Pakistan har erklært storkrig mot terroristene. Men vinner de?

Det er laber motstand mot ekstremistiske bevegelser i Pakistan. Ni prosent har en positiv holdning til terroristorganisasjonen Den islamske staten (IS).

Disse pakistanske mennene ble i desember arrestert mistenkt for å starte en gruppe knyttet til Den islamske staten (IS). Pakistanere flest uttrykker imidlertid ingen sterk motstand mot IS.

Over 5000 personer ble pågrepet i Pakistan etter søndagens terrorangrep, men de fleste ble raskt løslatt.

Tirsdag var 216 fortsatt i varetekt og under etterforskning. Angrepet i Lahore 1. påskedag, der over 70 ble drept, tolkes av enkelte som tegn på at Pakistans krig mot terroristene er en suksess. Andre mener fiasko er mer beskrivende.

Siden angrepet på en skole i 2014 har pakistanske myndigheter erklært storkrig mot terroristene. Her er fire spørsmål og svar om hvordan dette går.

Mer om angrepet søndag i Lahore:

Les også

Her lekte barn i går. I dag er tragedien total. 29 av 72 drepte er barn.

1. Vinner Pakistan kampen mot terroristene?

— En ytterposisjon er at de lykkes godt. De som mener dette, sier det det skjedde en holdningsendring etter angrepet på en skole i Peshawar i 2014 der 150 ble drept. Dette ble en vendepunkt for viljen til et krafttak mot ekstremistene, og innsatsen ble intensivert i stammeområdene.

Siden har man sett flere terroraksjoner, men det er, sies det, et tegn på at man lykkes når ekstremistene må ty til terror.

Det andre ytterpunktet er at myndighetene, om de ærlig skulle ønske det, ikke er i stand til å bekjempe terroristene.

Disse sier at terror har betydelig oppslutning i deler av befolkningen og lykkes med å skremme andre deler av befolkningen. De mener en seier er utenkelig så lenge sterke myndighetskrefter står i ledtog med radikale grupperinger. Det er ikke lett å være skråsikker på hvor mellom disse ytterpunktene sannheten ligger, sier Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning – PRIO.

Affafa mistet sine foreldre og en søster i bombeangrepet søndag.

2. Har myndighetene sett gjennom fingrene med Taliban?

Harpviken sier det ikke er noen tvil om at Pakistan har «et betydelig problem» med radikale grupperinger.

— En grunn er at landets egen etterretning og politikere har sett dette som et av flere instrumenter å ha i bakhånd i striden med nabolandet India. Gruppene har imidlertid utviklet seg til å bli et Frankenstein-monster. Det er heller ikke lett å se for seg grunnleggende endringer som beretter om en ny æra i dette. Populært sies det at Pakistan er et militærvesen med et land, ikke et land med et militærvesen, sier Harpviken.

Les Aftenpostens kommentar:

Les også

Pakistan er en farlig tragedie | Frank Rossavik

Ytterliggående islamistiske demonstranter har preget Pakistans hovedstad Islamabad de siste dagene. Streng håndhevelse av sharia - islamsk lovgivning - er blant kravene.
  1. Støtter pakistanere terroristene?Det er usikkert hvor sterk støtte landets Taliban-grupperinger har, men relativt sett er forståelsen for ytterliggående islamister stor i Pakistan.

I en spørreundersøkelse Pew Research gjorde i fjor, var det bare 28 prosent av pakistanerne som var negative til den militante ekstremistgruppen som kaller seg Den islamske staten (IS).

I andre muslimskdominerte land i undersøkelsen var motstanden langt høyere. Én av 11 pakistanere hadde tvert imot et positivt syn på IS.

— Generelt er det ingen tvil om at det er en betydelig akspept for radikale grupperinger. I demokratiske valg har likevel partier med slike synspunkter gjort det dårlig, sier Harpviken.

Han viser til at undervisningen både ved de religiøse koranskolene og pensum i offentlig undervisning bidrar til å bygge opp under grunnleggende intolerante holdninger.

— De som tiltrekkes av ekstreme grupper har ikke nødvendigvis bakgrunn fra de religiøse skolene, sier han.

Samtidig som myndighetene erklærte krig mot terroristene, demonstrerte tusener av ytterliggående islamister i hovedstaden Islamabad blant annet med krav om streng håndhevelse av sharia – islamsk lov.

Samlet seg ved ambassaden:

Les også

Norskpakistanere: - Orker ikke å tenke på hvordan barna har hatt det

Familien til en av de drepte i søndagens terrorangrep i Lahore sørger under gravferden.
  1. Vil ugjerningen 1. påskedag endre noe?— Dette var en spektakulær aksjon, og den fant sted i en offentlig park. Dette kan gjøre at folk identifiserer seg med ofrene og føre til motstand. På den annen side var aksjonen rettet mot en kristen minoritet, og den føyer seg dermed inn i en vanlig sekterisk dimensjon i pakistansk terrorisme. Dette kan gjøre at motstanden ikke er like sterk. Spektakulære terrorhandlinger er blitt rutine i Pakistan, og jeg er dessverre ikke sikker på at dette er sjokkende nok til at skaper en reaksjon og en ny kraftinnsats mot terrorisme, sier Harpviken.
  • **Les mer om Pakistans tvetydige forhold til terrorismen og det betente forholdet til rivalen India:
Les også

«Pakistan halter alltid videre»

**
Statsminister Nawaz Sharif holdt mandag en følelsesladet tale på TV.

— Jeg er her for å fornye løftet om at vi holder telling med hver eneste dråpe blod fra våre martyrer. Gjelden skal inndrives, og vi hviler ikke før den er betalt, sa han.

Andre kilder opplyste om at det vil bli iverksatt en storaksjon mot terrorister og deres medhjelpere i Punjab-provinsen, der Lahore er administrasjonssenter.