom det homofile paret og utleierne endte med at Odgaard ble saksøkt. Den har vært en av mange betente saker mellom eiere av småbedrifter og kunder de siste årene. Mange har endt opp i retten.

Stort sett har det dreid seg om homofile kunder som er blitt nektet kaker, blomster eller selskapslokaler til bryllupene sine.

Likevel har det utløst en bred nasjonal debatt i USA som minner om ukens sak om frisør Merete Hodne fra Stavanger.

Hun ble mandag dømt for å nekte adgang til en kvinne med hijab.

Sakene løfter spørsmålet om hva som er diskriminering, og hvilke regler skal gjelde for private næringsdrivende? Hvor langt kan de gå når det gjelder å nekte kunder service?

I USA har sakene ført til lovgivning på delstatsnivå, noe som bringer oss til årets valgkamp. For konservative politikere har tatt opp kampen for småbedriftseierne, og støtter deres rett til å nekte kunder basert på «religionsfrihet».

Presidentkandidat Ted Cruz innlemmet Richard og Betty Odgaard i kampanjen sin, og ba med dem på et valgmøte. Men det er visepresidentkandidat Mike Pence som har markert seg sterkest i denne debatten.

  • Nektet å klippe kvinne med hijab Stavanger. Nå må hun møte i retten.

Betty og Richard Odgaard fikk støtte av presidentkandidat Ted Cruz, som kalte saken mot dem "liberal fascisme". Foto: Scott Morgan

Pence skrev om loven

Pence skrev under på en lov i Indiana kalt The Religious Freedom Restoration Act i fjor. En lignende lov ble introdusert i Arkansas, hjemstaten til Clinton-familien.

Hensikten var å imøtekomme argumentet fra småbedriftseierne om at de bør ha frihet til å drive etter sine egne kristne prinsipper, og at de har samvittighetskvaler når de må bidra til homofile ekteskap.

Saken utløste en storm av protester, og boikotter mot Indiana.

Det endte med at Pence måtte signere en tilleggslov som ga homofile beskyttelse mot diskriminering – denne gang til rasende protester fra konservative kristne.

Hittil har ingen av småbedriftseiere vunnet frem i rettsapparatet. Anti-diskrimineringslovene i USA står sterkt. Det dukker imidlertid stadig opp nye saker, og pressgruppene prøver å få tematikken hørt i Høyesterett.

Vil ha friheten tilbake

Det mest interessante med denne bruduljen i USA er kanskje at kjente argumentasjonslinjer ble snudd på hodet. Kulturkampen som har dominert amerikansk politikk siden åttitallet, har med dette gått inn i en ny fase.

De konservative kristne gruppene har på mange måter adoptert samme strategi som homofile pressgrupper har brukt med stort hell; i stedet for å kreve restriksjoner på andre, krever de en rett til å leve ut sin religiøse overbevisning.

– Vi ønsker ikke å ta friheter bort fra noen, vi vil bare ha våre egne tilbake, sa Richard Odgaard til avisen The Des Moines Register i en kommentar.

– Vi har blitt fratatt vår rett til å utøve vår religion, et prinsipp som dette landet er fundert på, sa Betty Odgaard.

Pengestøtte til småbedrifter

Blomsterhandlerne, bakerne og de andre småbedriftseierne har fått støtte av store interesseorganisasjoner i kampen for «religiøs frihet». Flere store fond og aktivistgrupper samler inn penger for å kunne prøve sakene i rettsapparatet. De har sine egne advokater som fører sakene i det amerikanske rettssystemet.

Den mest fremtredende gruppen er Alliance Defending Freedom. Organisasjonen har ført saker i det amerikanske rettssystemet siden 1994 for å forsvare friheten til å kristne verdier.

En vanskelig forretningsavgjørelse

Etter å ha tapt i retten, inngikk Betty og Richard Odgaard til slutt forlik. De betalte 5000 dollar i oppreisning til paret, og godtok at de ikke kunne nekte homofile kunder. Siden dette var så vanskelig for paret å akseptere, bestemte de seg imidlertid for å slutte å leie ut til alle slags bryllup.

I fjor høst lukket de dørene for godt. The Gortz Haus Gallery er nå en kirke igjen, mens Odgaard-paret har stiftet en organisasjon som setter opp skilt langs veien – til støtte for heterofilt ekteskap.

Her er noen lignende saker:

Portland, Oregon: Bakerieiere Aaron og Melissa Klein nektet å bake bryllupskake til det lesbiske paret Laurel og Rachel Bowman-Cryer. Sweet Cakes Bakery ble dømt til å betale en million kroner i erstatning til paret.

Foto: Everton Bailey Jr. / AP / NTB Scanpix

Phoenix, Arizona: Eierne av et firma som lager håndmalte invitasjoner, Joanna Duka og Breanna Koski, saksøker byen for det de mener er et brudd på ytringsfriheten. Byen har antidiskrimineringslover som fører til dagbøter og mulig fengselsstraff for å diskriminere basert på legning. Saken har ennå ikke vært prøvd for retten.

Seattle, Washington: Barronelle Stutzman eier Arlene’s Flowers. Hun nektet å selge blomster til bryllupet mellom Robert Ingersoll og Curt Freed, som var kunder hos henne i andre sammenhenger.

Har du fått med deg disse gode sakene fra utenriksredaksjonen?

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. USA
  3. Homofili
  4. Mike Pence
  5. Religion
  6. Ted Cruz
  7. Religionsfrihet