Verden

Seks ting å vite om klimatoppmøtet i Polen

Det er stor uenighet om klimaavtalen som ble banket igjennom i Katowice, var vellykket eller ikke. Vi har oppsummert noen av de mest sentrale punktene.

Styreformann i Michal Kurtyka smilte bredt da to uker med intense klimaforhandlinger på konferansen COP24 i Polen, til slutt førte til enighet. Foto: KACPER PEMPEL / Reuters / NTB scanpix

  • Even Hye Tytlandsvik Barka
    Journalist

Etter to uker med diskusjoner og debatt ble det sent lørdag norsk tid kunngjort at man hadde kommet til en enighet rundt regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen.

Diskusjonen har tidvis vært svært omfattende og komplisert, og det har følgelig vært krevende å ha oversikten over situasjonen og utfallet av toppmøtet i den polske byen Katowice.

Her er seks spørsmål og svar om den nye avtalen.

Les også

Greta (15) talte under klimaforhandlingene i Polen. Kaller verdenslederne umodne hyklere.

1. Hva er bakgrunnen for lørdagens nye avtale?

I 2015 ble det vedtatt en global klimaavtale i regi av FN. Avtalen ble inngått i Paris, og den fikk derfor navnet Parisavtalen.

Avtalen ble inngått for å redusere verdens samlede utslipp av klimagasser. I avtalen er det definert at Jordens temperatur ikke skal stige mer enn to grader før utgangen av dette århundret. Samtidig skal man strekke seg til det ytterste for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader.

Jubelen var stor da Parisavtalen ble undertegnet i desember 2015. Her feirer FNs tidligere generalsekreter Ban Ki-moon med flere europeiske politikere. Foto: François Mori / AP / NTB scanpix

Lørdag ble FN-landene enige om et felles regelverk for hvordan Parisavtalen skal etterleves i praksis. Avtalen ble underskrevet etter to uker med intense diskusjoner på konferansen COP24 i polske Katowice. Representanter fra 196 land deltok i forhandlingene.

Les også

Politisk redaktør Trine Eilertsen: Klimaendringene vil påvirke formuen vår

2. Hva er det viktigste de ble enige om?

Regelverket tar for seg hvordan land skal overvåke egne utslipp, og det regulerer hvordan utslippskuttene skal gjennomføres. Det griper også inn i hvordan man skal rapportere egne utslipp – og hvordan land skal oppdatere planene for å redusere disse.

Regelverket gjelder for alle de involverte landene, men kravene som settes, varierer ut fra landenes økonomiske forutsetninger.

Man har også gått med på at land med større økonomiske muskler skal hjelpe økonomisk svakere land med å kutte utslipp, forberede seg på klimaendringer og å rette opp i ødeleggelser som allerede er skjedd.

I to uker var representanter fra hele verden samlet i Polen, for å etablere et regelverk for den mye omtalte Parisavtalen. Foto: COP24.pl

I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar pr. år til disse formålene fra 2020, og at støtten skal økes fra 2025.

Mange av de rikeste landene i verden har lenge motsatt seg ideen om å betale for klimautslipp. Det er fordi de frykter at de må betale høye beløp.

Flere fattige land har på sin side fryktet at Parisavtalen ville påtvinge dem flere endringer enn de kunne tåle på for kort tid.

3. Hva ble utelatt i regelverket?

Mange er fornøyde med å ha fått på plass et regelverk. Likevel er det fortsatt noen elementer landene ikke klarte å enes om.

Blant annet har det vært problemer med innrapporteringen av reduserte klimautslipp. Denne situasjonen har spesielt oppstått i tilfellene der rike land har betalt andre land for å redusere utslippene.

Det betalende landet har så registrert de reduserte utslippene i det landet de har betalt, som sine egne utslippskutt. Ifølge artikkel 6 i Parisavtalen skal ikke dette være lov, men det er ennå ikke blitt formulert i den nye regelboken.

Les også

Norge blir en del av EUs klimaboble

4. Hvorfor tok det så lang tid å bli enige?

Det nye regelverket ble presentert lørdag kveld, nesten et døgn på overtid. De mange, lange og innbitte forhandlingene krevde mer tid enn man hadde trodd på forhånd.

Forhandlingene kunne derimot ha stanset fullstendig opp torsdag i forrige uke. Bakgrunnen for konflikten var at mange av nasjonene ønsket offentlig å uttrykke støtte til en forskningsrapport fra FNs klimapanel som anslår at man må halvere utslippene innen 12 år for å unngå store klimaforstyrrelser.

USA, Saudi-Arabia, Kuwait og Russland ønsket å svekke avtalens formulering. Dette vekket harme hos de mest utsatte landene.

Til slutt ble det inngått et kompromiss, slik at det ble klart at man «satte pris på» og var «takknemlige» for rapporten.

Dagen etter dro Brasil samtalene ut i nattetimene etter at de sterkt motsatte seg endringer i reglene for klimakvoter. Dette var blant grunnene til at løsningen ble presentert såpass sent.

– Denne veien har vært lang å gå. Vi har gjort vårt beste for ikke å etterlate noen alene, sa COP24s styreformann Michal Kurtyka til BBC da regelverket var klart.

COP24s styreformann, Michal Kurtyka. Foto: COP24.pl

5. Hvilken betydning vil de nye reglene ha for Norge?

Norge har en rekke forpliktelser i kampen for å nå klimamålene som er satt i Parisavtalen.

Blant annet er det bestemt at man vil fortsette å gi økonomisk støtte til bevaringen av tropisk skog frem til 2030, og at man vil doble det nåværende bidraget til FNs klimafond.

– Jeg er godt fornøyd. Avtalen er avgjørende for at vi skal klare å unngå at oppvarmingen av Jorden kommer over 1,5 grader. Norge har spilt en aktiv rolle for å få dette til, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

– Areal og skog står for en tredjedel av verdens klimaløsning. Norge vil holde fast ved og øke norsk klimafinansiering, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til regjeringens egne nettsider.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen under COP 24 i polske Katowice. Foto: Monika Skolimowska/ DPA / NTB scanpix

6. Hvordan er avtalen blitt mottatt?

Noen er mer fornøyde enn andre, flere miljøorganisasjoner er kritiske.

Laurience Tubiana var en av nøkkelpersonene i utbyggingen av Parisavtalen. Hun er fornøyd med utfallet av konferansen.

– Nøkkelen i denne saken var å få på plass et system med nok åpenhet, fordi det bygger tillit mellom landene. Nå kan vi måle hva som blir gjort, og om systemet er presist nok, sier hun til BBC.

– Jeg er glad for det. Nå kan ingen si at de ikke vet hva de skal gjøre, for det er ikke sant lenger. Det står veldig klart.

Miljøvernorganisasjonen Climate Action Network (CAN) ser derimot negativt på avtalen.

«COP24 mislyktes i klart å forplikte seg til å styrke alle landenes arbeid mot å nå klimamålene innen 2020. Myndighetene har nok en gang utsatt å iverksette tilstrekkelige tiltak for å hindre katastrofal ødeleggelse av klimaet. EU må gå foran som et godt eksempel og gi mer støtte til fattige land, og øke sine klimaforpliktelser før FNs generalforsamling i september 2019.»

Av miljøorganisasjoner som er mer positive, er Bellona. De mener avtalen vil skape et momentum i klimaarbeidet.

– At man har fått et felles system for alle landene er en viktig seier. Det blir avgjørende at rike land som Norge følger opp, både når det gjelder finansiering og gjennomføring av egne nasjonale klimagasskutt, sier Hauge.

Les mer om

  1. Parisavtalen
  2. Norge
  3. Utslipp
  4. Klima
  5. FN

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Elvestuen: – Vi nærmer oss enighet på klimatoppmøtet i Polen

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Katowice er viktig, men ikke nok

  3. VERDEN

    Trump mener temperaturen har økt bare så mye. Men folkene hans forhandler som om Obama var sjefen

  4. VERDEN

    Verdens ledere er enige om regelbok for Parisavtalen

  5. NORGE

    Klimaforhandingene for grønnskollinger: Hva skal landene bli enige om, og kan suksess i Polen redde klodens klima?

  6. VERDEN

    Norge bli klima-medlem i EU