Verden

De russiske sjefene bestilte medaljer til seg selv. Så sikre var de på suksess i verdensrommet. Nå kan de i stedet havne i fengsel.

MOSKVA (Aftenposten): Kreml har brukt mellom 50 og 80 milliarder kroner på romeventyret. Da satellittene styrtet, ble det bråk.

Slik så det ut da romraketten Sojuz 2.1b ble skutt opp fra Vostotsjnyj-kosmodromen i østlige Sibir 28. november. Om bord var 19 satellitter, en av dem norsk. Noen minutter senere forsvant signalene.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

– I dag skriver vi historie, sa sjefen for russisk romfart da Sojuz-raketten tok av 28. november fra Russland nye port til verdensrommet: Vostotsjnyj-kosmodromen i østlige Sibir.

Det endte med det russiske medier beskriver som «en katastrofe i skyene» for det russiske romfartsbyrået Roskosmos.

Medaljene til deltagerne var bestilt, og straks raketten med 19 satellitter om bord var avfyrt, gratulerte sjefene hverandre.

Så forsvant alle signalene og bråket begynte.

Slik foregår oppvask i Kreml

Russlands statsminister Dimitrij Medvedev og visestatsminister Dmitrij Rogozin var i full konfrontasjon på TV etter romskandalen.

Da fiaskoen var et faktum, fikk visestatsminister Dmitrij Rogozin en kraftig skrape på russisk TV.

– Du er klar over at dette er en meget alvorlig sak, sa statsminister Dmitrij Medvedev og så strengt på Rogozin foran TV-skjermene før han pekte på skaden dette ville påføre Russlands rykte.

Visestatsminister Dmitrij Rogozin svarte med å latterliggjøre Roskosmos:

Han oppsummerte uhellet ved å si at de russiske ingeniørene bommet grovt. Ifølge visestatsministeren ble rakettens bane beregnet ut fra Baikonur i Kasakhstan, og ikke fra den nye, rekorddyre kosmodromen Vostotsjnyj.

– Sjefene i Roskosmos begår systemiske ledelsesfeil, sa Rogozin, og truet med at noen kunne ende i fengsel.

Roskosmos-sjef Igor Komarov har unnskyldt hendelsen med en feil i algoritmene som var umulig å oppdage med eksisterende metoder.

Syv Roskosmos-sjefer har nå fått skriftlige reprimander for ikke å gjøre jobben sin.

– Send dem til Lefortovo-fengselet, krevde rasende russere på sosiale medier. Dette er samme FSB-fengselet i Moskva hvor nordmannen Frode Berg nå har sittet arrestert i over en måned.

Fra før av sitter en rekke statlige sjefer fengslet for underslag ved kosmodromen. De risikerer 14 års fengselsstraff.

At Kreml har brukt 50–80 milliarder kroner på prosjektet og at mye av pengene har havnet i selskapene til Putins rike venner, blir knapt nevnt.

Satellittene som ble skutt opp i romraketten Sojuz-2, endte til slutt i Atlanterhavet, noe som er et stort nederlag for Kremls massive romfartssatsing.

Kan ramme sikkerhet langs norskekysten

Roskosmos-skandalen berører også Norge.

En av de 19 satellittene som gikk tapt, var den nye norske satellitten AISSat-3. Uhellet koster Kystverket 19 millioner kroner.

De to eldste av de fire norske satellittene som overvåker skipstrafikken langs norskekysten, gikk ut på dato i sommer. AISSat 1 og 2 går fortsatt i bane rundt jorden og sender data, men ingen vet når de slutter å virke.

– På sikt kan dette gjøre oss sårbare, sier avdelingsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

For å opprettholde dagens skipsovervåking må Norge ha minst tre satellitter i bane rundt jorden.

Kampen om verdensrommet

«Vårt nye vindu til verdensrommet», sa president Vladimir Putin da han med brask og bram åpnet Vostotsjnyj-kosmodromen i 2016.

Dette var Russlands eneste mislykkede oppskytning i 2017, men av de 24 mislykkede rakettoppskytningene i verden siden 2011, står Russland bak 16.

Romfartsskandalen avdekker imidlertid utfordringer i det russiske samfunnet som er langt mer grunnleggende.

Fra venstre visestatsminister Dmitrij Rogozin, president Vladimir Putin og Roskosmos-sjef Igor Komarov snakker med astronauter ved den internasjonale romstasjonen ISS på Kosmonautenes dag 12. april 2016. 12. april er dagen da Juri Gagarin som første menneske kom ut i verdensrommet i 1961.

Russland største strukturelle problem?

Det statlige gigantselskapet Roskosmos er typisk for de enorme statlige selskapene som dominerer russisk økonomi.

Noen av dem er så mektige at selv Kreml må trå forsiktig.

De store selskapene utgjør hele 79 prosent av Russlands økonomi, i andre i-land utgjør denne typen selskap 42 prosent av økonomien.

I Roskosmos jobber 250.000 mennesker. Lønnen er dobbelt så høy som for russere flest.

– Denne store mengden mennesker klarer ikke å tjene penger, sa Putins rådgiver Andrej Bjelosov på en konferanse i Moskva.

Han antydet at et utfall av skandalen kan bli å åpne for hardere konkurranse om romfartsbudsjettene.

Russland ligger på 45. plass på Global innovation indeks. Dette er høyere enn for ti år siden, men likevel bak land som Malaysia, Tyrkia og Hellas.

Landet scorer høyt på ressurser, menneskelig kapital og forskningsmidler. Men svake politiske institusjoner, byråkrati og korrupt rettssystem gjør at Russland likevel rangeres så vidt over Vietnam når det gjelder innovasjon.

Putins mann beholder jobben

Romfartsskandalen har hittil ikke fått noen politiske følger. Visestatsminister Dmitrij Rogozin med ansvar for romfart er en sentral støttespiller i Putins indre krets.

President Vladimir Putin på tur med visestatsminister Dmitrij Rogozin i Moskva 14. desember. Nå er det oppvask i Kreml etter flere skandaler i russisk romfart til tross for store investeringer.

Rogozin overlevde også en skandale i fjor da det ble kjent at hans søkkrike sønn fikk toppjobber i rekordfart i selskaper som faren har politisk ansvarlig for.

Flere russiske samfunnskritikere har pekt på at i dagens Russland er lojalitet en viktigere egenskap enn dyktighet.

Andre viser til at budsjettene krymper mens Kremls ambisjoner er like høye. I tillegg øker byråkratiet, for eksempel i form av flere inspeksjoner.

Skal Norge velge India, Russland, USA eller Kina?

Oppvasken etter satellittskandalen som pågår i Russland kan få avgjørende betydning for om Norge på nytt velger å kjøpe russiske romfartstjenester.

– Dette er en risikofylt bransje. Til nå har de russiske Sojuz-rakettene vært blant de aller sikreste, sier seniorrådgiver Jon Harr ved Norsk Romsenter.

Russland er konkurransedyktige på pris, særlig for små satellitter.

– Vi klarer ikke få opp en ny satellitt før tidligst i 2019, sier Harr. Da står valget mellom både europeiske, amerikanske, russiske eller indiske raketter.

Les mer om

  1. Norsk Romsenter
  2. Russland
  3. Romfart
  4. Teknologi