Verden

Slik gjennomførte Trump, Macron og May nattens angrep i Syria

MOSKVA (Aftenposten): Her er våpnene som gjør det mulig for Trump, Putin, May og Macron å drive krig uten å risikere egne tap.

Foto: Handout / X80001

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

De er svært kostbare, men de treffer målene på svært lang avstand og reduserer kraftig risikoen for politiske reaksjoner på grunn av egne tap.

Det meste av nattens angrep fra USA, Storbritannia og Frankrike ble gjennomført med utelukkende ett våpen:

Kryssermissiler.

De kan fly hundrevis av kilometer, i stor fart og nær bakken, slik de er svært vanskelige å stoppe.

Dermed slapp president Donald Trump, statsminister Theresa May og president Emmanuel Macron i natt å risikere egne tap av soldater og jagerfly.

Men den økonomiske prislappen er meget høy.

Et forsiktig anslag viser at nattens angrep mot syriske mål kostet om lag 1,2 milliarder kroner bare i form av kryssermissiler, anslår Business Insider.

En britisk Tornado tar av fra flybasen i Akrotiri på Kypros 14. april for å delta i angrepet mot det som skal være kjemiske våpenanlegg i Syria. Foto: Handout / REUTERS

Unngikk syrisk luftrom og russisk luftvåpen

Den viktigste delen av nattens angrep i Syria ble utført med minst 118 kryssermissiler.

Til sammenligning brukte USA halvparten så mange missiler i forrige angrep i Syria for ett år siden.

I løpet av første dagen i «Desert Storm» i Irak angrep USA med 280 Tomahawks.

De amerikanske Tomahawk-kryssermissilene ble avfyrt B-1 bombefly med i Al Uldeid-basen i Qatar og to amerikanske krigsskip i Rødehavet.

Nøyaktig hvilke skip som deltok, har Pentagon ikke sagt noe om.

De fleste missilene er anslått til å koste mellom 7 og10 millioner kroner pr. stykk.

Bildet er en skjermdump fra en video den president Emmanuel Macron la ut lørdag, som skal vise franske Rafael-jagerfly på vei fra baser i Frankrike for å delta i angrepet på Syria i natt. Foto: Skjermdump

Frankrikes nye «politiske våpen»

I Frankrike blir nattens angrep i Middelhavet betegnet som et slags militært gjennombrudd.

Årsaken er at det franske militæret for første gang tok i bruk sin nye langtrekkende kryssermissil MDCN Scalp da president Emmanuel Macron fredag kveld ga sitt klarsignal.

Ifølge en Twitter-melding fra den franske presidenten ble angrepet utført av Rafael-jagerfly fra baser i Frankrike. Andre meldinger går ut på at rakettene ble avfyrt fra franske krigsskip i Middelhavet

Den russiske generalstaben hevder at de registrerte at over 10 Scalp-missiler deltok i angrepet.

– Dette er et nytt strategisk våpen for den franske presidenten, skriver Le Monde, som betegner det som et «veldig politisk våpen».

Dermed kan også franskmennene gjøre det amerikanere, briter og russere har kunnet gjøre, nemlig angripe med på lang avstand uten å risikere at egne tap gjør krigen upopulær på hjemmebane.

Frankrike presidents Emmanuel Macron i samtale med USAs Donald Trump under G-20 møtet i Hamburg i fjor sommer. Foto: Michael Sohn / TT NYHETSBYRÅN

Britene angrep fra Kypros

Britene angrep med fire Tornado kampfly utstyrt med Storm Shadow-kryssermissiler med en rekkevidde på 400 kilometer.

Flyene tok av fra Royal Air Force-basen på Kypros, og angrep det britene sier var et anlegg for kjemiske våpen i Homs.

– Det betyr at Tornadoene ikke behøvde å fly langt og ikke behøvde gå inn i syrisk luftrom for gjennomføre angrepene, ifølge CNN.

Kryssermissiler ble et av de viktigste konvensjonelle våpnene for USA allerede tidlig på 90-tallet i Midt-Østen, Afghanistan og Nord-Afrik.

Russiske krigsskip avfyrer Kalibr-kryssermissiler fra et krigsskip i Middelhavet i august 2016. Foto: TT / NTB Scanpix

Russernes Kalibr-missil

Den russiske Kalibr-kryssermissilet ble tatt i bruk for første gang da Russland gikk inn i Syria-krigen høsten 2015.

I oktober 2015 skjøt russiske krigsskip i Det kaspiske hav til sammen 26 Kalibr-kryssermissiler over Iran og Irak mot Syria, hvor de traff både opprørere og IS-mål.

Russerne har brukt så mange Kalibr-missiler at de i perioder har gått tomme på lagrene. Kalibr-missilene har gjort det mulig for Putin å rette harde angrep mot syriske opprørere uten risikere store russiske tap.

Etter nattens angrep hevdet den russiske generalstaben at de fleste kryssermissilene ble skutt ned før de traff målene av «40 år gamle sovjetiske våpen». Denne påstanden er avvist fra vestlig side.

Les mer om

  1. Syria
  2. Våpen
  3. Krig
  4. Donald Trump

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Sterk reaksjon fra Putin: -Dette vil provosere frem en ny flyktningbølge

  2. VERDEN
    Publisert:

    Ett angrep – minst tre versjoner av hva som skjedde

  3. VERDEN
    Publisert:

    Foran Trumps Syria-angrep: Russerne forventer få bombemålene fra Pentagon for å unngå russiske tap.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Flyselskap innstiller ruter av frykt for missilangrep mot Syria

  5. VERDEN
    Publisert:

    USA nekter å stå bak luftangrep mot militærbase i Syria

  6. VERDEN
    Publisert:

    Mye kan skje og uønskede hendelser kan oppstå. Vil dette eskalere til storkrig?